Common Sense Oncology: Hvor mye sunn fornuft viser onkologer i Norge?
Meetali Kakad, LIS, Akershus universitetssykehus Onkonytt har intervjuet to av gründerne av Common Sense Oncology (CSO), en grasrotbevegelse som er etablert innenfor onkologi, for å høre om arbeidet og om hvordan norske onkologer kan involveres. Politikerne vil at Norge skal være best i verden innenfor kreft. Men hva betyr det å være best? Ifølge regjeringens ferske kreftstrategi ...
Kreftregisterets rolle i forskning om HPV-vaksinene Gardasil og Gardasil9
Thea E. Hetland Falkenthal, Forsker og onkolog, Kreftregisteret Som et av de eldste nasjonale kreftregistre i verden, kombinert med det unike personnummersystemet vi har i Norden, er Kreftregisterets materiale særdeles godt egnet til forskning, også i et internasjonalt perspektiv. Gjennom dette fortrinnet har Kreftregisteret i over 20 år samarbeidet med de andre nordiske landene og ...
![Figur 4. Prinsippskisse for pankreatoduodenektomi ad modum Whipple: reseksjon av blå strukturer (venstre), og anatomisk rekonstruksjon med anastomoser (høyre). [Kilde: Wikimedia Commons, gjenbrukt som del av “open knowledge”-prosjekt av Cancer Research UK. Lisens: CC BY-SA 4.0].](https://onkonytt.no/wp-content/uploads/2024/10/Figur-4-700x495.png)
Pasientsentrert og persontilpasset behandling av pankreaskreft anno 2024, og fremover
Arne Westgaard, Onkolog 1,2 Olav Faisal Dajani, Onkolog 1,2 1) Seksjon for gastrointestinal onkologi, Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus 2) European Palliative Care Research Centre (PRC), Avdeling for kreftbehandling ved Oslo universitetssykehus og Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo Pankreaskreft Nettverk Norge (PKNN) får stadig spørsmål fra pårørende og pasienter som det kanskje ...
Kreft og venøs trombose
Anders Erik Astrup Dahm, Hematolog, overlege og førsteamanuensis ved Akershus universitetssykehus og Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo Forekomsten av venøs trombose hos kreftpasienter varierer fra 2-20% per år (1). Til sammenlikning er forekomsten i den alminnelige norske befolkningen ca. 2/1000 per år. Det er derfor meningsfullt å vurdere tromboseprofylakse hos alle kreftpasienter. Tromboseprofylakse Padua skår er ...
Rapport fra det første året med CAR T-celle terapi ved Radiumhospitalet
Marianne Brodtkorb, Overlege, Avdeling for kreftbehandling Oslo Universitetssykehus Bente Loftum Wold, Overlege, Avdeling for kreftbehandling Oslo Universitetssykehus Alexander Fosså, Overlege, Avdeling for kreftbehandling Oslo Universitetssykehus Macarena Irarrazabal, Sykepleier, Avd for kreftbehandling A8, Koordinator for HMAS og CAR T Ingunn Holumsnes Sandven, Sykepleier, Avd for kreftbehandling A8, Koordinator for HMAS og CAR T Jon Riise, Overlege, Avdeling for kreftbehandling Oslo Universitetssykehus Den 18. oktober 2022 besluttet Nye Metoder at behandling ...
Cellegift hjemme til ungdom og unge voksne med sarkom
Hilde Bøgseth, Kreftsykepleier med koordinerende ansvar for ungdom. Avdeling for Kreftbehandling, Oslo Universitetssykehus Ingunn H. Sandven, Kreftsykepleier, Quality manager. Avdeling for Kreftbehandling Oslo Universitetssykehus Ivar Hompland, Overlege og seksjonsleder Sarkomonkologi. Avdeling for Kreftbehandling, Oslo Universitetssykehus Pasientdrevet utvikling På sengepost A8 ved Radiumhospitalet møter vi unge pasienter med alvorlig kreftsykdom. I lange behandlingsløp blir vi godt kjent og vi er privilegerte som får innblikk ...
Systembehandling som ledd i multimodal behandling av hepatocellulært karsinom (HCC) i Norge anno 2023
Arne Westgaard. Seksjon for mage- og tarmkreft, Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus Olav Faisal Dajani. Seksjon for mage- og tarmkreft, Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus. Seksjon for lindrende behandling, Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus Insidens og mortalitet av leverkreft øker i Vesten og globalt. Ofte oppstår leverkreft på bakgrunn av levercirrhose, som i seg selv har høy dødelighet ...
Framskriving av kapasitetsbehovet for stråleterapi i HSØ
Jan Rødal. Avdelingsleder. Avdeling for medisinsk fysikk, Oslo universitetssykehus Estimering av framtidig stråleterapibehov er en usikker øvelse. Kapasitetsbehovet påvirkes av flere faktorer, hvor de viktigste er demografi- og insidensutvikling, teknologiske muligheter og endringer i behandlingsstrategier. Figur 1 viser bruken av stråleterapi i Helse Sør-Øst (HSØ) de siste 15 årene. Antall behandlingsserier og nye stråleterapipasienter viser en jevn ...
Kurativ strålebehandling av øvre GI kreft
Mari Fjørtoft Ystgaard, Overlege. Avdeling for Kreftbehandling OUS, GI-seksjonen Introduksjon Kreft i spiserør og magesekk er begge alvorlige sykdommer med dårlig prognose. Prognosen har dog bedret seg de siste 10 årene, mye grunnet økende bruk av multimodal behandling. Dette innebærer strålebehandling, kjemoterapi, kirurgi og nylig også immunterapi. Her vil jeg gi en kort oversikt over stråleterapiens plass ...
Er transfusjon eller erytropoiese-stimulerende medikamenter indisert ved anemi ved radikal strålebehandling?
Introduksjon Korreksjon av anemi hos kreftpasienter under radikal strålebehandling har i lengre tid blitt foreslått som et aktuelt behandlingsalternativ for å forbedre strålerespons og overlevelse. Slik situasjonen er i dag, varierer transfusjonspraksis til dels betydelig mellom ulike behandlingsmiljøer. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan anemi påvirker utfallet hos pasienter som gjennomgår kurativ strålebehandling og ...