OnkoNytt
Fysisk aktiv under kreftbehandling – ­FAKT-studien.

Av Ingunn Hatlevoll, overlege i onkologi, St. Olavs hospital Adjuvant kjemoterapi tilbys etter operasjon for flere krefttyper, også kolorektalkreft. Slik ­behandling medfører bivirkninger i ulik grad. Metaanalyser av randomiserte studier viser at fysisk trening både under og etter behandling for kreft påvirker muskelstyrke, aerob kapasitet, livskvalitet og trøtthet (fatigue) i positiv retning. Fortsatt mangler vi kunnskap ...

Figur 1. Studiedesign
Ultralydforsterket opptak av kjemoterapi hos kreftpasienter

Av Margrete Haram, overlege i radiologi ved St. Olavs hospital, og stipendiat ved Institutt for klinisk og molekylær medisin (NTNU) En velkjent utfordring ved kreftbehandling er lavt opptak av kjemoterapi i tumorvev.  For å oppnå en tilstrekkelig dose i tumor utsettes også kroppens friske celler for store mengder kjemoterapi.  Bivirkninger begrenser dose- og behandlingsintensitet.  Forskere ...

Figur 2. Teknologiske og biologiske fremskritt for bedre tilpasset stråleterapi
Regionalt forskningsnettverk i stråleterapi

Heidi Lyng, forsker ved Seksjon for strålingsbiologi, Institutt for kreftforskning, OUS. På vegne av nettverket. Omlag halvparten av alle kreftpasienter får stråleterapi, og behandlingsformen har stor betydning både i kurativ og palliativ sammenheng. På tross av mange pasienter i Helse Sør-Øst har det vært lite fokus på forskning og utdanning i stråleterapi. Feltet er i rivende ...

Judah Folkman
Judah Folkman og jakten på tumor-angiogenesen

Av Erlend Tenden Øverbø, konst.overlege, OUS På 1980-tallet var man kommet langt i forskningen på kjemoterapi og man hadde et arsenal av medikamenter til onkologenes disposisjon. Problemet var bivirkningene, i og med at kjemoterapi ikke ser forskjell på malignt- og normalt vev. Mer ”målrettet behandling” var nødvendig. Utover 1980 og 1990-tallet utviklet man såkalt ”targeted ...

Figur 1. Immunogen celledød. Cytotoksisk celleskade gjennom til dømes oxaliplatin (1) fører til utslepp av tumorantigen frå døyande tumorceller (2). Desse antigena blir tekne opp av dendrittiske celler (3) og presenterte for cytotoksiske T-celler (4), som blir aktiverte. Dette resulterer i klonal proliferasjon av aktuelle T-cellepopulasjonar (5), som i prinsippet kan gå til åtak på systemiske tumormanifestasjonar (6).
Ny studie ved metastatisk colorectal cancer (mCRC): METIMMOX: Colorectal Cancer METastasis – Shaping Anti-Tumor IMMunity by OXaliplatin

Av Anne Hansen Ree, overlege ved Avdeling for onkologi, Akershus universitetssykehus og professor ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo Kontakt: a.h.ree@medisin.uio.no Samandrag Omtrent halvparten av CRC-pasientar opplever systemisk sjukdomsdisseminasjon, og dei fleste er da ikkje lenger i kurativ setting. Data frå våre eigne tidlegare studiar tyder på at oxaliplatin i FLOX-regimet, i tillegg ...

Figur 1: Skjematisk illustrasjon av nanopartiklene som inneholder cellegift, og som danner små mikrobobler med gass. Nanopartiklene er ca 150 nm i diameter, og mikroboblene ca 2-3 µm.
Ultralyd-mediert levering av nanomedisin – med bedre behandling av kreft og sykdommer i hjernen som mål

Av Sofie Snipstad, sivilingeniør, Postdoc, Institutt for fysikk, NTNU Forsker, SINTEF Bioteknologi og nanomedisin Tradisjonell kreftbehandling Til tross for store fremskritt innen kreftforskning de siste tiårene, er kreft fortsatt en ledende dødsårsak og en tredjedel av alle nordmenn vil oppleve å bli kreftsyke. En utfordring i behandling med cellegift er at cellegiften sprer seg til ...

Figur 1. Oversikt over prosjektet «Brain Metastases in Norway – Improved Classification and Treatment» med delprosjekter
«Hjernemetastaser i Norge» – presentasjon av et flersidig forskningsprosjekt

Av Olav Erich Yri og Marianne Lislerud Smebye, Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus Å få påvist hjernemetastaser oppleves ofte som en svært dramatisk hendelse for kreftpasienter. For behandlende lege kan det være utfordrende å velge hvilken behandling som bør gis. Internasjonale behandlingsanbefalinger for hjernemetastaser er til dels vage og basert på relativt få studier av ...

Figur 3: Modell av verdens første lineærakselerator. Modellen er en tro kopi av original­apparatet. Den ble bygget på Radiumhospitalet i 1985 under ledelse av Rolf Widerøe
Rolf Widerøe: ”Ringenes herre”

Av Jan Folkvard Evensen, Spesialist i onkologi, tidligere overlege ved Kreftklinikken Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet Rolf Widerøe var ingeniøren som fant opp prinsippet for betatronen og ­protonsynkrotronen. Han var den første som fikk en lineærakselerator til å fungere, basert på konseptet til den svenske fysiker G.A. Ising. Moderne stråle­behandling kunne ikke la seg gjøre uten Widerøes ...

Bilde 4: UCLA/Womans Cancer Research program er fremdeles aktivt: Dr Dennis Slamon til venstre, skuespiller Halle Berry i midten.
Trastuzumab – historien bak. Og kosmetikkbransjens hjelpende hånd

Av Erlend Tenden Øverbø, Lege i spesialisering i onkologi, Radiumhospitalet, Oslo universitetssykehus Forskning på kjemoterapi ebbet av utover 1980-tallet. Allerede da var tanken om at årsaken til kreftutvikling lå i cellenes gener godt kjent. Det var også en kjent hypotese at dersom man klarte å angripe kreftcellene mer målrettet, kunne man hindre kjemoterapiens ”blinde angrep” ...

Kong Olav Vs kreftforskningspris. Kreftforskningsprisen 2016 til Kjetil Taskén

Av Øyvind Rolland. Foto: Nicki Twang. Gjengis med tillatelse fra Kreftforeningen «Gå hjem og tenk deg om, og kom bare tilbake hvis du er helt sikker på at det er dette du vil». Slik avslutter gjerne Kjetil Taskén samtalen med en ung forsker som søker jobb i en av hans forskningsgrupper.  – Jeg selger inn prosjektet ...