Helsebringende kjernefysikk
Om ett par tre år åpnes to protonsentre i Norge, ett i Bergen og ett i Oslo. Uten å være spesialist i nukleærmedisin tillater jeg meg å si noen ord om medisinsk nytteverdi av kjernefysikk. Med det håper jeg å formidle hvor viktig fysikk er for vårt fag, i både diagnostikk og terapi, og ikke ...
Tumor-assosiert inflammasjon – når hot ikke nødvendigvis er godt
Helt siden Rudolf Virchow i forrige århundre observerte infiltrerende immunceller i biopsier fra kreftsvulster, har man kjent til assosiasjonen mellom inflammasjon og cancer. I nyere tid er tumor-assosiert inflammasjon et akseptert «hallmark of cancer» hvilket understreker den fundamentale rollen immunsystemet spiller for kreftsykdommers utvikling og forløp. ANNE HELENE KØSTNER, Overlege og stipendiat, Senter for kreftbehandling, ...
Performance status (PS) – en velfungerende 73-åring
I onkologi går gammelt og nytt hånd i hånd. Avanserte molekylære analyser av tumorvev og sofistikerte bildeundersøkelser som høyoppløselig MR eller PET-CT med ulike tracere er i mange tilfeller del av standard utredning. Samtidig vurderes en av de viktigste faktorene for prognose og valg av behandling, pasientens funksjonsnivå og generelle allmenntilstand, med verktøy utviklet for ...
Nasjonalt screeningprogram for tarmkreft fra 2021
De første invitasjonene i Tarmscreeningprogrammet blir etter planen sendt ut mot slutten av 2021. Innen utgangen av 2024 skal programmet være landsdekkende. Kolorektalkreft er den nest hyppigste kreftformen i Norge. Årlig får om lag 4400 nordmenn diagnosen, og rundt 1600 dør årlig av tarmkreft. I løpet av de siste 70 årene har tarmkreftforekomsten nesten 3-doblet ...
Genanalyser av kreftsvulster – Hvem? Hva? Hvordan?
Patologenes vurdering av svulstvevet er en svært viktig brikke i utredning og oppfølging av kreftpasienter, og faget har gjennom de siste tiårene i økende grad integrert morfologi (dvs. makro- og mikroskopisk undersøkelse) med informasjon fremskaffet ved molekylære analyser. Først ute var elektronmikroskopi, tett etterfulgt av immunhistokjemiske teknikker og fluorescensundersøkelser. Parallelt begynte man å se behovet ...
Protonbehandling; muligheter og utfordringer
Taran Paulsen Hellebust. Fysiker, Oslo Universitetssykehus, Radiumhospitalet Om fire til fem år vil protonbehandling være etablert som et behandlingstilbud i Norge. Hva skiller denne strålebehandlingen fra tradisjonell strålebehandling, hvilke muligheter har vi og hvilke tekniske/fysikalske utfordringer står vi ovenfor når denne behandlingen skal implementeres? Bragg peak og SOBP Det har skjedd en rivende utvikling innen ...
Gentesting for arvelig kreft anno 2018
Av Hildegunn Høberg-Vetti, overlege og leder av Regionalt kompetansesenter for arvelig kreft Helse Vest, Haukeland universitetssjukehus og Lars Fredrik Engebretsen, overlege ved Avdeling for medisinsk genetikk, St. Olavs Hospital Innledning Arvelig kreft kan defineres som kreftsykdom som er forårsaket av en nedarvet genfeil i et kreftgen med høy penetrans, dvs. at de fleste med genfeilen ...
Sirkulerende tumor-DNA: Kommer snart til en patolog nær deg
Av Even Holth Rustad, PhD-stipendiat ved Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU, og Research Fellow, Myeloma Service, Memorial Sloan Kettering Cancer Center Fritt DNA i blodet har gitt oss non-invasiv fosterdiagnostikk og er på full fart inn i onkologien. Er ”flytende biopsier” bare noe forskerne har det gøy med, eller en ny biomarkør som ...
Bruk av avanserte MR-teknikker for forbedret responsevaluering og behandling av pasienter med hjernekreft
Line Brennhaug Nilsen og Kyrre Eeg Emblem. Avdeling for Diagnostisk Fysikk, Oslo Universitetssykehus Magnetisk resonans (MR)-avbildning har i dag en sentral rolle innen diagnostisering, behandling og oppfølging av de fleste kreftformer, deriblant hjernekreft. I tillegg til å gi svært god framstilling av tumorvevets utbredelse, kan mer avanserte MR-teknikker også brukes til å måle fysiologiske egenskaper ...
Om partikler, antipartikler og Positron EmisjonsTomografi (PET)
Av Jan Folkvard Evensen, Spesialist i onkologi, tidligere overlege ved Kreftklinikken Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet Et av de større gjennombrudd i fysikken var oppdagelsen av elektronet i 1897. Ved nøyaktige å måle hvordan katodestråler ble avbøyd i elektriske og magnetiske felt kunne JJ Thomson (1856-1940) bestemme forholdet mellom katodestrålenes elektriske ladning (e) og masse (m). Forholdet ...