Ekspertpanelet, ikke-etablert behandling og forsvarlig helsehjelp
Halfdan Sørbye. Overlege, avdeling for Kreftbehandling, Haukeland Universitetssykehus, professor ved Universitetet i Bergen. Leder, ekspertpanelet Ekspertpanelet erfarer at råd om ikke-etablert behandling i økende grad ikke følges av helseforetakene, mye nok grunnet i sykehusene sin forverrede økonomi. I en nylig sak gjengitt i Aftenposten avslo helseforetak og statsforvalter å følge rådet om å videreføre en meget effektiv behandling ...
Cellegift hjemme til ungdom og unge voksne med sarkom
Hilde Bøgseth, Kreftsykepleier med koordinerende ansvar for ungdom. Avdeling for Kreftbehandling, Oslo Universitetssykehus Ingunn H. Sandven, Kreftsykepleier, Quality manager. Avdeling for Kreftbehandling Oslo Universitetssykehus Ivar Hompland, Overlege og seksjonsleder Sarkomonkologi. Avdeling for Kreftbehandling, Oslo Universitetssykehus Pasientdrevet utvikling På sengepost A8 ved Radiumhospitalet møter vi unge pasienter med alvorlig kreftsykdom. I lange behandlingsløp blir vi godt kjent og vi er privilegerte som får innblikk ...
Systembehandling som ledd i multimodal behandling av hepatocellulært karsinom (HCC) i Norge anno 2023
Arne Westgaard. Seksjon for mage- og tarmkreft, Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus Olav Faisal Dajani. Seksjon for mage- og tarmkreft, Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus. Seksjon for lindrende behandling, Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus Insidens og mortalitet av leverkreft øker i Vesten og globalt. Ofte oppstår leverkreft på bakgrunn av levercirrhose, som i seg selv har høy dødelighet ...
Framskriving av kapasitetsbehovet for stråleterapi i HSØ
Jan Rødal. Avdelingsleder. Avdeling for medisinsk fysikk, Oslo universitetssykehus Estimering av framtidig stråleterapibehov er en usikker øvelse. Kapasitetsbehovet påvirkes av flere faktorer, hvor de viktigste er demografi- og insidensutvikling, teknologiske muligheter og endringer i behandlingsstrategier. Figur 1 viser bruken av stråleterapi i Helse Sør-Øst (HSØ) de siste 15 årene. Antall behandlingsserier og nye stråleterapipasienter viser en jevn ...
Kurativ strålebehandling av øvre GI kreft
Mari Fjørtoft Ystgaard, Overlege. Avdeling for Kreftbehandling OUS, GI-seksjonen Introduksjon Kreft i spiserør og magesekk er begge alvorlige sykdommer med dårlig prognose. Prognosen har dog bedret seg de siste 10 årene, mye grunnet økende bruk av multimodal behandling. Dette innebærer strålebehandling, kjemoterapi, kirurgi og nylig også immunterapi. Her vil jeg gi en kort oversikt over stråleterapiens plass ...
Er transfusjon eller erytropoiese-stimulerende medikamenter indisert ved anemi ved radikal strålebehandling?
Introduksjon Korreksjon av anemi hos kreftpasienter under radikal strålebehandling har i lengre tid blitt foreslått som et aktuelt behandlingsalternativ for å forbedre strålerespons og overlevelse. Slik situasjonen er i dag, varierer transfusjonspraksis til dels betydelig mellom ulike behandlingsmiljøer. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan anemi påvirker utfallet hos pasienter som gjennomgår kurativ strålebehandling og ...
Seksuell helse etter kreft
Randi Gjessing, Spesialsykepleier i onkologi. Spesialist i sexologisk rådgivning NACS, Kreftseksjonen Bærum sykehus ”All kreft griper så dypt inn i vår selvbevissthet og personlighet at det vil få konsekvenser for vår seksuelle helse”. Disse ordene var avdøde psykiater Berthold Grünfelds, og jeg støtter dette utsagnet. Jeg er kreftsykepleier, og har jobbet i onkologien siden jeg var ...
Høy nevrotisisme – beskrivelse, følger og håndtering
Høy nevrotisisme preger personligheten til 9-16 prosent av befolkningen. Denne psykiske sårbarheten øker risikoen for en rekke kreftrelaterte problemer. Screening for høy nevrotisisme er enkelt og kan gi nyttig viten om kreftpasienter. Men bør slik viten eventuelt formidles til pasientene? Alv A. Dahl, Psykiater, pensjonert forsker I 20 år har jeg prøvd å få onkologer til å ...
Kognitiv dysfunksjon hos livmorhalskreftoverlevere – kan kognitiv remediering være løsningen på «chemobrain»?
Dette doktorgradsprosjektet er et samarbeid mellom Avdeling for gynekologisk kreft og Avdeling for kreftbehandling ved Oslo universitetssykehus og Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Prosjektet gjennomføres takket være en generøs donasjon fra Jan-Kåre Heiberg og Marthe Vildåsen samt tildelingen av Brambanis kreftforskningsstipend på Onkologisk forum i november 2022. ELISABETH WANG AREKLETT, PhD-kandidat/konstituert overlege, Seksjon for ...
Immunterapi kan fungere for tarmkreftpasienter uten kjent biomarkør
Tykk- og endetarmskreft var med sine 4550 nye tilfeller i 2021 den nest hyppigste kreftformen i Norge (kreftregisteret.no). Norge er i tillegg i verdenstoppen for insidens av tarmkreft (GLOBOCAN), og på tross av screening og folkehelsetiltak øker insidensen, spesielt blant yngre og kvinner.(1) SEBASTIAN MELTZER, Lege i spesialisering, Ph.D. og postdoktor Kreftavdelingen, Ahus MIKROSATELLITT INSTABIL ...