OnkoNytt
Figur 1: Global forekomst av tarmkreft hos yngre i 2022, aldersjustert insidensrate (data fra GLOBOCAN)
Tarmkreft blant unge – Norge på verdenstoppen Ung Tarmkreft-senter ved Akershus universitetssykehus (Ahus)

Anne Hansen Ree, Professor, Universitetet i Oslo, Overlege, Avdeling for onkologi, Akershus universitetssykehus Sebastian Meltzer, Postdoktor og LIS, Avdeling for onkologi, Akershus universitetssykehus Forekomsten av tarmkreft hos personer under 50 år har økt dramatisk de siste 30 årene. Norge ­ligger nå på tredjeplass i verden, forbigått kun av Australia og USA1 (Figur 1). Til tross ...

Christopher Booth (venstre) og Dario Trapani (høyre)
Common Sense Oncology: Hvor mye sunn fornuft viser onkologer i Norge?

Meetali Kakad, LIS, Akershus universitetssykehus Onkonytt har intervjuet to av gründerne av Common Sense Oncology (CSO), en grasrotbevegelse som er etablert innenfor onkologi, for å høre om arbeidet og om hvordan norske onkologer kan involveres. Politikerne vil at Norge skal være best i verden innenfor kreft. Men hva betyr det å være best? Ifølge regjeringens ferske kreftstrategi ...

Figur 2: Pasientflyt i MATRIX-RARE. I de fleste tilfeller vil pasienten først signere et screeningsamtykke, hvorpå det gjøres sekvensering av tumor med TSO500. Funnene diskuteres ved et molekylært MDT-møte og pasienten kan basert på dette eventuelt tilbys behandling med studiemedikament. Ved kjent mutasjon så kan behandling startes allerede før gjennomføring av sekvensering.
MATRIX-RARE – persontilpasset behandling i første linje ved sjeldne kreftformer med dårlig prognose

Åsa Öjlert, Onkolog, Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus Bakgrunn Prediktive biomarkører brukes i valg av behandling ved stadig flere kreftformer(1). Målrettet behandling basert på disse kan bedre pasientens prognose, samtidig som behandling med liten sannsynlighet for effekt kan unngås. IMPRESS-Norway er en nasjonal studie der pasienter som ikke har flere behandlingslinjer igjen tilbys molekylær screening ...

Kan vi lære noe av NORWAIT studien?

Olav Dahl,  Pensjonert onkolog og professor, Klinisk institutt 2, Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen. Mediedebatten om NORWAIT studien har hittil satt søkelys på formelle feil ved gjennomføringen. Det trengs en dypere analyse av prognostiske faktorer som sannsynligvis kan forklare resultatene når det gjelder fjernspredningen ved lokalavansert endetarmskreft.  Norwait studien [1] er omtalt som «Norges ...

Figur 2. Håndtegnet portrett av «Doctus» Nils Svenungsen ved Bjørn Seltveit, Raulandstronda, omkring 1835. Fra glassplatekopi i 1942 av skissebok i Telemark museum 1, note 4. Uretusjert fotokopi tidligere publisert i 1973 1.
«Doctus» Niels Svenungsen om «Aath» og «Kræft» i Øvre Vest-Telemark 1812-21

Odd R. Schibsted Monge, Onkolog, Fana, Bergen, o.monge@online.no Medisinstudent gjenoppdaget 200 år gammelt norsk ord for kreft for 50 år siden.  I 1821 i eller ved Rauland kirke, nord i Øvre Vest-Telemark, overleverte skolelærer og hjelpevaksinatør Nils Sveinungson Gjuvstaul (1779-1847) manuskriptet «Det Norske Fjeldsprog» (Figur 1) til biskop Christian Sørensen (1765-1845) i Kristiansand stift 1. Biskopen ...

Figur 6: Odd Hassel på frimerke utgitt i 2004. På frimerket er antydet arbeidet som ble fremhevet i nobelpris-nominasjonen: Løsningen av sykloheksanproblemet og konformasjonsbegrepet.
Norske nobelprisvinnere Matematisk/Naturvitenskapelig klasse 2: Odd Hassel

Jan Folkvard Evensen, Onkolog, Nesodden, jan.f.evensen@gmail.com Som en avrunding på mine tidligere fysikk/kjemi inspirerte innlegg i Onkonytt kunne jeg tenke meg å si noen ord om norske Nobelpris vinnere, matematisk-naturvitenskaplig klasse: Lars Onsager (1903-1976), Odd Hassel (1897-1981) og Ivar Giæver (1929). Onsager og Hassel fikk Nobelprisen i kjemi i hhv. 1968 og 1969. Giæver fikk Nobelprisen ...

Figur 4: Frimerke med Lars Onsager utgitt i 2003. På frimerket er antydet begge de arbeidene som ble fremhevet i nobelpris-nominasjonene. Løsningen av den todimensjonale Ising modellen, representert ved et kvadratisk gitter av magnetiske momenter, og teorien for irreversible prosesser symbolisert ved Onsagers resiprositetsrelasjon L ij = L ji
Norske nobelprisvinnere Matematisk/Naturvitenskapelig klasse 1: Lars Onsager

Jan Folkvard Evensen, Onkolog, Nesodden, jan.f.evensen@gmail.com Som en avrunding på mine tidligere fysikk/kjemi inspirerte innlegg i Onkonytt kunne jeg tenke meg å si noen ord om norske Nobelpris vinnere, matematisk- naturvitenskaplig klasse: Lars Onsager (1903-1976), Odd Hassel (1897-1981) og Ivar Giæver (1929). Onsager og Hassel fikk Nobelprisen i kjemi i hhv. 1968 og 1969. Giæver fikk ...

Figur 1. Studiedesign for langtidsoppfølging av Gardasil9-vaksinen. Forkortelser: 9vHPV: 9-valent HPV vaccine (Gardasil9), qHPV vaccine: firevalent HPV-vaksine (Gardasil). LTFU: Long Term Follow Up.
Kreftregisterets rolle i forskning om HPV-vaksinene Gardasil og Gardasil9

Thea E. Hetland Falkenthal, Forsker og onkolog, Kreftregisteret Som et av de eldste nasjonale kreftregistre i verden, kombinert med det unike personnummersystemet vi har i Norden, er Kreftregisterets materiale sær­deles godt egnet til forskning, også i et internasjonalt perspektiv. Gjennom dette fortrinnet har Kreftregisteret i over 20 år samarbeidet med de andre nordiske ­landene og ...

Figur 4. Prinsippskisse for pankreatoduodenektomi ad modum Whipple: reseksjon av blå strukturer (venstre), og anatomisk rekonstruksjon med anastomoser (høyre). [Kilde: Wikimedia Commons, gjenbrukt som del av “open knowledge”-prosjekt av Cancer Research UK. Lisens: CC BY-SA 4.0].
Pasientsentrert og persontilpasset behandling av pankreaskreft anno 2024, og fremover

Arne Westgaard, Onkolog 1,2 Olav Faisal Dajani, Onkolog  1,2 1) Seksjon for gastrointestinal ­onkologi, Avdeling for kreft­behandling, Oslo universitetssykehus 2) European Palliative Care Research Centre (PRC), Avdeling for kreft­behandling ved Oslo universitets­sykehus og Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo Pankreaskreft Nettverk Norge (PKNN) får stadig spørsmål fra pårørende og pasienter som det kanskje ...

Figur 1. Løkmodellen for smerte.
Den biopsykososiale modellen og smerteforståelse

Alv A. Dahl, Psykiater, pensjonert forsker Det er snart 50 år siden George L. Engel introduserte den biopsykososiale sykdomsmodellen. Hva har skjedd med den frem til i dag, og er den fortsatt aktuell? Dagens versjon illustreres med forståelsen av smerte og smertebehandling hos kreftpasienter. Bakgrunnen George L. Engel (1913-1999) var en amerikansk indremedisiner og psykoanalytiker ved ...