Ablativ strålebehandling ved prostatacancer og radiobiologiske betraktninger
BAKGRUNN Strålebehandling har spilt en sentral rolle som standardterapi for menn med lokalisert prostatakreft i en årrekke. Tekniske forbedringer i avsettingen av stråling har bidratt til økt presisjon av behandlingen. Likevel, i motsetning til økt anvendelse av prostatektomi særlig etter innføring av robot-assistert operasjon for menn med prognostisk høyrisiko sykdom (1), viser tall fra Nasjonalt ...
Klinisk kunnskap og forbedringskunnskap – som hånd i hanske?
Plutselig, nærmest over den kjølige marsnatten, måtte vi endre radikalt måten vi omgås, jobber og drifter arbeidet vårt for å møte en ny utfordring i Sars-COV2-viruset. Timevis med fysiske møter, både mellom pasienter og kolleger ble endret eller fjernet – og helt nye måter å arbeide på tvang seg fram. Hvordan kan erfaringen fra denne ...
Nye legemiddel set verdifullt norsk prioriteringsarbeid under press
I praksis konkurrerer ulike pasientgrupper mot kvar andre. Prioritering av helsetenester betyr å rangere rettferdig etter demokratisk vedtekne prinsipp, for å sikre at særleg svake og utsette grupper får det dei treng. Dette arbeidet blir sett på prøve med innføringa av dei nye ekstremt dyre og persontilpassa legemidla. Norge er mellom dei landa i verda ...
Strålebehandling som smertelindring ved smertefulle skjelettmetastaser
Smerte er et svært vanlig problem hos kreftpasienter. Hensikten med denne artikkelen er å: 1. belyse stråleterapiens rolle innen smertelindring hos kreftpasienter ved å gi en kortfattet oppsummering av tilgjengelig litteratur. 2. beskrive egne erfaringer ved bruk av engangsfraksjoner som ledd i smertelindring EIVIND RICHTER ANDERSEN, Stråleterapeut, Avdeling for blod- og kreftsykdommer, Stavanger Universitetssjukehus INGVIL ...
Sekundærcancer etter prostatakreftbehandling
Sekundærkreft (SC) er et økende helseproblem over hele verden. I USA er 18 % av alle nye krefttilfeller sekundærkreft, og samlet står sekundærkreft for flere krefttilfeller enn prostata-, bryst- og lungekreft (1). De to viktigste årsakene til dette er økt forventet levealder i mange land, samtidig som bedret behandling gir økt overlevelse av den første ...
Kreftomsorg i coronaens tid
DAG TORFOSS, Infeksjonsmedisiner og smittevernlege, Avdeling for Kreftbehandling, Oslo universitetssykehus OM VIRUSET OG SYKDOMMEN. HVORDAN SKAL KREFTOMSORG DRIVES UNDER EN PANDEMI? Forskjellige typer coronavirus har lenge vært kjent som vanlige årsaker til forkjølelse, etter rhinovirus. Coronavirus er middels store enkelt-tråd-RNA virus. De har en sfærisk lipidmembran med diverse reseptorer (spikes). Coronavirus har stor affinitet for ...
Palliativ strålebehandling ved maligne lymfomer, myelomatose og leukemier
ALEXANDER FOSSÅ, Overlege, Avdeling for kreftbehandling, Oslo Universitetssykehus, Radiumhospitalet INNLEDNING OG OVERSIKT Maligne lymfomer utgjør over 50 forskjellige entiteter og kan ramme personer i alle aldre. For didaktiske formål kan maligne lymfomer inndeles i Hodgkin lymfom (HL) og Non-Hodgkin lymfom (NHL).Iden siste gruppen har vi indolente og aggressive former [1]. Primærbehandling og utsikter til kurasjon ...
Palliativ strålebehandling av primærsvulster i lever og galleveier
Primærsvulster i lever og galleveier er sjeldne krefttyper i Norge der prognosen er begrenset (1). Kunnskapsgrunnlaget er også begrenset og det er mye som er uavklart når det gjelder hvilken behandlingsmodalitet som er den beste i en gitt situasjon og et gitt stadium. Dette gjelder ikke minst strålebehandling, der muligheten for å gi effektiv konvensjonell ...
Palliativ strålebehandling, del 3
ONKONYTT I SAMARBEID MED NIRO I januar 2019 var det et nettverksmøte om strålebehandling i regi av NIRO (Network in Radiation Oncology, se også www. niro-research.no) og i forbindelse med det snakket vi om at det ville være ønskelig å få en edukativ artikkelserie i Onkonytt som gir en basal oversikt over indikasjonene for palliativ ...
Spør pasienten på en strukturert måte: bruk pasientrapporterte utfallsmål (PROM)!
Cecilie Delphin Amdal. MD, PhD, Prosjektleder PROMiNET, Regional Forskningsstøtte, Helse Sør-Øst. Overlege, Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus Å måle er en fundamental del av kunnskapsbasert medisin. Resultatene gir nødvendig grunnlag for å fatte beslutninger om pasientbehandling. Tradisjonelt sett har tumorrespons og overlevelse vært brukt som mål på effekt i klinisk kreftforskning. De siste ti-årene er ...