Fysisk aktivitet som en del av oppfølging etter gynekologisk kreft
BENEDIKTE WESTERN, PhD stipendiat, Institutt for Idrettsvitenskap og Kroppsøving, Universitetet i Agder BAKGRUNN Det er økende dokumentasjon på at fysisk aktivitet og systematisk trening tilpasset den enkelte pasient, har positive effekter under og etter kreftbehandling (1). Fysisk aktivitet kan blant annet bidra til mindre bivirkninger av behandlingen, mindre fatigue, bedre søvn, og bedre vektkontroll – ...
Livsstil under og etter kreftbehandling
SYNNE-KRISTIN HOFFART BØHN, Postdoc, Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter. GUNHILD MARIA GJERSET, Forsker, Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter. CECILIE ESSHOLT KISERUD, Overlege / leder, Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter og Seksjon for seneffekter, Avdeling for kreftbehandling, OUS. LENE THORSEN, Forsker, Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter og Avdeling for klinisk service, Kreftklinikken, OUS. Antall personer som overlever eller lever lenge ...
Seneffekter etter kreft
Bedre diagnostikk og behandling av kreft, men også økt sykdomsforekomst, har medført en betydelig økning av antall kreftoverlevere de siste årene. Tall fra Kreftregisteret viser at nesten 35 000 nye krefttilfeller ble diagnostisert i Norge i 2019. Ved utgangen av samme år var det over 294 000 kreftoverlevere i Norge, hvorav nesten 195 000 (66 ...
On the consequences of smoking on cancer, cancer treatment, treatment toxicity and on smoking cessation support in the oncology clinic
HISTORY Back in the forties, the Argentinian physician Angel Roffo (1882-1947) (1) was the first to publish on tobacco as a cause of cancer. In 1950, the British Medical Journal had a key article written by Doll and Hill on this causal relationship (2). But it took 14 years before the carcinogenic effects of tobacco ...
Underernæring under kreftbehandling
Utviklingen innen kreftområdet har vist stadig bedre behandlingsresultater og bedre overlevelse de siste årene. Dette krever store behandlingsressurser og det er forventet at ressursinnsatsen forbundet med kreft vil øke fordi flere får kreft, på grunn av befolkningsøkningen og særlig i alder over 70 år, og fordi nye behandlingsmuligheter kommer til. Er det likevel slik at ...
Trening og kreft
At vi i det hele tatt snakker om trening og fysisk aktivitet i en kreftsetting, må kunne kalles et paradigmeskifte innen anbefalinger som blir gitt ved kreftsykdom. Ikke at man nødvendigvis skal trene som supermosjonister når man blir kreftsyk, men at det i dag anbefales aktivitet innenfor tålegrensen heller enn utelukkende ro og hvile er ...
Kosthold og forebygging av kreft
Totalt kan omlag 5% av alle krefttilfeller forebygges gjennom et sunt kosthold. Risikoen for tarmkreft påvirkes i særlig stor grad av kostholdet vårt. Flere komponenter i kostholdet kan tenkes å ha direkte innvirkning på kreftutviklingen, enten ved å ha forebyggende eller kreftfremkallende effekter. I tillegg kan kostholdet påvirke kreftrisikoen indirekte via dets påvirkning på overvekt ...
Ablativ strålebehandling ved prostatacancer og radiobiologiske betraktninger
BAKGRUNN Strålebehandling har spilt en sentral rolle som standardterapi for menn med lokalisert prostatakreft i en årrekke. Tekniske forbedringer i avsettingen av stråling har bidratt til økt presisjon av behandlingen. Likevel, i motsetning til økt anvendelse av prostatektomi særlig etter innføring av robot-assistert operasjon for menn med prognostisk høyrisiko sykdom (1), viser tall fra Nasjonalt ...
Klinisk kunnskap og forbedringskunnskap – som hånd i hanske?
Plutselig, nærmest over den kjølige marsnatten, måtte vi endre radikalt måten vi omgås, jobber og drifter arbeidet vårt for å møte en ny utfordring i Sars-COV2-viruset. Timevis med fysiske møter, både mellom pasienter og kolleger ble endret eller fjernet – og helt nye måter å arbeide på tvang seg fram. Hvordan kan erfaringen fra denne ...
Nye legemiddel set verdifullt norsk prioriteringsarbeid under press
I praksis konkurrerer ulike pasientgrupper mot kvar andre. Prioritering av helsetenester betyr å rangere rettferdig etter demokratisk vedtekne prinsipp, for å sikre at særleg svake og utsette grupper får det dei treng. Dette arbeidet blir sett på prøve med innføringa av dei nye ekstremt dyre og persontilpassa legemidla. Norge er mellom dei landa i verda ...