Brystkreftens historie(r)
Erik Wist, Lars Ottestad og Terje Risberg Vi tre tilårskomne onkologer med mer enn 110 år onkologisk erfaring, og som står bak denne artikkelen, satte hverandre stevne og presenterte flaneriet ”Fra 5000 år gamle papyrusruller til i dag. En reise i brystkrefthistorien. Historier, anekdoter, erfaringer og framtidstanker” for kolleger innen brystonkologien på vårparten 2018. Det ...
Fysisk aktiv under kreftbehandling – FAKT-studien.
Av Ingunn Hatlevoll, overlege i onkologi, St. Olavs hospital Adjuvant kjemoterapi tilbys etter operasjon for flere krefttyper, også kolorektalkreft. Slik behandling medfører bivirkninger i ulik grad. Metaanalyser av randomiserte studier viser at fysisk trening både under og etter behandling for kreft påvirker muskelstyrke, aerob kapasitet, livskvalitet og trøtthet (fatigue) i positiv retning. Fortsatt mangler vi kunnskap ...
Ultralydforsterket opptak av kjemoterapi hos kreftpasienter
Av Margrete Haram, overlege i radiologi ved St. Olavs hospital, og stipendiat ved Institutt for klinisk og molekylær medisin (NTNU) En velkjent utfordring ved kreftbehandling er lavt opptak av kjemoterapi i tumorvev. For å oppnå en tilstrekkelig dose i tumor utsettes også kroppens friske celler for store mengder kjemoterapi. Bivirkninger begrenser dose- og behandlingsintensitet. Forskere ...
Regionalt forskningsnettverk i stråleterapi
Heidi Lyng, forsker ved Seksjon for strålingsbiologi, Institutt for kreftforskning, OUS. På vegne av nettverket. Omlag halvparten av alle kreftpasienter får stråleterapi, og behandlingsformen har stor betydning både i kurativ og palliativ sammenheng. På tross av mange pasienter i Helse Sør-Øst har det vært lite fokus på forskning og utdanning i stråleterapi. Feltet er i rivende ...
Judah Folkman og jakten på tumor-angiogenesen
Av Erlend Tenden Øverbø, konst.overlege, OUS På 1980-tallet var man kommet langt i forskningen på kjemoterapi og man hadde et arsenal av medikamenter til onkologenes disposisjon. Problemet var bivirkningene, i og med at kjemoterapi ikke ser forskjell på malignt- og normalt vev. Mer ”målrettet behandling” var nødvendig. Utover 1980 og 1990-tallet utviklet man såkalt ”targeted ...
Ny studie ved metastatisk colorectal cancer (mCRC): METIMMOX: Colorectal Cancer METastasis – Shaping Anti-Tumor IMMunity by OXaliplatin
Av Anne Hansen Ree, overlege ved Avdeling for onkologi, Akershus universitetssykehus og professor ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo Kontakt: a.h.ree@medisin.uio.no Samandrag Omtrent halvparten av CRC-pasientar opplever systemisk sjukdomsdisseminasjon, og dei fleste er da ikkje lenger i kurativ setting. Data frå våre eigne tidlegare studiar tyder på at oxaliplatin i FLOX-regimet, i tillegg ...
Ultralyd-mediert levering av nanomedisin – med bedre behandling av kreft og sykdommer i hjernen som mål
Av Sofie Snipstad, sivilingeniør, Postdoc, Institutt for fysikk, NTNU Forsker, SINTEF Bioteknologi og nanomedisin Tradisjonell kreftbehandling Til tross for store fremskritt innen kreftforskning de siste tiårene, er kreft fortsatt en ledende dødsårsak og en tredjedel av alle nordmenn vil oppleve å bli kreftsyke. En utfordring i behandling med cellegift er at cellegiften sprer seg til ...
«Hjernemetastaser i Norge» – presentasjon av et flersidig forskningsprosjekt
Av Olav Erich Yri og Marianne Lislerud Smebye, Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus Å få påvist hjernemetastaser oppleves ofte som en svært dramatisk hendelse for kreftpasienter. For behandlende lege kan det være utfordrende å velge hvilken behandling som bør gis. Internasjonale behandlingsanbefalinger for hjernemetastaser er til dels vage og basert på relativt få studier av ...
Rolf Widerøe: ”Ringenes herre”
Av Jan Folkvard Evensen, Spesialist i onkologi, tidligere overlege ved Kreftklinikken Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet Rolf Widerøe var ingeniøren som fant opp prinsippet for betatronen og protonsynkrotronen. Han var den første som fikk en lineærakselerator til å fungere, basert på konseptet til den svenske fysiker G.A. Ising. Moderne strålebehandling kunne ikke la seg gjøre uten Widerøes ...
Trastuzumab – historien bak. Og kosmetikkbransjens hjelpende hånd
Av Erlend Tenden Øverbø, Lege i spesialisering i onkologi, Radiumhospitalet, Oslo universitetssykehus Forskning på kjemoterapi ebbet av utover 1980-tallet. Allerede da var tanken om at årsaken til kreftutvikling lå i cellenes gener godt kjent. Det var også en kjent hypotese at dersom man klarte å angripe kreftcellene mer målrettet, kunne man hindre kjemoterapiens ”blinde angrep” ...