OnkoNytt
Kvalitetsregistre – et verktøy for å bedre kvaliteten på norsk kreftbehandling

Bak hvert kvalitetsregister på kreftfeltet ligger det en formidabel, tverrfaglig innsats. Den beste belønningen vi kan få er at resultatene brukes aktivt for å gjøre kvaliteten på norsk kreftbehandling enda bedre. I Norge har vi foreløpig åtte nasjonale kvalitetsregistre innen kreft. Kvalitetsregistrene er en del av Kreftregisteret og inneholder relevante detaljer om utredning, behandling og ...

Hjernevibrasjoner – et nytt vindu for å studere hjernekreft?

Siri Fløgstad Svensson. Avdeling for diagnostisk fysikk, Oslo universitetssykehus Kyrre Eeg Emblem. Avdeling for diagnostisk fysikk, Oslo universitetssykehus Hvorfor reagerer noen hjernesvulster så dårlig på kreftbehandling? Forskningsgruppen ‘MRI in Clinical Cancer Therapy’ ved Avdeling for diagnostisk fysikk, Oslo universitetssykehus (OUS) har tatt i bruk en ny avbildningsteknikk hvor man kombinerer magnetisk resonans (MR) og vibrasjoner ...

Figur 1. Glioblastom i høyre temporallappsregion. MR-bilde i T1-vektet sekvens med kontrast som viser utseende av et glioblastom med en kontrastladende svulst med sentralt henfall. Copyright forfatterne.
Mot nye behandlinger for hjernekreft – kunsten å utnytte heterogenitet i svulsten

Kirsten Kierulf-Vieira. LiS1, Båtsfjord kommune Erlend Skaga. LiS1, Sykehuset Østfold Einar Osland Vik-Mo. Seksjonsoverlege, Hjernesvulstseksjonen /Ass. gruppeleder , Vilhelm Magnus-laboratoriet, Nevrokirurgisk avdeling, Oslo universitetssykehus Glioblastom er den vanligste og mest aggressive formen for hjernekreft. Allerede ved diagnose­tidspunktet befinner det seg kreftceller over hele hjernen. Kreftceller med stamcelle-lignende egenskaper utgjør en del av disse cellene, og disse er resistente mot vanlig behandling. En ...

Figur 4: ESR spektrometer. Prøven anbringes sentralt i elektromagneten midt i bildet hvor mikrobølger ledes inn via en bølgeleder (Wikipedia).
Stråleuhellet på Kjeller 1982

Jan Folkvard Evensen. Spesialist i onkologi, tidligere overlege ved Kreftklinikken, Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet Da jeg tømte kontoret etter en lang karriere fant jeg en gul kassett av typen radiologene i fordums dager fikk røntgenfilm i: Kodak X-Omat RP, 24 x 30 cm X-ray film. Jeg hadde merket den «Stråle­uhellet på Kjeller». Den inneholdt en rekke rapporter om ...

Bilde 1: Marie Curie og Antoine Bequerel
Franske Fraksjoner

Erlend Tenden Øverbø. Konst. Overlege, Avdeling for Kreftbehandling, OUS Kreftbehandling kan forenklet deles inn i tre hovedgrupper. Kirurgi ble en etablert behandling ­etter oppdagelsen av anestesien på 1850-tallet. Willam Halsted`s berømte radikale mastektomi på 1890-tallet er regnet som første kurative behandling av en kreftsvulst. Medikamentell kreft­behandling består generelt av hormonbehandling (oppdaget på 1940/50-tallet), kjemoterapi (oppdaget i ­forbindelse ...

Brystkreftens historie(r)

Erik Wist, Lars Ottestad og Terje Risberg Vi tre tilårskomne onkologer med mer enn 110 år onkologisk ­erfaring, og som står bak denne artikkelen, satte hverandre stevne og presenterte flaneriet ”Fra 5000 år gamle papyrus­ruller til i dag. En reise i brystkrefthistorien. Historier, anekdoter, ­erfaringer og framtidstanker” for kolleger innen brystonkologien på vårparten 2018. Det ...

Fysisk aktiv under kreftbehandling – ­FAKT-studien.

Av Ingunn Hatlevoll, overlege i onkologi, St. Olavs hospital Adjuvant kjemoterapi tilbys etter operasjon for flere krefttyper, også kolorektalkreft. Slik ­behandling medfører bivirkninger i ulik grad. Metaanalyser av randomiserte studier viser at fysisk trening både under og etter behandling for kreft påvirker muskelstyrke, aerob kapasitet, livskvalitet og trøtthet (fatigue) i positiv retning. Fortsatt mangler vi kunnskap ...

Figur 1. Studiedesign
Ultralydforsterket opptak av kjemoterapi hos kreftpasienter

Av Margrete Haram, overlege i radiologi ved St. Olavs hospital, og stipendiat ved Institutt for klinisk og molekylær medisin (NTNU) En velkjent utfordring ved kreftbehandling er lavt opptak av kjemoterapi i tumorvev.  For å oppnå en tilstrekkelig dose i tumor utsettes også kroppens friske celler for store mengder kjemoterapi.  Bivirkninger begrenser dose- og behandlingsintensitet.  Forskere ...

Figur 2. Teknologiske og biologiske fremskritt for bedre tilpasset stråleterapi
Regionalt forskningsnettverk i stråleterapi

Heidi Lyng, forsker ved Seksjon for strålingsbiologi, Institutt for kreftforskning, OUS. På vegne av nettverket. Omlag halvparten av alle kreftpasienter får stråleterapi, og behandlingsformen har stor betydning både i kurativ og palliativ sammenheng. På tross av mange pasienter i Helse Sør-Øst har det vært lite fokus på forskning og utdanning i stråleterapi. Feltet er i rivende ...

Judah Folkman
Judah Folkman og jakten på tumor-angiogenesen

Av Erlend Tenden Øverbø, konst.overlege, OUS På 1980-tallet var man kommet langt i forskningen på kjemoterapi og man hadde et arsenal av medikamenter til onkologenes disposisjon. Problemet var bivirkningene, i og med at kjemoterapi ikke ser forskjell på malignt- og normalt vev. Mer ”målrettet behandling” var nødvendig. Utover 1980 og 1990-tallet utviklet man såkalt ”targeted ...