OnkoNytt
Fysisk aktivitet som en del av oppfølging etter gynekologisk kreft

BENEDIKTE WESTERN, PhD stipendiat, Institutt for Idrettsvitenskap og Kroppsøving, Universitetet i Agder BAKGRUNN Det er økende dokumentasjon på at fysisk aktivitet og systematisk trening tilpasset den enkelte pasient, har positive effekter under og etter kreftbehandling (1). Fysisk aktivitet kan blant annet bidra til mindre bivirkninger av behandlingen, mindre fatigue, bedre søvn, og bedre vektkontroll – ...

Performance status (PS) – en velfungerende 73-åring

I onkologi går gammelt og nytt hånd i hånd. Avanserte molekylære analyser av tumorvev og sofistikerte bildeundersøkelser som høyoppløselig MR eller PET-CT med ulike tracere er i mange tilfeller del av standard utredning. Samtidig vurderes en av de viktigste faktorene for prognose og valg av behandling, pasientens funksjonsnivå og generelle allmenntilstand, med verktøy utviklet for ...

Livsstil under og etter kreftbehandling

SYNNE-KRISTIN HOFFART BØHN, Postdoc, Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter. GUNHILD MARIA GJERSET, Forsker, Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter. CECILIE ESSHOLT KISERUD, Overlege / leder, Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter og Seksjon for seneffekter, Avdeling for kreftbehandling, OUS. LENE THORSEN, Forsker, Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter og Avdeling for klinisk service, Kreftklinikken, OUS. Antall personer som overlever eller lever lenge ...

Seneffekter etter kreft

Bedre diagnostikk og behandling av kreft, men også økt sykdomsforekomst, har medført en betydelig økning av antall kreftoverlevere de siste årene. Tall fra Kreftregisteret viser at nesten 35 000 nye krefttilfeller ble diagnostisert i Norge i 2019. Ved utgangen av samme år var det over 294 000 kreftoverlevere i Norge, hvorav nesten 195 000 (66 ...

On the consequences of smoking on cancer, cancer treatment, treatment toxicity and on smoking cessation support in the oncology clinic

HISTORY Back in the forties, the Argentinian physician Angel Roffo (1882-1947) (1) was the first to publish on tobacco as a cause of cancer. In 1950, the British Medical Journal had a key article written by Doll and Hill on this causal relationship (2). But it took 14 years before the carcinogenic effects of tobacco ...

Underernæring under kreftbehandling

Utviklingen innen kreftområdet har vist stadig bedre behandlingsresultater og bedre overlevelse de siste årene. Dette krever store behandlingsressurser og det er forventet at ressursinnsatsen forbundet med kreft vil øke fordi flere får kreft, på grunn av befolkningsøkningen og særlig i alder over 70 år, og fordi nye behandlingsmuligheter kommer til. Er det likevel slik at ...

Trening og kreft

At vi i det hele tatt snakker om trening og fysisk aktivitet i en kreftsetting, må kunne kalles et paradigmeskifte innen anbefalinger som blir gitt ved kreftsykdom. Ikke at man nødvendigvis skal trene som supermosjonister når man blir kreftsyk, men at det i dag anbefales aktivitet innenfor tålegrensen heller enn utelukkende ro og hvile er ...

Kosthold og forebygging av kreft

Totalt kan omlag 5% av alle krefttilfeller forebygges gjennom et sunt kosthold. Risikoen for tarmkreft påvirkes i særlig stor grad av kostholdet vårt. Flere komponenter i kostholdet kan tenkes å ha direkte innvirkning på kreftutviklingen, enten ved å ha forebyggende eller kreftfremkallende effekter. I tillegg kan kostholdet påvirke kreftrisikoen indirekte via dets påvirkning på overvekt ...

Kreftforeningens nasjonale ekspertgruppe på pancreaskreft

I januar 2020 ble Kreftforeningens nasjonale ekspertgruppe på pancreaskreft (KNEP) opprettet. Med den generøse tildelingen – 15 millioner kroner for femårsperioden 2020-2024 – setter Kreftforeningen søkelys på en sykdom som har et sårt tiltrengt behov for fremskritt i utredning og behandling gjennom dedikert forskning. Samtidig betyr dette et betydelig løft til pancreaskreftmiljøet i Norge, som ...

Kvalitetsregistre – et verktøy for å bedre kvaliteten på norsk kreftbehandling

Bak hvert kvalitetsregister på kreftfeltet ligger det en formidabel, tverrfaglig innsats. Den beste belønningen vi kan få er at resultatene brukes aktivt for å gjøre kvaliteten på norsk kreftbehandling enda bedre. I Norge har vi foreløpig åtte nasjonale kvalitetsregistre innen kreft. Kvalitetsregistrene er en del av Kreftregisteret og inneholder relevante detaljer om utredning, behandling og ...