Utbrenthet og stressmestring for onkologer – en praktisk guide
Stress over tid gjør noe med oss, og for oss som jobber år etter år i onkologien utgjør det en betydelig helserisiko (1). I denne teksten skal jeg forklare hvorfor og hvordan stress påvirker oss alle i større eller mindre grad, og hva du selv kan gjøre for å forebygge utbrenthet. ELIN HØYE ØSTREM, Lege ...
Helsebringende kjernefysikk
Om ett par tre år åpnes to protonsentre i Norge, ett i Bergen og ett i Oslo. Uten å være spesialist i nukleærmedisin tillater jeg meg å si noen ord om medisinsk nytteverdi av kjernefysikk. Med det håper jeg å formidle hvor viktig fysikk er for vårt fag, i både diagnostikk og terapi, og ikke ...
The effectiveness of offering a smoking cessation program to cancer patients in treatment – first results of a prospective Norwegian study
ARNFINN HELLEVE (1), MAJA WEEMES GRØTTING (1, 2), DINA HEIDER HOV (2), TARA KELLY DOLGNER (3), ELISABETH KVAAVIK (2) (1) Centre for Evaluation of Public Health Measures, Norwegian Institute of Public Health, (2) Department for Alcohol, Tobacco and Drugs, Norwegian Institute of Public Health, (3) Department for Research Administrative Support, Norwegian Institute of Public Health ...
Seksuell helse etter brystkreft
Mange har nok hatt pasienter til kontroll på poliklinikken som forteller om utfordringer i sex-livet etter kreftbehandlingen. Forskning på seksuell helse etter kreft har ikke vært et høyt prioritert forskningsfelt, men de siste årene har en økt oppmerksomhet og bevissthet rundt disse problemstillingene vokst frem, særlig blant brystkreftpasienter. SOLVEIG KATRINE SMEDSLAND, Onkolog og phd stipendiat, ...
Kreft hos personer med utviklingshemming
Stadig flere med utviklingshemning blir eldre. Økt alder regnes som en av de største risikofaktorene for å få kreft. Hvordan er dette for personer med utviklingshemning? Og hvordan kan vi følge opp best mulig når personer med utviklingshemning får kreft? STINE SKORPEN, Fagkonsulent og spesialsykepleier, Nasjonalt senter for aldring og helse HEIDI E. NAG, Spesialpedagog ...
Tumor-assosiert inflammasjon – når hot ikke nødvendigvis er godt
Helt siden Rudolf Virchow i forrige århundre observerte infiltrerende immunceller i biopsier fra kreftsvulster, har man kjent til assosiasjonen mellom inflammasjon og cancer. I nyere tid er tumor-assosiert inflammasjon et akseptert «hallmark of cancer» hvilket understreker den fundamentale rollen immunsystemet spiller for kreftsykdommers utvikling og forløp. ANNE HELENE KØSTNER, Overlege og stipendiat, Senter for kreftbehandling, ...
Uønskede hendelser i stråleterapi
Det er menneskelig å feile [1]. Selv om vi alle går på jobb med et ønske om å gjøre det beste for våre pasienter, vil det kunne skje feil. Siden omkring årtusenskiftet har det vært en gradvis dreining i helsevesenet fra individ- til systemfokus når noe går galt, «Fra skyld og skam til læring og ...
Jack Fowler og lineær-kvadratisk (LQ)-modell
I mine to foregående artikler har jeg redegjort for empiriske modeller for effekt av fraksjonert strålebehandling, og deres opphavsmenn (1, 2). Fowler anførte at den viktigste innvending mot empiriske modeller er at formelverket avsporer klinikeren fra å tenke på hvilke biologiske faktorer om egentlig er involvert (3). Fowler har vært en foregangsmann i å anvende ...
Rehabilitering av kreftpasienter
GUNHILD MARIA GJERSET, Forsker, Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter SYNNE-KRISTIN HOFFART BØHN, Postdoc, Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter TONE SKAALI, Seksjonsleder, Seksjon for psykososial onkologi, mestring og rehabilitering, Avdeling for klinisk service, Kreftklinikken, OUS CECILIE ESSHOLT KISERUD, Overlege / leder, Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter og Seksjon for seneffekter, Avdeling for kreftbehandling, OUS LENE THORSEN, Forsker, Nasjonal kompetansetjeneste ...
Psykososiale effekter etter behandling for kreft – en kort oversikt
HANNE C. LIE, Avdeling for Atferdsmedisin, Institutt for medisinske basalfag, Medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Å få en kreftdiagnose vekker sterke følelser hos de fleste og oppleves av mange å være et «møte med døden», uavhengig av diagnose og stadium. Både det å få en slik diagnose og behandlingen i seg selv kan betraktes som ...