OnkoNytt
Prostatakreft og individ-tilpasset radikal strålebehandling

Wolfgang Lilleby, Overlege dr.med.Radiumhospitalet, OUS, Oslo Innledning Prostatakreft er den hyppigste formen for kreft hos menn med rundt 5258 nye tilfeller i 2023 (Kreftregisteret). Det store flertallet av disse diagnostiseres med sykdommen i potensielt kurabelt stadium. Pasienten bør få balansert sykdomsinformasjon og man bør tilstrebe best mulig behandling enten via nye teknikker som robotassistert kirurgi ...

Tarmscreeningprogrammet i Norge – erfaringer fra de første årene

Kristin Randel, Lege ph.d, avdelingsdirektør, Tarmscreeningavdelingen, ­Kreftregisteret, FHI Anna Lisa Schult, Overlege, ph.d, Tarmscreeningavdelingen, ­Kreftregisteret, FHI. Overlege, Gastromedisinsk avdeling, Bærum sykehus, Vestre Viken HF. Stine Vedvik, Kommunikasjonsrådgiver, FHI Tarmscreeningprogrammet startet i 2022 og ble landsdekkende i 2024. Det er Norges tredje ­nasjonale kreftscreeningprogram, og det første som omfatter både kvinner og menn. Alle inviteres ved ...

Hvordan håndtere pasient-rapporterte utfallsmålinger i en studie?

Cecilie Delphin Amdal, Overlege, ph.d., forskningsgruppeleder ­hud- og hode-halskreft avdeling for ­kreftbehandling, Oslo universitetssykehus. Leder, PROMiNET, Regional ­forskningsstøtte, Helse Sør-Øst Det internasjonale SISAQOL-IMI-prosjektet, finansiert av EU og IMI, har utviklet konsensusbaserte ­retningslinjer for design, analyse, tolkning og presentasjon av PRO-data som kan hjelpe deg.  Bakgrunn Målet med kreftbehandling er å helbrede pasienter, forlenge livet, og/eller ...

PallSoft – en nasjonal strålestudie på symptomgivende bløtvevssvulster i bekkenområdet

Maren Synnøve Ørvik, Stipendiat og lege i spesialisering, avdeling for kreft- og blodsykdommer, Sykehuset Telemark Harald Bull Ragnum, Overlege, avdeling for kreft- og ­blodsykdommer, Sykehuset Telemark Kjersti Øvrum Skipar, Overlege, avdeling for kreft- og ­blodsykdommer, Sykehuset Telemark kjeski@sthf.no. I PallSoft (Palliative radiotherapy in symptomatic pelvic Soft ­tissue tumors) sammenligner vi den ­symptomlindrende effekten av to ...

Meningsfull nytte i norsk kreft­behandling – fra prinsipp til praksis

Meetali Kakad, Lege i spesialisering, onkologisk avdeling, Akershus universitetssykehus I forrige utgave av OnkoNytt intervjuet vi grunnleggerne av Common Sense Oncology (CSO) (1). CSO har som mål å få onkologer og beslutningstakere til å prioritere behandlinger som gir klinisk meningsfull nytte for kreftpasienter. I denne artikkelen gis en kort introduksjon til et verktøy for å ...

Kreft i Norge 2024

Inger Kristin Larsen, ph.d. Seksjonssjef, Seksjon for ­analyse og ­forskning, Kreftregisteret. Redaktør, Cancer in Norway. Elisabeth Jakobsen, Kommunikasjonsleder, Kreftregisteret I krefttallene for 2024 ser vi fortsatt en utflating eller nedgang i forekomst av flere store kreftgrupper. Et særlig lyspunkt var det historisk lave antallet tilfeller av livmorhalskreft. Forekomsten av de ­vanligste kreftformene I 2024 ble det diagnostisert ...

Figur 1: Global forekomst av tarmkreft hos yngre i 2022, aldersjustert insidensrate (data fra GLOBOCAN)
Tarmkreft blant unge – Norge på verdenstoppen Ung Tarmkreft-senter ved Akershus universitetssykehus (Ahus)

Anne Hansen Ree, Professor, Universitetet i Oslo, Overlege, Avdeling for onkologi, Akershus universitetssykehus Sebastian Meltzer, Postdoktor og LIS, Avdeling for onkologi, Akershus universitetssykehus Forekomsten av tarmkreft hos personer under 50 år har økt dramatisk de siste 30 årene. Norge ­ligger nå på tredjeplass i verden, forbigått kun av Australia og USA1 (Figur 1). Til tross ...

Christopher Booth (venstre) og Dario Trapani (høyre)
Common Sense Oncology: Hvor mye sunn fornuft viser onkologer i Norge?

Meetali Kakad, LIS, Akershus universitetssykehus Onkonytt har intervjuet to av gründerne av Common Sense Oncology (CSO), en grasrotbevegelse som er etablert innenfor onkologi, for å høre om arbeidet og om hvordan norske onkologer kan involveres. Politikerne vil at Norge skal være best i verden innenfor kreft. Men hva betyr det å være best? Ifølge regjeringens ferske kreftstrategi ...

Figur 2: Pasientflyt i MATRIX-RARE. I de fleste tilfeller vil pasienten først signere et screeningsamtykke, hvorpå det gjøres sekvensering av tumor med TSO500. Funnene diskuteres ved et molekylært MDT-møte og pasienten kan basert på dette eventuelt tilbys behandling med studiemedikament. Ved kjent mutasjon så kan behandling startes allerede før gjennomføring av sekvensering.
MATRIX-RARE – persontilpasset behandling i første linje ved sjeldne kreftformer med dårlig prognose

Åsa Öjlert, Onkolog, Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus Bakgrunn Prediktive biomarkører brukes i valg av behandling ved stadig flere kreftformer(1). Målrettet behandling basert på disse kan bedre pasientens prognose, samtidig som behandling med liten sannsynlighet for effekt kan unngås. IMPRESS-Norway er en nasjonal studie der pasienter som ikke har flere behandlingslinjer igjen tilbys molekylær screening ...

Kan vi lære noe av NORWAIT studien?

Olav Dahl,  Pensjonert onkolog og professor, Klinisk institutt 2, Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen. Mediedebatten om NORWAIT studien har hittil satt søkelys på formelle feil ved gjennomføringen. Det trengs en dypere analyse av prognostiske faktorer som sannsynligvis kan forklare resultatene når det gjelder fjernspredningen ved lokalavansert endetarmskreft.  Norwait studien [1] er omtalt som «Norges ...