OnkoNytt
Figur 1: Skjematisk illustrasjon av nanopartiklene som inneholder cellegift, og som danner små mikrobobler med gass. Nanopartiklene er ca 150 nm i diameter, og mikroboblene ca 2-3 µm.
Ultralyd-mediert levering av nanomedisin – med bedre behandling av kreft og sykdommer i hjernen som mål

Av Sofie Snipstad, sivilingeniør, Postdoc, Institutt for fysikk, NTNU Forsker, SINTEF Bioteknologi og nanomedisin Tradisjonell kreftbehandling Til tross for store fremskritt innen kreftforskning de siste tiårene, er kreft fortsatt en ledende dødsårsak og en tredjedel av alle nordmenn vil oppleve å bli kreftsyke. En utfordring i behandling med cellegift er at cellegiften sprer seg til ...

Mutasjoner, arv og miljø

Av Åsmund Flobak, lege i spesialisering i onkologi, St. Olavs hospital, Trondheim, postdoc NTNU Hvorfor har høye mennesker større sjanse for å få kreft enn lave mennesker? Hvorfor har vi mer basalcellekarsinom enn malignt melanom, når begge kreftformer er knyttet til UV-bestråling? Og hvorfor får mennesker med medfødt kreftfremmende mutasjon i APC-genet oftere tykktarmskreft enn ...

Figur 1. Oversikt over prosjektet «Brain Metastases in Norway – Improved Classification and Treatment» med delprosjekter
«Hjernemetastaser i Norge» – presentasjon av et flersidig forskningsprosjekt

Av Olav Erich Yri og Marianne Lislerud Smebye, Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus Å få påvist hjernemetastaser oppleves ofte som en svært dramatisk hendelse for kreftpasienter. For behandlende lege kan det være utfordrende å velge hvilken behandling som bør gis. Internasjonale behandlingsanbefalinger for hjernemetastaser er til dels vage og basert på relativt få studier av ...

Jeanne Louise Calment, verdens eldste person
Onko-terapeutiske milepæler

Av Erlend Tenden Øverbø, konst.overlege OUS Jeanne Louise Calment ble født 21 februar i 1875. Hun innehar, følge Guinness Rekordbok, verdensrekorden i antall leveår. Året etter hun ble født ble Tolstoy`s Anna Karenina publisert og Alexander Bell patenterte telefonen. Fru Calment (hun giftet seg med en slektning med samme etternavn) var også vitne til konstruksjonen ...

Finnes det håp i håpløsheten?

Av Vibeke Lohne, professor i akuttsykepleie ved Høgskolen i Oslo og Akershus Innledningsvis et tankekors: Det er ikke nødvendigvis en styrke å kunne mye om håp. Selv har jeg en dr grad i håp. Likevel strevet jeg daglig med håpet da min mann ble diagnostisert med Glioblastom grad IV. Liv og lære går ikke alltid ...

Når Hippokrates går på helsa løs

Av Kathrine F. Vandraas, Lege i spesialisering, Radiumhospitalet Sjelden kurere, ofte lindre, alltid trøste er et mantra vi kjenner godt. Så var det kanskje ikke Hippokrates som sa det, men uansett opphavsmann så er meningsbyrden for onkologer særlig stor. Vi jobber i skjæringspunktet mellom liv og død, blant mennesker i livskrise og lidelsen kan være ...

Anna Winge
Immunterapi i behandling av malignt melanom og håndtering av bivirkninger

Av Anna K. Winge-Main, Spesialist i onkologi, Overlege med fagansvar for malignt melanom ved Avdeling for kreftbehandling, Radiumhospitalet, OUS HF Immunterapi har medført et paradigmeskifte i kreftbehandling de siste par årene. Med antistoffer mot cytotoksisk T-lymfocytt antigen- 4 (CTLA-4), programmed cell death-protein 1 (PD-1) eller dens ligand (PD-L1), potensieres kroppens eget immunforsvar i reaksjonen mot ...

Om partikler, antipartikler og Positron EmisjonsTomografi (PET)

Av Jan Folkvard Evensen, Spesialist i onkologi, tidligere overlege ved Kreftklinikken Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet Et av de større gjennombrudd i fysikken var oppdagelsen av elektronet i 1897. Ved nøyaktige å måle hvordan katodestråler ble avbøyd i elektriske og magnetiske felt kunne JJ Thomson (1856-1940) bestemme forholdet mellom katodestrålenes elektriske ladning (e) og masse (m). Forholdet ...

Figur 3: Modell av verdens første lineærakselerator. Modellen er en tro kopi av original­apparatet. Den ble bygget på Radiumhospitalet i 1985 under ledelse av Rolf Widerøe
Rolf Widerøe: ”Ringenes herre”

Av Jan Folkvard Evensen, Spesialist i onkologi, tidligere overlege ved Kreftklinikken Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet Rolf Widerøe var ingeniøren som fant opp prinsippet for betatronen og ­protonsynkrotronen. Han var den første som fikk en lineærakselerator til å fungere, basert på konseptet til den svenske fysiker G.A. Ising. Moderne stråle­behandling kunne ikke la seg gjøre uten Widerøes ...

Bilde 4: UCLA/Womans Cancer Research program er fremdeles aktivt: Dr Dennis Slamon til venstre, skuespiller Halle Berry i midten.
Trastuzumab – historien bak. Og kosmetikkbransjens hjelpende hånd

Av Erlend Tenden Øverbø, Lege i spesialisering i onkologi, Radiumhospitalet, Oslo universitetssykehus Forskning på kjemoterapi ebbet av utover 1980-tallet. Allerede da var tanken om at årsaken til kreftutvikling lå i cellenes gener godt kjent. Det var også en kjent hypotese at dersom man klarte å angripe kreftcellene mer målrettet, kunne man hindre kjemoterapiens ”blinde angrep” ...