Et forskningsnettverk med fokus på trening og fysisk aktivitet i forbindelse med kreftsykdom.
SVEINUNG BERNTSEN, Instituttleder, Institutt for Idrettsvitenskap og Kroppsøving, Universitetet i Agder
KRISTIN BENJAMINSEN BORCH, Institutt for samfunnsvitenskap, UiT
MAY GRYDELAND, Institutt for fysisk prestasjonsevne, Norges idrettshøgskole
LENE THORSEN, Oslo Universitetssykehus
LINE OLDERVOLL, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU
KUNNSKAPSUTVIKLINGEN
I løpet av de siste par tiår har det vært et markant økt kunnskapsgrunnlag om sammenhengen mellom fysisk inaktivitet og kreftsykdom. De første forskningsrapporter kom på 80-tallet. Frisch og medarbeidere1 publiserte en av de første longitudinelle studie hvor en fant lavere forekomst av bryst- og underlivskreft blant tidligere studenter som hadde vært aktive innenfor studentidrett sammenliknet med «ikke-aktive» studenter. Om en gjør et søk på PubMed i dag med søkerord som trening/fysisk aktivitet og kreft får en over 20 000 treff. En har i den seinere tid også sett at individer som har fått en kreftdiagnose, oppnår flere helsegevinster ved å være fysisk aktiv, både når de gjennomgår kreftbehandling, men også i etterkant av denne (2-3). Per i dag finnes både nasjonale (4) og internasjonale generelle anbefalinger (5) for fysisk aktivitet. Disse anbefalinger er hovedsakelig tilsvarende som for den voksne befolkning generelt, hvor en bl.a. anbefales fysisk aktivitet ukentlig tilsvarende minst 150 minutter med moderat intensitet og/eller minst 75 minutter med høy intensitet (eller en kombinasjon), supplert av styrketrening et par ganger i uka. Det er også utarbeidet mer spesifikke treningsanbefalinger hvor det også fremheves at individuell tilpasning til den enkelte, og det enkelte behandlingsforløp og diagnose tilrådes (2,6). Det anbefales gjerne også at tverrfaglige team bestående av kreftlege, sykepleier og fysioterapeut/ treningsveileder bør involveres for både å forankre arbeidet i den kliniske virksomheten, men også får å gjøre det enklere for pasienten å sette søkelys på fysisk aktivitet (7). Forskning har også vist at helsepersonell som møter disse pasientene er viktige ressurspersoner, også for å få pasientene til å ha mer fokus på fysisk aktivitet (8). I denne forbindelse er det viktig for den enkelte pasient å opprettholde, eller i minst mulig grad redusere, det fysiske aktivitetsnivået når en får en kreftdiagnose eller skal i gang med god, målrettet men tøff behandling. Helsepersoners holdninger og kunnskap om fysisk aktivitet er også vist å være viktig for om og hvordan disse anbefaler og tilrettelegger for fysisk aktivitet (9).
Det er ikke tilstrekkelig at den enkelte forsker kun publiserer sine arbeider i fagfellevurderte tidsskrift for å gi økt kunnskap i tverrfaglige grupperinger som er involvert i forbindelse med den enkelte pasients behandlingsforløp. Formidling på flere nivåer og i ulike kanaler må også til, og implementering av kunnskap som igjen fører til endret praksis er hovedmålet. Det overordnede målet er at alle pasienter i større grad får tilbud om/tilrettelagt fysisk aktivitet som integrert del av både sitt behandlingstilbud, men også i etterkant.
FORSKNINGSNETTVERKET NEON
I Norge har fagmiljøer i snart 30 år planlagt, gjennomført og publisert resultater fra forskningsprosjekter innenfor fysisk aktivitet og trening i forbindelse med kreftsykdom. For ikke lenge siden tok flere av disse fagmiljøene initiativet til å etablere et nasjonalt forskernettverk. Norwegian Exercise Oncology Network (NEON) er et nasjonalt forskernettverk som har fokus på fysisk aktivitet og trening før, under og etter kreftbehandling. Stipendiater og forskere med doktorgrad innenfor fagfeltet er medlemmer av nettverket. Per i dag er flere helse-, forsknings- og utdanningsinstitusjoner representert i nettverket; Universitetet i Tromsø, Norges Teknisk-Vitenskapelige Universitet (NTNU), Universitetet i Bergen, Oslo universitetssykehus, Norges idrettshøgskole og Universitetet i Agder. Forskningsnettverket består i dag også av individer med ulik fagkompetanse og profesjoner, fra idrettspedagoger, treningsfysiologer, fysioterapeuter, folkehelsevitere til onkologer.
MÅLSETTING FOR NEON ER Å:
• Stimulere til økt samarbeidet mellom miljøer i Norge som jobber med forskning innenfor «Exercise Oncology».
• Stimulere til økt samarbeid med utenlandske forskningsmiljøer innenfor fagområdet.
• Jobbe frem felles prosjekter og søknader mellom forskningsmiljøene
• Enes om felles metoder/ instrumenter for å kartlegge fysisk aktivitet, fysisk form og pasientrapporterte målemetoder (PROMs).
• Arrangere møter, skriveseminar, symposium og konferanser innenfor «Exercise Oncology» for NEON-medlemmer, helsepersonell, pasienter og andre interesserte.
• Formidle forskningsresultater til fagmiljøer, beslutningstagere, pasientorganisasjoner og allmennheten.
Mer om vårt forskningsnettverk, nyhetssaker, aktuell forskning og pågående prosjekter finner du på våre nettsider: https://exerciseoncology.no/
Referanser:
1 Frisch, R. E., Wyshak, G., Albright, N. L., Albright, T. E., Schiff, I., Jones, K. P. et al. Lower prevalence of breast cancer and cancers of the reproductive system among former college athletes compared to non-athletes. Br J Cancer 52, 885-891 (1985).
2 Campbell, K. L., Winters-Stone, K. M., Wiskemann, J., May, A. M., Schwartz, A. L., Courneya, K. S. et al. Exercise Guidelines for Cancer Survivors: Consensus Statement from International Multidisciplinary Roundtable. Med Sci Sports Exerc 51, 2375-2390 (2019).
3 Stout, N. L., Santa Mina, D., Lyons, K. D., Robb, K. & Silver, J. K. A systematic review of rehabilitation and exercise recommendations in oncology guidelines. CA Cancer J Clin 71, 149-175 (2021).
4 Helsedirektoratet. Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet. IS-2170. , https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet (2014).
5 WHO. WHO guidelines on physical activity and sedentary behaviour, https://www.who.int/publications/i/item/9789240015128 (2020).
6 Spence, R. R., Sandler, C. X., Newton, R. U., Galvão, D. A. & Hayes, S. C. Physical Activity and Exercise Guidelines for People With Cancer: Why Are They Needed, Who Should Use Them, and When? Semin Oncol Nurs 36, 151075 (2020).
7 Kennedy, M. A., Bayes, S., Newton, R. U., Zissiadis, Y., Spry, N. A., Taaffe, D. R. et al. We have the program, what now? Development of an implementation plan to bridge the research-practice gap prevalent in exercise oncology. Int J Behav Nutr Phys Act 17, 128 (2020).
8 Jones, L. W., Courneya, K. S., Peddle, C. & Mackey, J. R. Oncologists’ opinions towards recommending exercise to patients with cancer: a Canadian national survey. Support Care Cancer 13, 929-937 (2005).
9 Hardcastle, S. J., Kane, R., Chivers, P., Hince, D., Dean, A., Higgs, D. et al. Knowledge, attitudes, and practice of oncologists and oncology health care providers in promoting physical activity to cancer survivors: an international survey. Support Care Cancer 26, 3711-3719 (2018).