The effectiveness of offering a smoking cessation program to cancer patients in treatment – first results of a prospective Norwegian study
ARNFINN HELLEVE (1), MAJA WEEMES GRØTTING (1, 2), DINA HEIDER HOV (2), TARA KELLY DOLGNER (3), ELISABETH KVAAVIK (2) (1) Centre for Evaluation of Public Health Measures, Norwegian Institute of Public Health, (2) Department for Alcohol, Tobacco and Drugs, Norwegian Institute of Public Health, (3) Department for Research Administrative Support, Norwegian Institute of Public Health ...
Uønskede hendelser i stråleterapi
Det er menneskelig å feile [1]. Selv om vi alle går på jobb med et ønske om å gjøre det beste for våre pasienter, vil det kunne skje feil. Siden omkring årtusenskiftet har det vært en gradvis dreining i helsevesenet fra individ- til systemfokus når noe går galt, «Fra skyld og skam til læring og ...
Jack Fowler og lineær-kvadratisk (LQ)-modell
I mine to foregående artikler har jeg redegjort for empiriske modeller for effekt av fraksjonert strålebehandling, og deres opphavsmenn (1, 2). Fowler anførte at den viktigste innvending mot empiriske modeller er at formelverket avsporer klinikeren fra å tenke på hvilke biologiske faktorer om egentlig er involvert (3). Fowler har vært en foregangsmann i å anvende ...
Rehabilitering av kreftpasienter
GUNHILD MARIA GJERSET, Forsker, Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter SYNNE-KRISTIN HOFFART BØHN, Postdoc, Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter TONE SKAALI, Seksjonsleder, Seksjon for psykososial onkologi, mestring og rehabilitering, Avdeling for klinisk service, Kreftklinikken, OUS CECILIE ESSHOLT KISERUD, Overlege / leder, Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter og Seksjon for seneffekter, Avdeling for kreftbehandling, OUS LENE THORSEN, Forsker, Nasjonal kompetansetjeneste ...
Psykososiale effekter etter behandling for kreft – en kort oversikt
HANNE C. LIE, Avdeling for Atferdsmedisin, Institutt for medisinske basalfag, Medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Å få en kreftdiagnose vekker sterke følelser hos de fleste og oppleves av mange å være et «møte med døden», uavhengig av diagnose og stadium. Både det å få en slik diagnose og behandlingen i seg selv kan betraktes som ...
Hvordan påvirker ulik treningsintensitet fysisk form blant pasienter som gjennomgår kreftbehandling?
Dette spørsmålet ble blant annet undersøkt i en ph.d-studie forsvart i november 2020 ved Universitetet i Agder. Studien var del av en stor randomisert treningsintervensjonsstudie (The Phys- Can study) som ble gjennomført ved tre ulike sykehus i Sverige fra 2015 til 2018 (pasientene følges også opp i 10 år). ANN CHRISTIN HELGESEN BJØRKE, Universitetslektor, Institutt ...
Norwegian Exercise Oncology Network (NEON):
Et forskningsnettverk med fokus på trening og fysisk aktivitet i forbindelse med kreftsykdom. SVEINUNG BERNTSEN, Instituttleder, Institutt for Idrettsvitenskap og Kroppsøving, Universitetet i Agder KRISTIN BENJAMINSEN BORCH, Institutt for samfunnsvitenskap, UiT MAY GRYDELAND, Institutt for fysisk prestasjonsevne, Norges idrettshøgskole LENE THORSEN, Oslo Universitetssykehus LINE OLDERVOLL, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU KUNNSKAPSUTVIKLINGEN I løpet av ...
Fysisk aktivitet som en del av oppfølging etter gynekologisk kreft
BENEDIKTE WESTERN, PhD stipendiat, Institutt for Idrettsvitenskap og Kroppsøving, Universitetet i Agder BAKGRUNN Det er økende dokumentasjon på at fysisk aktivitet og systematisk trening tilpasset den enkelte pasient, har positive effekter under og etter kreftbehandling (1). Fysisk aktivitet kan blant annet bidra til mindre bivirkninger av behandlingen, mindre fatigue, bedre søvn, og bedre vektkontroll – ...
Performance status (PS) – en velfungerende 73-åring
I onkologi går gammelt og nytt hånd i hånd. Avanserte molekylære analyser av tumorvev og sofistikerte bildeundersøkelser som høyoppløselig MR eller PET-CT med ulike tracere er i mange tilfeller del av standard utredning. Samtidig vurderes en av de viktigste faktorene for prognose og valg av behandling, pasientens funksjonsnivå og generelle allmenntilstand, med verktøy utviklet for ...
Livsstil under og etter kreftbehandling
SYNNE-KRISTIN HOFFART BØHN, Postdoc, Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter. GUNHILD MARIA GJERSET, Forsker, Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter. CECILIE ESSHOLT KISERUD, Overlege / leder, Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter og Seksjon for seneffekter, Avdeling for kreftbehandling, OUS. LENE THORSEN, Forsker, Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter og Avdeling for klinisk service, Kreftklinikken, OUS. Antall personer som overlever eller lever lenge ...