Kosthold og forebygging av kreft

Totalt kan omlag 5% av alle krefttilfeller forebygges gjennom et sunt kosthold. Risikoen for tarmkreft påvirkes i særlig stor grad av kostholdet vårt. Flere komponenter i kostholdet kan tenkes å ha direkte innvirkning på kreftutviklingen, enten ved å ha forebyggende eller kreftfremkallende effekter. I tillegg kan kostholdet påvirke kreftrisikoen indirekte via dets påvirkning på overvekt og fedme – kjente risikofaktorer for kreft. Overordnet viser de nasjonale kostrådene vei for kreftvennlige spisevaner.

---

PAULA BERSTAD, Forsker, Kreftregisteret

ANE SØRLIE KVÆRNER, Postdoktorstipendiat, Kreftregisteret

---

HVORDAN UNDERSØKES KOSTHOLD OG KREFTRISIKO? HVILKE KREFTFORMER PÅVIRKES AV KOST?

Kunnskap om hvordan kostholdet påvirker kreftrisiko skapes i det vitenskapelige samfunnet gjennom systematiske kunnskapsoppsummeringer. Disse kombinerer bevis fra epidemiologiske, kliniske og mekanistiske studier, som alle er nødvendige for å konkludere om en årsakssammenheng. Den gylne standarden i medisinske studier, det randomiserte kontrollerte forsøket, er ofte enten uetisk eller et umulig alternativ når man studerer kosthold og kreft. Derfor oppnås bevis om årsakssammenheng mellom kosthold og kreftforekomst best fra kunnskapsoppsummeringer. Lengst fremme på dette området er World Cancer Research Fund/American Institute for Cancer Research (WCRF/AICR) som kontinuerlig oppdaterer sine systematiske kunnskapsoppsummeringer for ulike kreftformer ved hjelp av et fremragende team av forskere. Bevis for sammenheng som klassifiseres som ‘overbevisende’ eller ‘sannsynlig’ gir grunnlag for anbefalinger (1).

Kreftformen som ifølge de systematiske kunnskapsoppsummeringene i aller størst grad er påvirket av kostholdet er kreft i tykk- og endetarmen. Totalt kan nesten halvparten av tarmkreftforekomsten tilskrives modifiserbare levevaner, hvorav kostholdet er en viktig del (Figur 1). Ulike kostfaktorer er også til en viss grad satt i sammenheng med risikoen for kreft i andre fordøyelsesorganer, samt bryst, lunge og blære. I tillegg kommer den indirekte påvirkningen av kostholdet via overvekt og fedme.

MAT SOM ØKER KREFTRISIKOEN

Den mest betydningsfulle kreftfremkallende komponenten i kostholdet er alkohol. I følge WCRF/AICR er det overbevisende dokumentasjon for at alkohol øker risikoen for kreft, spesielt i øvre fordøyelsesorganer som munn, svelg, strupehode og spiserør, men også lever og tarm (1). Høykonsumenter av alkohol er vist å ha 30% høyere risiko for brystkreft (2) og 10-30% høyere risiko for tarmkreft (3) enn de som ikke konsumerer alkohol. Relatert til dette er det anslått at 16% av brystkreftforekomsten og 10% av tarmkreftforekomsten kan tilskrives et for høyt alkoholkonsum (4). Det finnes ingen trygg nedre grense for hva som anses å være et akseptabelt alkoholinntak med tanke på kreftrisiko. Anbefalingen går derfor ut på å ikke drikke alkohol, supplert med at hvis man først gjør det, bør inntaket begrenses til to enheter per dag for menn og en enhet per dag for kvinner (5).

Med rødt kjøtt menes kjøtt fra storfe, gris, sau og geit. Med bearbeidet kjøtt menes kjøtt som er saltet, røkt eller behandlet med for eksempel nitritt, som bacon, pølser, påleggskjøtt eller kjøttdeig som er tilsatt salt. Disse kjøttypene har fått mye oppmerksomhet som kreftfremkallende matvarer. Dette skyldes den økte risikoen for tarmkreft som er observert ved høye inntaksnivåer av disse matvarene. Kreft i andre organer er muligens også påvirket av kjøttinntaket, men her er det behov for mer forskning for å kunne konkludere. Hva som gjør rødt og bearbeidet kjøtt kreftfremkallende er et pågående forskningstema. Flere mekanismer har blitt foreslått, og omfatter både stoffer som er naturlig forekommende i kjøttet (som hemjern), men også stoffer tilsatt industrielt eller dannet i forbindelse med tilberedning på eget kjøkken (som polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og heterosykliske aminer (HCA) dannet ved høy steketemperatur). De ulike stoffene er antatt å virke kreftfremkallende via ulike mekanismer, blant annet ved å øke inflammasjon og oksidativt stress i tarmen, men også via interaksjoner med tarmfloraen. I de nasjonale kostrådene anbefales det et maksimalt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt på totalt 500 gram per uke på grunn av risiko for tarmkreft (5). WCRF/ AICR anbefaler å spise kun moderate mengder rødt kjøtt, og spise lite, om noe bearbeidet kjøtt. Økning i risikoen for tarmkreft er estimert til ca. 16% per 50 grams økning i det daglige inntaket av bearbeidet kjøtt (6). Inntak av fisk er ikke vist å påvirke kreftrisikoen, om noe er det antatt å ha beskyttende effekter.

Å ha en god balanse mellom energiinntaket og –forbruket er en essensiell del av et kreftbeskyttende kosthold. Per i dag er overvekt og fedme forbundet med økt risiko for hele 13 kreftformer, nærmere bestemt kreft i tykk- og endetarm, livmor, eggstokk, spiserør, bryst, nyre, magesekk, galleblære, lever, bukspyttkjertel, skjoldbrusk og myelomatose (7). I følge WCRF/AICR kan et høyt inntak av fiberholdige matvarer, et middelhavslignende kostholdsmønster, samt fysisk aktivitet beskytte mot utvikling av overvekt og fedme. Et høyt inntak av sukkerholdige leskedrikker og høy skjermtid ser derimot ut til å øke risikoen for overvekt og fedme (1).

MAT SOM REDUSERER KREFTRISIKOEN

Kosthold som gir den beste beskyttelsen mot kreft er hovedsakelig plantebaserte. De inneholder rikelig med frukt, bær, grønnsaker og fullkorn, og begrensede mengder bearbeidet og rødt kjøtt, tilsatt sukker og energitette matvarer. I tillegg er energiinntaket i balanse med energiforbruket.

Fiberholdige matvarer og fullkorn er vist å redusere risikoen for tarmkreft. Ved en 90 grams økning i det daglige inntaket av fullkorn, som representerer den anbefalte mengden, reduseres risikoen for tarmkreft med 13%. Denne mengden fullkorn kan man for eksempel få fra fem skriver grovt brød eller en porsjon havregrøt og en porsjon fullkornspasta til sammen. Fiber fra kornprodukter er vist å være mer beskyttende mot tarmkreft enn fiber fra frukt og grønnsaker (8). Frukt, bær og grønnsaker er rike på fytokjemikalier og andre komponenter som i mekanistiske studier virker beskyttende mot kreftutvikling. Selv om det er funnet lite bevis for en beskyttende sammenheng mellom inntak av enkelte frukt- og grønnsaksgrupper og kreft, er det ingen tvil om at et generelt plantebasert kosthold er gunstig når det kommer til å forebygge kreftsykdom (1).

Meieriprodukter er vist å beskytte mot tarmkreft og muligens også brystkreft. Kalsiumtilskudd er også forbundet med redusert risiko for tarmkreft (1). En 400 grams økning i det daglige inntaket av meieriprodukter er forbundet med 13% redusert risiko for tarmkreft. Den beskyttende sammenhengen er sterkere for melk enn for ost (6).

Amming er vist å beskytte mor mot brystkreft. Videre vil det å bli ammet beskytte barnet mot overvekt senere i livet. Som følge av dette inngår amming som en del av kostrådene for å forebygge kreft (1).

KOSTTILSKUDD, PESTICIDER, AKRYLAMID, KUNSTIGE SØTNINGSMIDLER OG SOYA

På generelt grunnlag anbefales det å ikke bruke kosttilskudd. Med unntak av kalsiumtilskudd som er vist å ha en beskyttende effekt mot tarmkreft, er tilskudd ikke vist å redusere kreftrisikoen (om noe ser enkelte kosttilskudd, som tilskudd av vitamin A, ut til å øke risikoen for enkelte kreftformer) (9).

Det har vært en bekymring for at det er rester av pesticider i plantebaserte matvarer og at dette kan medføre økt kreftrisiko. Til tross for at International Agency for Research on Cancer (IACR) har klassifisert glyfosat – mest kjent som ugressmiddelet Roundup, i gruppen over sannsynlig karsinogene stoffer for mennesker (10), er det ikke funnet bevis for at det er betydningsfulle rester av hverken glyfosat eller andre plantevernmidler i norsk mat.

Akrylamid formes naturlig i stivelsesrike matvarer som varmes opp under høye temperaturer, som brød og poteter. IARC plasserer akrylamid i samme gruppe av sannsynlig karsinogene stoffer for mennesker som glyfosat (10). Mørkebrun til svart ristet toast og brente pommes frites er dermed å fraråde med tanke på å oppnå en lavest mulig risiko for kreft.

Kunstige søtningsmidler er ikke vist å være kreftfremkallende i større befolkningsstudier.

Soyaprodukter er rike på fytoøstrogener, som har milde østrogenlignende egenskaper. Soyaprodukter har dermed vært mye forsket på med tanke på mulig beskyttende effekter på brystkreft. Til tross for mye forskningsaktivitet på dette området har man ikke klart å vise at fytoøstrogener beskytter mot kreft.

HJELPER DET Å ENDRE KOSTHOLDET?

Foreløpige observasjoner vi har gjort på Kreftregisteret med utgangspunkt i en svensk befolkningsstudie antyder at forekomsten av livsstilsrelaterte kreftsykdommer i voksen alder påvirkes av endringer i levevaner gjort over en 12-årsperiode (11). Videre observerte vi en reduksjon i kreftforekomst i langtidsoppfølgingen av Oslo-undersøkelsen, en randomisert kontrollert studie gjennomført tidlig på 1970-tallet. Her fant vi at gruppen som la om til et mer hjertevennlig kosthold, hvor flere også sluttet å røyke, ble diagnostisert med kreft senere i livet sammenlignet med de som ikke gjorde livsstilsendringer (12). Samlet tyder dette på at omlegging av livsstilen i voksen alder sannsynligvis medfører en reduksjon i kreftrisikoen.

OPPSUMMERING

Kosthold som gir den beste beskyttelsen mot kreft er hovedsakelig plantebaserte, inneholder rikelig med fullkorn, moderate mengder meieriprodukter og kun begrensede mengder, om noe alkohol og bearbeidet og rødt kjøtt. Videre er opprettholdelse av en god balanse mellom energiinntaket og energiforbruket viktig for å forebygge overvekt og fedme. Foreløpige studier tyder på at livsstilsendringer i voksen alder har potensiale for å redusere kreftrisikoen.

 

Referanser:

1. World Cancer Research Fund International. Diet, Nutrition, Physical Activity and Cancer: a Global Perspective. The Third Expert Report. https://www.wcrf.org/dietandcancer/cancers: World Cancer Research Fund International; 2018.
2. Turati F, Dalmartello M, Bravi F, Serraino D, Augustin L, Giacosa A, et al. Adherence to the World Cancer Research Fund/American Institute for Cancer Research Recommendations and the Risk of Breast Cancer. Nutrients. 2020;12(3).
3. McNabb S, Harrison TA, Albanes D, Berndt SI, Brenner H, Caan BJ, et al. Meta-analysis of 16 studies of the association of alcohol with colorectal cancer. Int J Cancer. 2020;146(3):861-73.
4. Islami F, Goding Sauer A, Miller KD, Siegel RL, Fedewa SA, Jacobs EJ, et al. Proportion and number of cancer cases and deaths attributable to potentially modifiable risk factors in the United States. CA Cancer J Clin. 2018;68(1):31-54.
5. Norsk råd for ernæring. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Helsedirektoratet: Helsedirektoratet; 2011. Report No. IS-1881.
6. Vieira AR, Abar L, Chan D, Vingeliene S, Polemiti E, Stevens C, et al. Foods and beverages and colorectal cancer risk: a systematic review and meta-analysis of cohort studies, an update of the evidence of the WCRF-AICR Continuous Update Project. Ann Oncol. 2017;28(8):1788-1802.
7. Andersson TM, Weiderpass E, Engholm G, Lund AQ, Olafsdottir E, Pukkala E, et al. Avoidable cancer cases in the Nordic countries – The impact of overweight and obesity. Eur J Cancer. 2017;79:106-18.
8. Aune D, Chan DS, Lau R, Vieira R, Greenwood DC, Kampman E, et al. Dietary fibre, whole grains, and risk of colorectal cancer: systematic review and dose-response meta-analysis of prospective studies. BMJ. 2011;343:d6617.
9. Schwingshackl L, Boeing H, Stelmach-Mardas M, Gottschald M, Dietrich S, Hoffmann G, et al. Dietary Supplements and Risk of Cause-Specific Death, Cardiovascular Disease, and Cancer: A Systematic Review and Meta-Analysis of Primary Prevention Trials. Adv Nutr. 2017;8(1):27-39.
10. IARC monographs on the evaluation of carcinogenic risks to humans. Volume 100E. Lyon: International Agency for Research on Cancer; 2012.
11. Botteri E, Berstad P, Sandin S, Weiderpass E. Lifestyle changes and risk of cancer: experience from the Swedish women’s lifestyle and health cohort study. Acta Oncol. 2021:May 14.1-8.
12. Botteri E, de Lange T, Tonstad S, Berstad P. Exploring the effect of a lifestyle intervention on cancer risk: 43-year follow-up of the randomized Oslo diet and antismoking study. J Intern Med. 2018;284(3):282-91.
13. Brenner H, Kloor M, Pox CP. Colorectal cancer. Lancet. 2014;383(9927):1490-502.
14. World Cancer Research Fund International. Continuous Update Project Report. Food, Nutrition, Physical Activity, and the Prevention of Colorectal Cancer. https://www.wcrf.org/dietandcancer/colorectal-cancer: World Cancer Research Fund International; 2017.