Hva når pasienten spør om alternativ behandling?

 

Av Vinjar Fønnebø.
Professor i forebyggende medisin, og direktør for Nasjonalt Forskningssenter innen Komplementær og Alternativ Medisin (NAFKAM), som ligger ved UIT Norges Arktiske Universitet.

Rettigheter Foto: Vinjar Fønnebø: © nifab.no.

---

 

Rundt halvparten av kreftpasienter gjør bruk av alternative behandlingstjenester eller –produkter i løpet av sitt sykdomsforløp.

I november 2014 viste en undersøkelse vi gjorde blant norsk helsepersonell at nesten halvparten fikk spørsmål fra kreftpasienter om alternativ behandling noen ganger i måneden.

Dette viser at temaet alternativ behandling er klart relevant, både for norske kreftpasienter og helsepersonellet som behandler dem. Undersøkelsen vår viste også at helsepersonellet synes pasientene ikke er tilstrekkelig opptatt av sikkerhet, bivirkninger og risiko for interaksjoner ved slik behandling.

Samtidig mente nesten 70% av de spurte at de ikke alltid har tilstrekkelig kunnskap til å svare på pasientenes spørsmål. Når vi vet at legenes meninger og holdninger har mye å si når pasienten tar opp temaet, bør vi leger oppsøke den kunnskapsbaserte informasjonen som fins om dette temaet, eller i det minste dirigere pasientene våre til kvalitetsinformasjon om emnet.

Internett flommer over av markedsføring av alle typer alternativ behandling – norsk som utenlandsk. Samtidig fremsetter andre krass kritikk hvor hele bransjen benevnes som svindlere og sjarlataner. Hvermannsen som er på jakt etter kur og lindring kan fort bli frelst eller føle seg fremmedgjort – av begge varianter – men er til syvende og sist alltid den som tar behandlingsvalgene.

Selv leger sliter med å finne et nøytralt kunnskapsgrunnlag for gode kunnskapsbaserte råd.

NAFKAM kan bidra her, ved at vi gir både helsepersonell og pasienter tilgang til noen av verdens beste informasjonskilder når det gjelder kreft og alternativ behandling:

Vårt nettsted www.nifab.no er spesielt myntet på pasient Hvermannsen. Nettstedet har en egen temaseksjon om kreft, som er utviklet i samarbeid med Kreftforeningen. Her får hun/han ikke bare informasjon om behandlingen «virker» og er sikker, men også hva behandlingene faktisk innebærer og hvordan utøverne tenker. I tillegg vil hun/han finne nyttig informasjon om lover, regler og forskningsnytt på feltet. Hensikten er å bidra til økt pasientsikkerhet, ved at pasienten kan finne upartiske forskningsfakta som grunnlag for sine behandlingsvalg. NIFAB.no baserer informasjonen sin på oppsummert forskning fra uavhengige biblioteker som Cochrane Library og Natural Medicines.

Også for helsepersonell har vi utviklet egne sider om kreft og alternativ behandling. På www.cam-cancer.org oppsummerer vi forskning på ikke mindre enn 70 internasjonalt brukte alternative kreftbehandlinger. Her vil leger raskt kunne finne ut av hva som skjuler seg bak en behandlings navn, om den virker, og om den er trygg å bruke. All informasjon er alltid ferskere enn 24 måneder, og alle referanser er oppgitt.

Alternativ behandling og kreft er et omdiskutert emne. NAFKAM har ingen kommersielle eller andre egeninteresser å ta vare på i dette markedet, og baserer sin informasjon på solid forskning. Etter vårt syn er alternativbransjens egen informasjon ikke tilstrekkelig som grunnlag for behandlingsvalg.

Våre nettsider, både temasidene rettet mot pasientene selv og www.cam-cancer.org, angir at det på nåværende tidspunkt ikke foreligger dokumentasjon for at alternative behandlingsformer påvirker kreftsykdommen direkte.

Man kan da spørre seg om alternativ behandling da egentlig har noe som helst for seg for kreftpasienter?

Selv om kreftpasienter er en av de største brukergruppene av slik behandling, er situasjonen i Norge at et svært lite mindretall velger bort konvensjonell behandling til fordel for alternativ kreftbehandling. De aller fleste benytter alternativ behandling samtidig med – som supplement til – konvensjonell behandling.

Alvorlig syke som bruker alternativ behandling mener ofte at bruk av slik behandling er en viktig måte for dem å være mer aktive og deltakende, og ta sterkere grep om sin sykdom og sin livssituasjon. De opplever dermed å leve bedre med sin sykdom.

En kritisk holdning til alternativ behandling og utøverne viser seg enda å være på sin plass:

Medieoppslag kan fremdeles vise til utøvere som beveger seg på kanten av lovverket rundt markedsføring av behandlingstjenester, og som aktivt oppsøker alvorlig syke med sine tjenester. En for unyansert kritikk, kan imidlertid bidra til at alvorlig syke som ønsker å benytte alternativ behandling provoseres og «glipper» ut av både helsevesenets anbefalte behandling og oppfølgingsregime. Noen pasienter frasier seg kurerende konvensjonell kreftbehandling og viktig medisinsk oppfølging. Da vil den unyanserte kritiker aktivt ha bidratt til lavere pasientsikkerhet.

Så hva kan vi gjøre?

Ideelt sett skulle jeg ønske at leger som behandler kreftpasienter, av hensyn til pasientens sikkerhet, selv er de som bringer temaet alternativ behandling på banen. Pasienter har i flere undersøkelser opplyst at de ønsker råd om dette fra sin fastlege eller onkolog.

De fleste pasienter vil ikke føle seg provosert eller avvist selv om legen er tydelig på at behandlingen ikke vil påvirke kreftsykdommen direkte, dersom denne informasjonen er basert på solid forskning på effekt og sikkerhet. De vil trolig også være lydhøre for advarsler dersom behandlingen medfører kjent risiko.

Har man ikke anledning eller ønske om selv å konsultere forskningen på vegne av pasienten, kan pasienten henvises til nettstedet www.nifab.no. Er det noe du som lege ikke finner på våre nettsteder, kan du også kontakte oss med konkrete spørsmål.

Vinjar Fønnebø, dr.med, professor I forebyggende medisin, direktør NAFKAM
Vinjar.fonnebo@uit.no