Fysisk aktivitet som en del av oppfølging etter gynekologisk kreft

BENEDIKTE WESTERN, PhD stipendiat, Institutt for Idrettsvitenskap og Kroppsøving, Universitetet i Agder

---

BAKGRUNN

Det er økende dokumentasjon på at fysisk aktivitet og systematisk trening tilpasset den enkelte pasient, har positive effekter under og etter kreftbehandling (1). Fysisk aktivitet kan blant annet bidra til mindre bivirkninger av behandlingen, mindre fatigue, bedre søvn, og bedre vektkontroll – faktorer som også er relatert til livskvalitet og sykdomsmestring. Dermed er det potensielt mange fordeler å hente fra et oppfølgingsopplegg som inkluderer fysisk aktivitet og livsstilsendring.

Studien Lifestyle and Empowerment Techniques in Survivorship of Gynecologic Oncology (LETSGO) skal teste en ny modell for oppfølging av kvinner med gynekologisk kreft. Målet med oppfølgingen er at pasientene skal få et individualisert tilbud med målrettet informasjon om kreftsykdommen og symptomer, slik at residiv oppdages og blir meldt raskt. I tillegg skal oppfølgingen ha fokus på viktigheten av en sunn livsstil, der fysisk aktivitet står sentralt, og skal gi pasientene verktøy som støtter opp under livsstilsendring.

Fedme og insulinresistens er sentrale risikofaktorer for livmorkreft, men har også vært assosiert med dårligere prognose og død (2). Få kvinner rapporterer at de kjenner til sammenhengen mellom livsstil og gynekologisk kreft. 9 av 10 kvinner oppgir for eksempel at deres gynekolog eller fastlege aldri har diskutert risikoen for livmorkreft med dem, tross tilstedeværelse av risikofaktorer som fedme (3).

En nylig publisert oversiktsartikkel viste at kvinner med kreft i livmoren hadde høyere sannsynlighet for å dø av livsstilssykdommer som hjerte-karsykdom og annen kreft enn livmorkreften (2). Paradoksalt nok oppgir kun 3 av 10 livmorkreftpasienter at de har fått veiledning i forhold til livsstil. Her har kreftoppfølgingen et uutnyttet potensial til å redusere forekomsten av livsstilsrelaterte sykdommer og plager, og dermed bedre livskvalitet, helse og overlevelse blant disse kvinnene.

Dagens kreftoppfølging, med rutinemessige kontroller hos lege, baserer seg mer på tradisjon enn evidens, og har ikke vist god effekt på livskvalitet eller kreftoverlevelse (4-6). En av årsakene er at tilbakefall ofte ikke oppdages før neste kontroll. Kun halvparten av pasienter med symptomatisk tilbakefall kontakter helsepersonell før neste oppfølgingstime (7). Dette gjør at man mister verdifull tid til å behandle kreften.

STUDIEN

Høsten 2019 startet inklusjonen til LETSGO, en multisenterstudie der ti norske sykehus deltar. Sørlandet Sykehuset Kristiansand, Akershus Universitetssykehus, Sykehuset i Vestfold, Stavanger Universitetssykehus og Universitetssykehuset i Nord-Norge deltar som intervensjonssykehus, mens Sørlandet Sykehus Arendal, Sykehuset i Østfold, Radiumhospitalet, St. Olavs Hospital og Nordlandssykehuset deltar som referansesykehus. Det skal inkluderes rundt 700 pasienter fordelt på de ti sykehusene innen vinteren 2021/22, og studien har per primo juni 2021 inkludert 379 deltakere. Kvinner med kreft i livmor, eggstokk, livmorhals, og vulva, som nylig har avsluttet behandling, får tilbud om å delta. På intervensjonssykehusene vil halvparten av legekontrollene erstattes av en sykepleier. Sannsynligheten for senskader eller residiv bestemmer varigheten på oppfølgingen, i motsetning til dagens oppfølging der alle pasienter følges like lenge. På denne måten blir antall legebesøk redusert, samt at kvinnene med svært lav risiko for residiv følges kortere enn de med mer alvorlig sykdomsbilde.

De fem intervensjonssykehusene i LETSGO-studien har fokus på avstandsoppfølging. Via elektroniske pasient rapporterte utfall (ePRO) kan pasientene rapportere symptomer på tilbakefall hjemmefra og hyppigere enn vanlige kontroller, noe som har vist å kunne gi lengre overlevelse etter kreftbehandling (8, 9). Dette gjøres gjennom vår LETSGO-app. Dersom svarene på de månedlige symptomspørsmålene utløser en «alarm» vil pasienten få beskjed om å ta kontakt med sin sykepleier eller behandler, i tillegg til at studieteamet blir varslet.

LETSGO-appen skal også støtte oppunder livsstilsendring. I appen har deltakerne tilgang på bred informasjon om fysisk aktivitet med forslag, illustrasjoner og videoer, samt informasjon om røykeslutt og kosthold. Her legger pasientene inn sine individuelle mål for fysisk aktivitet, og de kan selv følge med på aktiviteten sin ved hjelp av en Garmin aktivitetsklokke. Aktivitetsklokken skal brukes hele studieperioden og synkroniseres med LETSGO-appen. Kontrollgruppen vil følge dagens standardoppfølging med rutinemessige kontroller hos lege.

Studiesykepleierne har fått opplæring i studiens fokusområder, deriblant teknikker for atferdsendring. Blant annet benytter de metoder fra motiverende intervju, og lager en plan for fysisk aktivitet sammen med pasienten. Planen utformes etter pasientens utgangspunkt, individuelle målsetninger, erfaringer og motivasjon. De vil også diskutere andre livsstilsfaktorer som røyking, kosthold, og seksuell helse. Biobankprøver tas ved 3, 12 og 36 måneder etter avsluttet behandling, og ved evt. tilbakefall. Med biobankprøvene ønsker vi blant annet å se om det er sammenheng mellom fysisk aktivitet og betennelsesmarkører som kan påvirke livskvalitet. Helseøkonomiske analyser vil bli utført i etterkant av studien. Det er gjort færre intervensjoner på livsstilsendring blant kvinner med gynekologisk kreft sammenlignet med andre kreftformer, som for eksempel brystkreft. Selv om bruk av avstandsoppfølging og teknologiske verktøy for livsstilsendring etter kreft har vist seg å være gjennomførbart, vet man mindre om effekten disse kan ha blant kvinner med gynekologisk kreft. Bruk av ePRO og færre rutinemessige kontroller hos lege betyr at pasientene må ta mer ansvar for sin egen helse. De må derfor få god informasjon om sannsynligheten for, og symptomer på tilbakefall, og hvilke senskader som kan oppstå. Dersom pasientene skal klare å gjennomføre en endring i livsstil må de uansett ta grep om egen helse, hvor helsepersonell blir mer en støtte og kilde til informasjon og råd. Dette krever selvfølgelig også at helsepersonell får god opplæring i atferdsendring, og at de innehar kunnskap om hvorfor en sunnere livsstil vil være gunstig for pasientene.

LETSGO-studien er en pragmatisk studie. For å kunne si noe om hvorvidt en slik oppfølging vil være mulig å integrere i helseforetakene, og dens samlede effekt på kvinner med gynekologisk kreft, har vi valgt å ha få eksklusjonskriterier slik at flest mulig pasienter kan inkluderes. Selv om disse pasientene kan være svært forskjellige med tanke på demografi og sykdomsforløp er tanken at sykepleierkonsultasjonene skal gi muligheten for mer individualisert oppfølging, med høy kvalitet – som fortsatt er like trygg som dagens oppfølging.

Referanser:

1. Ministry of Health and Care Services. Leve med kreft: Nasjonal kreftstrategi (2018–2022). 2018. Contract No.: I-1184 B.
2. Lees B, Hampton JM, Trentham-Dietz A, Newcomb P, Spencer R. A population-based study of causes of death after endometrial cancer according to major risk factors. Gynecologic Oncology. 2021;160(3):655-9.
3. Washington CR, Haggerty A, Ronner W, Neff PM, Ko EM. Knowledge of Endometrial Cancer Risk Factors in a General Gynecologic Population. Obstetrical & Gynecological Survey. 2020;75(10).
4. Clarke T, Galaal K, Bryant A, Naik R. Evaluation of follow-up strategies for patients with epithelial ovarian cancer following completion of primary treatment. Cochrane Database Syst Rev. 2014;2014(9):Cd006119.
5. Jeffery M, Hickey BE, Hider PN. Follow-up strategies for patients treated for non-metastatic colorectal cancer. Cochrane Database Syst Rev. 2019;9(9):Cd002200.
6. Høeg BL, Bidstrup PE, Karlsen RV, Friberg AS, Albieri V, Dalton SO, et al. Follow-up strategies following completion of primary cancer treatment in adult cancer survivors. Cochrane Database Syst Rev. 2019;2019(11).
7. Vistad I, Bjørge L, Solheim O, Fiane B, Sachse K, Tjugum J, et al. A national, prospective observational study of first recurrence after primary treatment for gynecological cancer in Norway. Acta Obstet Gynecol Scand. 2017;96(10):1162-9.
8. Denis F, Basch E, Septans AL, Bennouna J, Urban T, Dueck AC, et al. Two-Year Survival Comparing Web-Based Symptom Monitoring vs Routine Surveillance Following Treatment for Lung Cancer. Jama. 2019;321(3):306-7.
9. Basch E, Deal AM, Dueck AC, Scher HI, Kris MG, Hudis C, et al. Overall Survival Results of a Trial Assessing Patient-Reported Outcomes for Symptom Monitoring During Routine Cancer Treatment. Jama. 2017;318(2):197-8.