Av fungerende avdelingsoverlege Magnar Johansen
Her på Avdeling for sykdom som spiser opp i Tromsø er det godt å være. De unge lovende går i 8-delt vakt, mens vi godt voksne går 10-delt. Vi skulle gjerne vært flere, men de som styrer mener vi er mange nok. Folk lever
ikke lenger med hua i handa, så vi føler nok at vi må stadig strekke oss lenger. I nordnorsk kreftplan skulle vi trappet opp med et par stillinger for blant annet å kunne besøke Finnmark, men det er foreløpig satt på vent. Han Ingebrigtsen mangler pæng. Finnmark er det eneste fylket uten tilbud om onkologtjenester, men folket der er nok vant til at tilbud kommer seint. Det siste året har vi ambulert til Narvik. Blant kreftpasienter som slipper å sitte på bussen i 5 timer til Tromsø, er dette naturligvis godt mottatt.
På stråleavdelinga går utviklinga stadig fremover og VMAT (Volumetric Modulated Arc Therapy) er nå standard for det meste. Det gamle simulatorrommet kan brukes som lager da alt gjøres CT-doseplanlagt. Og denne høsten har vi startet opp med stereotaktisk strålebehandling av lungelesjoner. Vi tar nå de fleste CT-doseplaner for lunge og spiserør direkte på PET-maskin, slik at vi slipper å matche bilder i etterkant før målvolumsinntegning.
På samisk heter kreft borasdávda, sammensatt av borrat, ‘å spise’, og dávda, ‘sykdom’. Fra gammelt av kan også variasjoner av borrat bety ‘å bli spist eller tært opp’ eller ‘å bli drept ved trolldom’. Ikke rart at våre samiske venner føler seg usikker når de entrer D4 på UNN. I den samiske kulturen har det ikke vært vanlig å snakke om kreftsykdom. Noen opplever det som traumatisk når vi kommer med våre brutale prognoser; hvordan kan vi vite det? – det som skjer det skjer. Så må vi bruke tid og svinge rundt det vi egentlig vil si. Vi burde ikke bare bruke tolk for språket, vi burde ha kulturtolk.
Her i mørketidslandet har vi fantastisk lys i adventstida. Så når du synger Nordnorsk julesalme, husk at det er langt dette landet, og det meste er nord.
Mii sávvat didjiide buriid juovllaid ja lihkolaš ođđa jagi!