Den 28. november markerte Seksjon lindrende behandling (SLB) ved Kreftklinikken på St. Olavs Hospital sitt 20-årsjubileum. Første del av markeringen var et seminar med omtrent 100 deltakere fra ulike klinikker ved St Olavs Hospital, fra andre sykehus, fra NTNU og fra palliative team i regionene.
Direktør ved St. Olavs Hospital, Nils Kvernmo, karakteriserte 20-årsjubilanten SLB som en virksomhet der man kobler sammen forskning, evidensbasert behandling, god innsikt i samfunn og organisasjon med en unik omsorgsfullhet og menneskelig varme.
– 20 år virker kanskje ikke som særlig lang tid, sa dekan ved det medisinske fakultet, Stig Slørdahl, men dette har vært viktige år for helsetjenesten. SLB-miljøet har representert det integrerte universitetssykehuset i disse årene gjennom etablering av en Internasjonal PhD i palliative medisin, et masterprogram i smerte og palliasjon og ikke minst internasjonalt ledende forskning. Trondheimsmiljøet har vært med på å sette den europeiske standarden.
Etableringen av SLB
Seksjon lindrende behandling, etablert ved det daværende Regionsykehuset i Trondheim, var den første palliative enheten i Norge. Ved SLB ønsket man fra starten av å sette fokus på lindrende behandling ved å øke utdannelse og forskning på feltet, noe som kan sies å være oppnådd, men som samtidig i høyeste grad fortsatt er målet med arbeidet på SLB og forskningsnettverkene rundt.
SLB har vært en foregangsavdeling for tilsvarende tilbud i Norge. Et lite, men engasjert tverrfaglig team ved St. Olavs Hospital og en solid økonomisk støtte fra Kreftforeningen bidro til etableringen av SLB. Kreftforeningen finansierte bl.a. opprettelsen av Nordens første professorat i palliativ medisin i 1993. Dette ble besatt av Stein Kaasa, som var SLBs første leder. Gina Bøe fra Kreftforeningen, som var til stede på seminaret, påpekte i sin hilsen særlig sykepleier Marie Aakres store engasjement for å få SLB etablert til Trondheim.
Direktør ved St. Olavs Hospital, Nils Kvernmo, var en av gratulantene på Seksjon Lindrene behandlings 20-årsmarkering.
Foto: Frode NIkolaisen, St. Olavs Hospital.
SLB i dag
I dag er SLB en del av Avdeling Palliasjon ved Kreftklinikken St. Olavs Hospital. Avdelingen består av 37 sykepleiere og 6 leger. Lege og sykepleier inngår også i ambulant palliative team sammen med fysioterapeut, ernæringsfysiolog, ergoterapeut, sosionom og prest/diakon. Overlege Anne Kvikstad presenterte i sitt innlegg hva som beskriver SLB i dag, både kvantitativt og kvalitativt. Hvert år blir 600 pasienter henvist til SLB for oppfølging, med gjennomsnittlig antall liggedøgn på 6,8. De aller fleste av disse har uhelbredelig kreftsykdom, et sammensatt symptombilde og ofte uforutsigbare forløp. De fleste pasientene kan følges opp ved polikliniske konsultasjoner og i samarbeid med kommune-helsetjenesten. Ved SLB gjennomføres opp mot 2000 konsultasjoner på poliklinikken, noe som er en omfattende del av virksomheten.
I tillegg gjennom-føres årlig omkring 200 hjemmebesøk, sammen med hjemmesykepleien, og oppfølgingsbesøk ved sykehjem. Arbeidet ved SLB legger til rette for at flest mulig skal få være lengst mulig hjemme og få dø hjemme. Helt fra etableringen for 20 år siden har SLB hatt et tett samarbeid med kommunehelsetjenesten, og kan sies å ha gått foran Samhandlingsreformen i så måte.
Pasientene på SLB har behov for utredning og behandling av symptomer, og er ofte henvist fra andre avdelinger på sykehuset når disse ser at de ikke klarer å behandle pasientens symptomer tilstrekkelig. I tillegg til kontinuerlig symptomkartlegging og behandling er en viktig del av arbeidet ved SLB å planlegge tida framover, i følge Kvikstad. Pasienter synes det er tøft å bli henvist til SLB, ettersom det kan oppleves som en bekreftelse på at sykdommen nå har kommet over i en mer alvorlig fase. I kommunikasjonen med pasient og pårørende er det viktig å forsikre om hva de har forstått av sykdommen og å komme fram til et felles mål, f.eks. å være mest mulig hjemme.
SLB får dessuten stadig flere pasienter som er i et parallelt forløp, dvs. tumorrettet behandling samtidig med symptomrettet behandling. Integrasjon mellom onkologi og palliasjon er et sentralt aspekt ved SLB og Kreftklinikken ved St. Olavs Hospital. Høsten 2013 ble Kreftklinikken ved St. Olavs Hospital utnevnt til «ESMO Designated Centre of Integrated Oncology and Palliative Care» av organisasjonen European Society for Medical Oncology. Denne utnevnelsen gis til klinikker som med høy standard integrerer onkologi og palliasjon i sin kliniske virksomhet.
For å sikre gode samarbeidsrutiner på tvers av nivåene i helsetjenesten, ble også en forløper til standardiserte pasientforløp tatt i bruk ved SLB allerede fra begynnelsen gjennom erkjennelsen av behovet for sømløs omsorg. Klinikksjef på Kreftklinikken ved St. Olavs Hospital, Jo-Åsmund Lund, beskrev i sin presentasjon standardiserte pasientforløp som en metode for å få evidensbasert kunnskap inn i klinisk virksomhet.
Selv om man ved SLB var tidlig ute med å arbeide etter forløpstankegang, så er det fortsatt mye arbeid å gjøre når det gjelder standardiserte pasientforløp for den palliative pasienten. Kompetansesenteret i lindrende behandling, Midt-Norge har initiert prosjektet Orkdalsmodellen, som innebærer standardisering, optimalisering og evaluering av et diagnostisk, behandlings-, pleie- og omsorgstilbud til kreftpasienter på tvers av profesjoner og helsetjenestenivå.
Prosjektleder Anne Kari Knudsen presenterte Orkdalsmodellen, og omtalte nettopp standardiserte pasientforløp som bærebjelken i prosjektet. Det nyutviklede pasientforløpet for den palliative pasienten involverer også kommunehelsetjenesten. Forløpet ble tatt i bruk i Orkdalsregionen høsten 2014, og skal tas i bruk ved SLB før jul.
Direktør ved St. Olavs Hospital Nils Kvernmo omtalte Orkdalsmodellen som et prosjekt som tar organisering av helsetjenester til et helt nytt nivå. Her kobles internasjonal toppkompetanse, universitetsklinikken og helsetjenesten i kommunene sammen til en funksjonell enhet – akkurat slik som hele helse-Norge jobber mot.
Gina Bøe overrekker blomster til sykepleier ved SLB Hilde Rogdo. Foto: Frode Nikolaisen, St. Olavs Hospital.
Familien/pårørende
Ved palliative avdelinger er ivaretakelse av pårørende svært viktig. De fleste pasienter ønsker å være mest mulig hjemme i livets siste fase, og å dø hjemme – noe som er gjør at man er avhengig av pårørendes omsorg. Pårørende/familie er en enorm, men ofte usynlig ressurs i omsorg ved livets slutt.
Professor i palliasjon fra University of Manchester, Gunn Grande, var spesielt invitert foredragsholder på SLB sitt jubileumsseminar, og presenterte forskning om pårørendes behov for veiledning og støtte – ikke bare for å ta vare på den syke, men også for å ta vare på seg selv. Pårørende lærer ofte gjennom prøving og feiling, eller ved å søke på Internett, men mange ønsker seg heller profesjonell veiledning.
Hva slags hjelp og støtte har pårørende bruk for? Grandes forskning viser at det pårørende uttrykker mest behov for hjelp til er 1) å vite er hva de kan forvente av fremtiden, 2) å takle følelser og bekymringer, 3) å få tid for seg selv, 4) forstå den sykes sykdommen og 5) å vite hvem man kan kontakte dersom man blir urolig. Hvordan man skal møte disse behovene, dvs. hvilke løsninger man skal velge, vil variere fra person til person.
Professor Gunn Grande, University of Manchester.
Internasjonalt forskningsnettverk
Målet ved SLB er å tilby best mulig lindrende behandling, og denne behandlingen skal være evidensbasert og fundert på forskningsresultater og klinisk erfaring. Et tett samarbeid med internasjonale forskningsnettverk som European Association for Palliative Care Research Network (EAPC RN) og European Palliative Care Research Centre (PRC) har gjort det mulig å utføre forskning av høy kvalitet hvis genererer resultater som kan implementere i klinisk praksis. Dette ble fremhevet av flere av foredragsholderne på seminaret.