Kristin Byrkje, spesialrådgiver i Kreftforeningen
Kristin Byrkje
Lungekreft er den kreftformen som tar flest liv i Norge både blant kvinner og menn. Røyking er den viktigste enkeltstående risikofaktoren for kreft, men også for tidlig død og tap av friske leveår i Norge.
Stort forebyggingspotensiale
Hovedparten av lungekrefttilfellene kan forebygges – røyking er årsak til om lag 85 prosent av tilfellene. Men også flere andre typer kreft kan forebygges. Desto mer en har røykt, desto større er risikoen. Dose-respons-forholdet mellom sigarettrøyking og lungekreft er veletablert. Selv det å inhalere små mengder tobakksrøyk kan skade DNA, som igjen kan føre til kreft. Derfor vil røykeslutt redusere risikoen for lungekreft, uavhengig av hvor lenge man har røykt. For eksempel er risikoen for å utvikle lungekreft halvert 10 år etter røykeslutt, i forhold til dem som fortsatt røyker. Tilsvarende risikoreduksjon tar kun fem år for kreft i munn/svelg, strupe og blærekreft. Risikoen vil fortsette å synke de påfølgende årene. Helsegevinstene ved røykeslutt går selvsagt også langt utover forebygging av kreft. Selv om vi ikke vet nøyaktig hvilke røykere som vil utvikle kreft, bør alle som vil redusere risikoen slutte å røyke.
13 prosent røyker daglig og 9 prosent av og til, eller rundt en million mennesker til sammen. Med et så stort antall røykere er det stor helsegevinst å hente på befolkningsnivå. I tillegg er det mye å spare økonomisk. I følge beregninger fra Helsedirektoratet koster røyking samfunnet opp mot 80 milliarder kroner årlig. I tillegg er røyking den enkeltstående viktigste årsaken til sosiale ulikheter i samfunnet, all den tid hvem som røyker følger en sterk sosial gradient.
Røyking er farlig også for kreftpasienter og kreftoverlevere
Røyking er ikke bare en årsak til primærkreft. Kreftpasienter og kreftoverlevere som røyker har økt risiko for terapisvikt og tilbakefall. De har økt risiko for komplikasjoner i behandlings-forløpet, dårligere effekt av behandling og følgelig økt totaldødelighet. De har også økt risiko for å dø av andre årsaker, som lungebetennelse og infeksjon. Kort fortalt: Røykeslutt forbedrer prognosen til kreftpasienter. (Kilde: Surgeon General’s Report on Smoking and Health, 2014). Det vises til innlegget skrevet av René van Helvoirt og Bjørn Henning Grønberg.
Virkemidler i kampen mot tobakk Røykeslutt, hva mer kan gjøres?
Vi har også god kjennskap til hvilke virkemidler som har dokumentert effekt når det gjelder å begrense og forebygge skadene som er forbundet med tobakksbruk. Det er de brede tilnærmingene som har sterkest langsiktig virkning på tobakksforbruket i en befolkning. Det vil si bruk av strukturelle og økonomiske virkemidler sammen med kampanjer og tiltak innen helsesektoren (tobakksavvenning). Det vises til innlegget skrevet av Astrid Nylenna og Anna Naume Solem fra Helsedirektoratet.
I Kreftforeningen jobber vi bredt for å senke tobakksbruken, blant annet gjennom politisk innflytelsesarbeid og informasjonsarbeid. Det er veldig mye av dette arbeidet som er kjent og som har pågått over lang tid med gode resultater. I tillegg er det noen nyere saker vi har jobbet med i 2015 som er viktige å trekke frem.
Reklamefrie tobakkspakninger
Helse- og omsorgsdepartementet har gjennomført en høring om standardiserte tobakkspakninger. Dette er en sak vi i Kreftforeningen har jobbet lenge med. Forslaget går ut på å gjøre tobakksvarer mindre attraktive ved å begrense emballasjens reklameeffekt, øke effekten av de obligatoriske helseadvarslene samt minimere risikoen for at pakkedesign villeder om helseskader ved tobakksbruk. Tiltaket har allerede vist gode resultatet i Australia, og vi mener det er på høy tid å innføre dette også i Norge.
Bilde er godkjent til bruk i Onkonytt av Kreftforeningen.
Røykeslutt i primærhelsetjenesten
Fastlegen har en essensiell rolle i det forebyggende helsearbeidet. De har en unik påvirkningskraft og vi vet at 2/3 av røykere oppsøker fastlege i løpet av ett år. Studier viser at oppfordring til røykeslutt i primærhelsetjeneste via minimal intervensjon fungerer, det er både helsemessig effektivt og kostnadseffektivt. Vi mener det er viktig både å oppfordre fastleger til å bidra til forebyggende røykeslutt, men også å gjøre dette enkelt og billig for pasienten. Vi mener derfor at det i fastlegers honorarsystem burde være honorering for primærforebyggende røykeslutt der det nå kun er honorering for sekundærforebyggende røykeslutt. I tillegg mener vi at visse legemidler til røykeavvenning under gitte vilkår burde refunderes.
Screening med lavdose CT
Screening av lungekreft er omdiskutert. I praksis foregår det i varierende grad et slags screeningsarbeid i primærhelsetjenesten i Norge, for eksempel ved at eldre røykere ofte blir henvist til rtg thorax etter gjennomgått lungebetennelse. Vi ønsker imidlertid at Norge skal være et av foregangslandene på dette feltet ved å opprette et pilotprosjekt med screening av høyrisikogrupper for lungekreft med lavdose-CT, i samarbeid med andre nordiske land. Amerikansk forskning på lungekreftscreening viser at screening av utvalgte risikogrupper kan føre til en reduksjon i dødelighet på opp til 20 prosent, og 6,7 prosent i total dødelighet. Det siste er oppsiktsvekkende.
Lungekreftscreening står ved starten av en ny æra. Mange spørsmål må besvares i kommende studier. Vi mangler blant annet data for omkostningseffektivitet. Det er funnet høy falsk positiv rate i den amerikanske lungekreftscreening-studien (NLST) – og lav i den danske (DLCST). Et estimat for overdiagnostikk i NLST er på 18 prosent – det kreves lenger oppfølgingstid i de europeiske studiene.
Det har vært en hypotese om at deltakelse i lungekreftscreening kunne medføre mindre motivasjon for røykeslutt. I DLCST steg andelen eksrøykere imidlertid signifikant. Det er i faglige kretser bred enighet om å trekke røykesluttintervensjon og -undervisning inn som fast del av et screeningprogram.
Veien videre
Det langsiktige målet er et tobakksfritt samfunn. For å oppnå dette må vi ta i bruk nye og effektive virkemidler i kombinasjon med de velkjente tiltakene. For kreftsykdommene vil dette bety lavere forekomst, bedre overlevelse og færre tilbakefall.