Marit Synnestvedt
Cand.med. Marit Synnestvedt ved Institutt for klinisk medisin forsvarte sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor):
I avhandlingen ”Risk and intervention in early breast cancer: Studies of primary tumour and disseminated tumour cells,” har lege Marit Synnestvedt funnet at påvisning av enkeltstående kreftceller i benmargen hos pasienter med tidlig brystkreft potensielt har klinisk nytteverdi som et monitorerings-verktøy for mikroskopisk restsykdom og som en surrogatmarkør for behandlingsrespons. I en studie med 1121 brystkreftpasienter i tidlig stadium, ble analyse av kreftceller i benmarg benyttet som markør for identifisering av pasienter med høy risiko for tilbakefall etter standard cellegiftbehandling. Pasienter med kreftceller i benmargen fikk tilleggsbehandling med en annen type cellegift (docetaxel). Etter docetaxel forsvant kreftcellene i benmargen hos majoriteten av pasientene.
Resultatene taler også for at en kombinert bruk av flere prognostiske faktorer i primærsvulsten i brystet kan identifisere en spesielt god prognosegruppe, dvs pasienter som sannsynligvis ikke har behov for den cellegift og-/eller hormonbehandling som i dag gis rutinemessig etter avsluttet kirurgisk behandling.
Utgangspunktet for avhandlingen var behovet for å forbedre den prognostiske klassifikasjonen av pasienter med tidlig brystkreft. Det er behov både for å identifisere pasienter med høy risiko for tilbakefall som trenger effektiv tilleggsbehandling, og for bedre metoder til å identifisere pasienter med meget god prognose som ikke har behov for cellegift/hormonbehandling. I dag mottar mange en cellegift/hormonbehandling de ikke trenger, med den risiko for korttids- og/eller langtidsbivirkninger som slik behandling medfører.
I avhandlingen avdekkes forøvrig en heterogenitet innen populasjonen av de enkeltstående kreftcellene. Funnene tyder på at denne heterogeniteten både har biologisk og klinisk relevans, hvilket belyser viktigheten av en videre biologisk karakterisering av disse cellene.