Solveig Roth Hoff
Cand.med. Solveig Roth Hoff (Institutt for Kreftforskning og molekylærmedisin, NTNU) disputerte for PhD graden i klinisk medisin ved Ålesund sjukehus 13.11.13.
Brystkreft er den vanligste årsaken til kreft og kreftdød hos kvinner i hele verden. Mange vestlige land har derfor screeningprogram der målsetningen er å redusere brystkreftdødelighet. Det norske Mammografiprogrammet gir kvinner i aldersgruppen 50-69 år tilbud om mammografiscreening annethvert år. Denne avhandlingen fokuserer på kvalitet og oppmøte i Mammografiprogrammet, basert på resultater fra fylkene Møre og Romsdal (M&R) og Vestfold.
Hvis man regransker diagnostiske bilder og tidligere screeningbilder av kvinner som har fått påvist brystkreft ved screening eller i intervallet mellom to screeningrunder (intervallkreft), vil det i noen tilfeller være tegn til kreft også på de tidligere bildene. Disse tilfellene kan klassifiseres som «oversette». Det er ikke oversett kreft i juridisk forstand, da regranskning er en kunstig situasjon der informasjon om den senere påviste svulsten er tilgjengelig når man vurderer de tidligere screeningbildene. Informasjon om mammografifunn hos slike oversette tilfeller gir likevel kunnskap som kan bidra til å heve kvaliteten på screeningtyding i fremtiden. Selv om digital teknikk gradvis har erstattet analog teknikk i mammografiscreening, mangler man regranskningsstudier på oversett kreft ved bruk av digital teknikk. Avhandlingen inneholder resultat fra to regranskningsstudier med 130 tilfeller av intervallkreft og 209 tilfeller av screeningpåvist kreft fra analog og digital mammografi i M&R og Vestfold. Prosentdel oversett intervallkreft var 30% ved analog og 33% ved digital teknikk, mens tilsvarende tall for oversett screeningpåvist kreft var henholdsvis 21% og 20%. Hoff fant en tendens til at asymmetri var et vanligere mammografifunn og mikrokalk et sjeldnere mammografifunn ved tilfeller som var oversett ved digital teknikk sammenlignet med analog teknikk. Overgang fra analog til digital teknikk i mammografiscreening har derfor ikke redusert utfordringen med oversett kreft, men kan ha endret hva slags mammografifunn som er vanskelige å oppfatte og/eller tolke.
Den tredje studien i avhandlingen omfatter symptomfri brystkreft utenfor et organisert screeningprogram. Oppmøtet i Mammografiprogrammet i M&R er lavere enn landsgjennomsnittet mens intervallkreftraten er noe høyere enn anbefalt. Man regner med at brystkreft påvist utenfor programmet har dårligere prognose. Et lavt oppmøte og en høy intervallkreftrate gir derfor grunn til uro over hvorvidt programmet vil kunne oppnå målsetningen om redusert brystkreftdødelighet. Hoff har analysert hvordan alle 50-70 år gamle kvinner bosatt i M&R fikk påvist brystkreft i 2002-2008. Hun fant at 32% av brystkrefttilfellene hos kvinner som ikke tok del i Mammografiprogrammet og 20% av intervallkrefttilfellene likevel var symptomfrie med like gode prognostiske faktorer som screeningoppdaget brystkreft i programmet. Den viktigste metoden for påvisning av symptomfri kreft utenfor programmet var screening ved private institutt. Da det foregår «screening» også utenfor Mammografiprogrammet, er det nødvendig med individdata om påvisningsmetode for alle brystkrefttilfeller. Mangel på slik informasjon kan medføre en underestimering av den reduksjon i brystkreftdødelighet som kan tilskrives deltagelse i et screeningprogram.