Av Kjell Magne Tveit, strategidirektør for kreftområdet, Helsedirektoratet
Sissi Espetvedt Finstad, seniorrådgiver, Helsedirektoratet
Anne Hafstad, prosjektdirektør Nasjonal kreftstrategi, Helsedirektoratet
Bakgrunn
I Sammen mot kreft – Nasjonal kreftstrategi 2013-2017 er ett av fem hovedmål at Norge skal bli et foregangsland for gode pasientforløp. Innføring av Pakkeforløp for kreft vil være det viktigste tiltaket for å nå dette målet. Men innføring av Pakkeforløp for kreft vil også være sentralt for å nå flere av de andre overordnede målene som En mer brukerorientert kreftomsorg, Best mulig livskvalitet for kreftpasienter og pårørende og forhåpentligvis også bidra til at Flere skal overleve og leve lenger med kreft.
Helse- og omsorgsdepartementet har i 2014 gitt Helsedirektoratet følgende oppdrag:
Kjell Magne Tveit
• Utarbeide en plan for oppfølging av Nasjonal kreftstrategi
• Tverrfaglige grupper skal utarbeide pakkeforløp bygd på danske erfaringer og eksisterende nasjonale behandlingsretningslinjer
• Utarbeide diagnoseveiledere til fastlegene og fastlegenes rolle skal beskrives
• Nye forløpstider skal erstatte dagens normerte forløpstider (5-10-20 dager)
• Utarbeide plan for implementering i 2015
• Vurdere økonomiske og administrative konsekvenser av tiltakene
• Pakkeforløpene skal implementeres i helsetjenesten i 2015
• Etablere indikatorer for de enkelte ledd i forløpene
Hva er et pakkeforløp?
Et pakkeforløp er et standard pasientforløp. Formålet er å unngå ikke-faglig begrunnet ventetid ved utredning og behandling av kreft. Forløpet skal være fastlagt på forhånd og tider for de ulike elementer i utredning og behandling skal være booket. Pakkeforløp i helsetjenesten baserer seg på en multidisiplinær/tverrfaglig organisasjon og teamkonferanser. Pasientinformasjon og pasientmedvirkning skal sikres gjennom hele forløpet.
Danmark
Prinsippet med pakkeforløp ble etablert i Danmark fra 2007, og forløpstider for ulike deler av utredningen til oppstart behandling er monitorert og rapportert fra 2012. Rundt 70 prosent av danske kreftpasienter inngår i pakkeforløp. I 2013 ble rundt 100 000 pasienter med begrunnet mistanke om kreft inkludert i danske pakkeforløp. Ved utgangen av 2013 ble rundt 80 prosent av pasientene behandlet innen de forløpstider som var satt opp som nasjonal norm for de ulike kreftformer. Prinsippet med pakkeforløp prøves også ut ved andre sykdommer, som hjertesykdom.
Etablering av norske pakkeforløp
Arbeidsgrupper bestående av rundt 120 legespesialister, sykepleiere, koordinatorer, fastleger og brukere har i perioden mai til september 2014 utarbeidet 30 pakkeforløpsbeskrivelser. Hovedparten er knyttet opp til ulike kreftsykdommer, som brystkreft, prostatakreft, lungekreft etc. Det er også utarbeidet et pakkeforløp for pasienter med metastaser uten kjent utgangspunkt, samt et diagnostisk pakkeforløp for pasienter med mistanke om alvorlig sykdom som kan være kreft. Pakkeforløpene baserer seg på de nasjonale handlingsprogram på kreftområdet, med kliniske retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging. Hele pasientforløpet er beskrevet, fra start til avsluttet behandling og rehabilitering.
Diagnoseveiledere for fastlege/henvisende lege beskriver inngangen til pakkeforløp. Når foreligger mistanke om kreft, hva skal fastlegen selv gjøre av undersøkelser og når skal pasienten henvises spesialisthelsetjenesten med begrunnet mistanke om kreft? Det beskrives også hvilke undersøkelser som skal gjøres i spesialisthelsetjenesten (sykehus eller avtalespesialist), beslutning om det foreligger kreft eller ikke og om behandlingsvalg.
Kodeverk og forløpstider
Det etableres et kodeverk der det på ulike tidspunkt skal legges inn i det pasientadministrative system spesifikke koder for
1) start pakkeforløp i spesialisthelsetjenesten,
2) start utredning/pasientframmøte,
3) utført biopsi,
4) beslutning i tverrfaglig møte og
5) start behandling
Behandlingen kan være kirurgi, strålebehandling, medikamentell behandling, aktiv overvåking, symptomlindrende behandling eller ingen behandling. For hvert pasientforløp legges inn maksimale forløpstider mellom målepunktene start pakkeforløp, start utredning, beslutning og start behandling. Disse varierer betydelig mellom ulike kreftformer, men gjennomgående er de kortere enn de forløpstider norske pasienter vanligvis erfarer i dag.
Implementering
Pasientforløp for kolorektalkreft, prostatakreft, brystkreft og lungekreft skal implementeres fra 1.1.15. De andre blir implementert i løpet av 2015. Faktiske forløpstider vil bli monitorert gjennom rapportering til Norsk Pasientregister. Det er lagt opp til implementeringskonferanser i alle helseregioner i desember 2014. De enkelte RHF vil ha ansvar for implementering i spesialisthelsetjenesten i de respektive regioner. Informasjon om de ulike elementer i pakkeforløpene vil bli gitt gjennom ulike kanaler til spesialisthelsetjenesten, fastlegene og befolkningen.
Konsekvenser og forventninger
Det er forventet at fastlegene skal oppleve en enklere henvisningsvei inn i spesialisthelsetjenesten og at ansvarsforholdet for pasienter i ulike faser av utredning og behandling skal være klart. Målet er videre at pasientforløpet er forutsigbart og fastlagt på forhånd så langt som mulig slik at pasienter med begrunnet mistanke om kreft får raskere oppstart av utredning og behandling, med god informasjon i de ulike deler av forløpet. Det forventes at pasienter med mistanke om kreft og med påvist kreft skal oppleve større tilfredshet. Det er også et mål at de ansatte i spesialisthelsetjenesten skal oppleve pasientforløpet som mer tilfredsstillende uten mye ”plunder og heft”. En forutsetning for å kunne oppnå dette er at det etableres forløpskoordinatorer ved sykehusene som ”loser” pasientene gjennom forløpet, og at disse disponerer ressurser (”sloter”) for eksempel innen bildediagnostiske undersøkelser og poliklinikk. En forutsetning er også at flaskehalser fjernes og at det finnes tilstrekkelig bufferkapasitet innen diagnostikk og behandling slik at de definerte forløp kan gjennomføres. Når tilstrekkelig kapasitet og god logistikk er på plass, er det sannsynlig at gode og forutsigbare pasientforløp i tråd med pakkeforløpene i det lange løp også vil være ressursbesparende.