Av Erlend Tenden Øverbø, konst.overlege OUS
Erlend Tenden Øvrebø
Jeanne Louise Calment ble født 21 februar i 1875. Hun innehar, følge Guinness Rekordbok, verdensrekorden i antall leveår. Året etter hun ble født ble Tolstoy`s Anna Karenina publisert og Alexander Bell patenterte telefonen. Fru Calment (hun giftet seg med en slektning med samme etternavn) var også vitne til konstruksjonen av Eiffeltårnet i Paris- byggingen ble startet 14 år etter hun ble født. Historien forteller at hun var glad i vin og sjokolade og hun røykte sigaretter fra hun var 21 år. Hun sluttet da hun var 117. Fru Calment ble 122 år gammel og forble, så langt man vet, kreftfri hele sitt liv. Noe som er interessant er at Jeanne Louis, sannsynligvis uten at hun brydde seg så mye om det, var vitne til hele utviklingen av den kreftbehandlingen vi har å tilby i dag (foruten om immunterapi).
Man kan vel således påstå at kreft-behandlingen totalt sett er nokså ”ny” i et historisk perspektiv, i alle fall om man sammenligner onkologisk behandling med for eksempel generell kirurgi.
I teksten under har jeg listet opp årstallene for noen av de viktigste milepælene innen onkologisk behandling. Kirurgi som kreftbehandling, i forskjellige varianter, har vært praktisert i mange hundre år, men først etter anestesiens fremtreden i andre halvdel av 1800-tallet, ble kirurgi en etablert del av kreftbehandlingen. Strålebehandling ble en terapeutisk opsjon etter at røntgen-strålene ble oppdaget- og var gjennom hele forrige århundre i stadig utvikling. Medikamentell onkologisk behandling ble introdusert i form av kjemoterapi i tiårene etter 2.verdenskrig. De siste 20 årene har vi sett utviklingen av mer individuelt tilpasset og målrettet behandling i form av ”targeted therapy” og nå senest ”immunterapien”. Bortimot har all behandling altså oppstått i løpet av en (dog nokså lang) levealder- og man kan undre seg over hvordan kreft-behandlingen vil se ut- en levealder fra nå.
Det bemerkes at årstallene baseres på når behandlingen ble introdusert internasjonalt – først og fremst i USA- og at implementer-ingen i behandlingen i Norge varierer.
I tillegg har som oftest utviklingen innen kirurgi vært mest fremtredende innenfor behandlingen av brystkreft.
Kirurg William Halsted, introduserte radikal mastektomi.
1882: Radikal mastektomi introdusert
William Halsted utfører den første radikale mastektomi for å behandle brystkreft. Denne kirurgiske prosedyren forblir standardoperasjonen for brystkreft til siste halvdel av det 20. århundre.
1895: Wilhelm Röntgen oppdager røntgenbilder.
Det første røntgenbildet er et bilde av hans kones hender.
1898: Radium & Polonium
Marie og Pierre Curie oppdager de radio-aktive elementene radium og polonium. Innen få år starter man med bruk av radium i kreftbehandling.
Wilhelm Conrad Röntgen, mannen bak X-strålene.
1903: Den første bruken av strålebehandling for å kurere kreft
S.W. Goldberg og Efim London beskriver bruken av radium til å behandle to pasienter med basalcellekarsinom i huden. Sykdommen ble kurert hos begge pasientene.
1932: Modifisert radikal mastektomi for brystkreft
David H. Patey utvikler ”modifisert radikal mastektomi” for behandlingen av brystkreft. Denne kirurgiske prosedyren er mindre defigurerende enn radikal mastektomi og erstatter den som standard kirurgisk behandling for brystkreft.
1937: The National Cancer Institute (NCI)
Lovgivning signert av president Franklin D. Roosevelt etablerer National Cancer Institute (NCI).
1937: Brystbevarende kirurgi etterfulgt av stråling introdusert i behandlingen av brystkreft
Charles Huggins, hormonterapiens ”gudfar”.
1941: Hormonterapi
Charles Huggins oppdager at fjerning av testiklene for å redusere testosteronproduksjon, eller administrering av østrogener, forårsaker regresjon av prostatatumores. Slike hormonelle manipulasjoner – mer kjent som hormonbehandling – fortsetter å være en ”grunnpilar” for prostatakreftbehandling.
1947: Kjemoterapi introdusert I: Antimetabolitter
Sidney Farber viser at behandling med antimetabolitten aminopterin, et derivat av folsyre, induserer midlertidige remisjoner hos barn med akutt leukemi. Antimetabolittiske stoffer er strukturelt lik de substanser som trengs for viktige cellulære prosesser, som DNA-syntese, og forårsaker celledød ved å blokkere disse prosessene. For nærmere informasjon, se Onkonytt nr 2 2016 ”Kjemoterapiens historie”.
1949: Kjemoterapi introdusert II: Sennepsgass
Food and Drug Administration (FDA) godkjenner sennepsgass-derivatet mechlorethamin for behandling av kreft. Foranledningen for oppdagelsen var bombeattentatet i Bari i Italia (se Onkonytt nr 2 2016 ”Kjemoterapiens historie”). Sennepsgass-derivater tilhører en klasse med stoffer som kalles alkyleringsmidler, som dreper celler ved å kjemisk modifisere deres DNA.
Patolog Sidney Farber, en av kjemoterapiens
fremste pionerer
1953: Den første medikamentelle kurasjon av en human solid tumor
Roy Hertz og Min Chiu Li oppnår den første medikamentelle kurasjon av en human solid tumor når de bruker stoffet metotreksat til å behandle en pasient med choriokarsinom.
1958: Kombinasjoner av kjemoterapi
NCI-forskerne Emil Frei og Emil Freireich demonstrerer at kombinasjon av kjemoterapi med bl.a. stoffene 6-merkaptopurin og metotreksat kan gi remisjon og forlenge overlevelse hos barn og voksne med akutt leukemi.
1971: The National Cancer Act
Den 23. desember signerer president Richard M. Nixon den nasjonale kreft-loven, som tillater NCI-direktøren å koordinere alle aktiviteter i det nasjonale kreftprogrammet, etablere nasjonale kreftforskningsentre og etablere nasjonale kreftkontrollprogrammer.
1978: Tamoxifen
FDA godkjenner tamoxifen, et antiøstrogen som opprinnelig ble utviklet som en prevensjonsbehandling, for behandling av brystkreft. Tamoxifen representerer den første av en klasse medisiner, kjent som selektive østrogenreseptormodulatorer, som skal godkjennes for kreftbehandling.
1985: Brystbevarende kirurgi
Resultater fra en klinisk studie som støttes av NCI, viser at kvinner med tidlig brystkreft som ble behandlet med brystbevarende kirurgi (lumpektomi) etterfulgt av helbrystbestråling, hadde tilsvarende nivåer av overlevelse og sykdomsfri overlevelse som kvinner som var behandlet med mastektomi alene.
1996: Anastrozole
FDA godkjenner anastrozol for behandling av østrogenreseptor-positiv avansert brystkreft hos postmenopausale kvinner. Anastrozol er den første aromatasehemmeren (et stoff som blokkerer produksjonen av østrogen i kroppen) som blir godkjent for kreftbehandling.
1997: Rituximab
FDA godkjenner rituximab, et monoklonalt antistoff, til behandling av pasienter med behandlingsresistent, lav-gradig eller follikulært B-celle non-Hodgkin lymfom (NHL). Rituximab er senere godkjent som en innledende behandling for disse typene av NHL, samt for diffus storcellet B-celle lymfom og kronisk lymfocytisk leukemi.
1998: Trastuzumab
FDA godkjenner trastuzumab, et monoklonalt antistoff som retter seg mot kreftceller som ”overproduserer” proteinet HER2, for behandling av kvinner med HER2-positiv metastatisk brystkreft. Trastuzumab er senere godkjent for adjuvant behandling av kvinner med HER2-positiv brystkreft i tidlig stadium.
2001: Imatinib
Resultatene av en klinisk studie viser at stoffet imatinib, som er rettet mot et unikt protein produsert av Philadelphia-kromosomet, er effektivt mot kronisk myelogen leukemi (KML). Senere er det også vist å være effektivt i behandlingen av gastrointestinale stromale svulster (GIST).
2011: Ipilimumab
FDA godkjenner bruken av ipilimumab, et monoklonalt antistoff, til behandling av inoperabel eller metastatisk malignt melanom. Ipilimumab stimulerer immunsystemet til å angripe kreftceller ved å fjerne en «brems» som normalt sett kontrollerer intensiteten av immunresponsen.
2014: Pembrolizumab
FDA godkjenner pembrolizumab for behandling av avansert malignt melanom. Dette monoklonale antistoffet blokkerer aktiviteten til et protein kalt PD1 på immunceller, noe som øker styrken av immunrespons mot kreftceller.
Strålebehandling ble en terapeutisk opsjon etter at røntgenstrålene ble oppdaget- og var gjennom hele forrige århundre i stadig utvikling.
Kilder: