Av Hanne Kofstadmoen, avdelingsdirektør, avdeling strålebruk, Statens strålevern
Sommeren 2014 ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant sykehusansatte med tilknytning til en stråleterapienhet. Hensikten med undersøkelsen var å evaluere effekten av KVIST-arbeidet og kartlegge behovet for en fortsatt nasjonal koordinering og støtte til kvalitetssikringsarbeidet i stråleterapi. Resultatene fra spørreundersøkelsen viste at stråleterapimiljøet kjenner godt til KVIST-arbeidet ønsker en videreføring av det.
Spørreundersøkelsen ble sendt i slutten av juni til totalt 600 leger, medisinske fysikere og stråleterapeuter som arbeider ved stråleterapiavdelinger og kreftavdelinger med en tilknyttet stråleterapiseksjon. Det var i underkant av 50% som svarte på undersøkelsen, 54% av legene, 78% av fysikerne og 37% av stråleterapeutene. En strålevernrapport med resultater og sammenstillinger fra spørreundersøkelsen er under utarbeidelse, og vil bli publisert på Strålevernets nettsider i løpet av januar 2015.
Det var 90% av respondentene som svarte at de kjente godt til KVIST-arbeidet og ønsket en videreføring. Kun 1 % svarte at de ikke ønsket en videreføring av arbeidet. Videre svarte respondentene at de opplevde at de fikk støtte fra avdelingsledelsen sin til å delta i KVIST-prosjekter og aktiviteter. Organiseringen av KVIST-arbeidet, slik det hadde vært fram til 2013, ble vurdert til å være hensiktsmessig. KVIST-gruppens nåværende aktiviteter og prosjekter som for eksempel utvikling av faglige anbefalinger, norsk stråleterapimøte, workshop og avvikshåndtering, virksomhetsrapportering etc., ønskes videreført.
Resultatene fra KVIST-evalueringen ble også presentert på et møte med alle avdelings- og seksjonsledere med tilknytning til stråleterapi i Norge (onkologer, medisinske fysikere og stråleterapeuter), Helsedirektoratet) og Strålevernet. Det var bred enighet på møtet at KVIST-arbeidet har vært viktig, og bør videreføres. For å reetablere KVIST-gruppen, lyser Strålevernet nå ut en stilling for en onkolog (se utlysning i denne utgaven av Onkonytt).
Figur 1.
Figur 2.
Figur 3.
Figur 1-3: Respondentenes ønske om videreføring og nysatsing på KVIST-prosjekter/aktiviteter fordelt på de ulike yrkesgruppene.
Gjennom spørreundersøkelsen kom det inn mange forslag til nye satsingsområder i et fremtidig KVIST-arbeid. Eksempler på slike er:
• Faglige anbefalinger for andre diagnoser/behandlingssituasjoner
• Nasjonale anbefalinger for håndtering av rebestråling
• Nasjonale anbefalinger for doser til risikoorgan
• Nasjonale retningslinjer for håndtering av pauser i behandlingen
• Kvalitetssikring av nye teknikker: IMRT/VMAT, stereotaksi, IGRT, bruk av 4DCT, pustestyring
• Retningslinjer for behandling av pasienter med pacemaker
• Felles rapportering til offentlige instanser
• Geometrisk og dosimetrisk kontroll av behandling
• Anbefalinger om bygging av strålebunkers og sikring av personalet
• Kompetanseutvikling
Kontakt: Hanne.Kofstadmoen@nrpa.no