Av Mari Ystgaard, lege ved Avdeling for Kreftbehandling, Ullevål, Oslo universitetssykehus
Det vil fra mars 2019 innføres ny spesialistutdanning fra leger. Deler av denne er allerede implementert (LIS 1). Her gis det en kort innføring i hva den nye ordningen innebærer, av det vi vet så langt i prosessen.
HISTORIE/BAKGRUNN
Det har gjennom mange år og flere rapporter vært et ønske fra myndighetene å gjøre spesialistutdanningen for leger bedre og mer effektiv. Noe av bakgrunnen for dette var at gjennomsnittlig spesialiseringstid var på 11 år, og at det var mangel på spesialister innenfor mange fagområder. Ved juletider 2016 kom den nye forskriften om spesialistutdanningen, som trådte i kraft mars 2017 (1). I denne forskriften legges det føringer på hvordan utdanningen skal gjennomføres. Det faglige innholdet for de forskjellige spesialitetene (læringsmålene) er enda ikke klarlagt, men skal ferdigstilles i løpet av første del av 2018.
HOVEDSTRUKTUR
Den nye spesialiststrukturen følger et tredelt løp. LIS 1 er felles for alle, og erstatter den gamle turnustjenesten. Som turnustjenesten vil LIS 1 bestå av 1 år på sykehus og 6 måneder i allmennpraksis.
Dersom man spesialiserer seg innen kirurgiske eller indremedisinske fag følger del 2 og del 3. LIS 2 er felles for alle indremedisinske fag, mens LIS 3 er spesifikk for det enkelte fagområdene (tidligere grenspesialisering). For onkologi vil det kun være LIS 3, det samme gjelder de andre ”småfagene”.
LÆRINGSMÅL OG LÆRINGSAKTIVITETER
Tidligere var det obligatorisk tjenestetid og gjennomførte prosedyrelister og kurs som avgjorde når man ble ferdig spesialist. Dette erstattes med læringsmål. Veileder og supervisorer skal fortløpende vurdere om læringsmålene er innfridd. Det vil også bli knyttet læringsaktiviteter, som kan være kurs, prosedyrer, e-læring osv. opp mot de enkelte læringsmålene. Generelt sett så er det det enkelte utdanningsstedet som bestemmer hvilke læringsaktiviteter som må være gjennomført for å oppnå læringsmål, men det ble nylig klart at obligatoriske kurs vil videreføres.
Den nye ordningen gir en minstetid på 6,5 år for alle spesialiteter. For onkologi er dette tilsvarende minstetid slik ordningen er nå, men for flere andre spesialiteter blir minstetiden nå kortere enn tidligere. Men tidskravet innenfor ulike fagområder/seksjoner er altså falt bort til fordel for læringsmål. Hvilke læringsmål som blir gjeldende for onkologi har vært på høring i alle helseforetakene, og ble vedtatt i april 2018. Disse finnes tilgjengelig på nett (3). Her ligger også forslag til læringsaktiviteter/prosedyrelister. Neste steg i prosessen er at læringsaktiviteter skal vedtas, på de enkelte utdanningstedene. Dersom utdanningsstedet ikke har ressurser eller kompetanse til å gjennomføre aktiviteter som er nødvendig, kan man bestemme at dette gjennomføres på et annet sykehus (tilsvarende tidligere gruppe 1-tjeneste). Dette vil kunne variere betydelig, slik at den gamle ordningen med gruppe 1- og gruppe 2 sykehus opphører.
FELLES KOMPETANSEMODULER
Felles kompetansemoduler er læringsmål som er felles for alle spesialitetene. Dette er temaer innen etikk, kommunikasjon, brukermedvirkning, opplæring av pasienter og pårørende, helsesystemkunnskap, forskningsforståelse og kunnskapshåndtering, kvalitet og pasientsikkerhet, lover, samhandling, ledelse og organisering.
Disse læringsmålene er vedtatt og ligger tilgjengelig på nett (3). De strekker seg over hele utdanningsløpet, men de fleste av disse læringsmålene godkjennes under del 1, som i eksempelet som er vist under.
HVA MED FORSKNING?
I dagens ordning gir forskning tellende tjeneste inntil 6 måneder. Dette vil nå falle bort. Imidlertid åpner den nye ordningen for at deler av utdanningen kan gjennomføres utenfor sykehus (under forutsetning av at man har samme grad av veiledning og supervisjon). Dette vil avhenge av hvordan læringsmålene ser ut, og ikke minst hvilke læringsaktiviteter som knyttes opp mot dem. I høringsforslaget til læringsmål i onkologi er både publisering av artikler, deltakelse på kongresser og arbeid med kliniske studier foreslått som læringsaktivteter for bl. a. læringsmålet ”inneha akademisk kompetanse”. Dersom dette skal være obligatorisk vil det kunne kreve betydelige ressurser. Høringsuttalelsene ligger tilgjengelig på helsedirektoratets sider. (4)
HVEM BESTEMMER?
I den nye spesialistutdanningen blir legeforeningens rolle noe annerledes. Helsedirektoratet har det overordnede ansvaret, de bestemmer læringsmål og godkjenner utdanningsinstitusjoner. De regionale helseforetakene skal sørge for at det utdannes nok spesialister i forhold til behovet, og det skal opprettes regionale utdanningssentre som er ansvarlige for gjennomføringen av læringsaktivitetene. Legeforeningen får nå en mer rådgivende rolle enn tidligere, men det er presisert i forskriften av helsedirektoratet skal be om råd ved godkjenning og vurdering av utdanningsvirksomheter, samt ved forslag om endringer av læringsmål eller læringsaktiviteter.
NÅR INNFØRES ORDNINGEN?
Del 1 startet høsten 2017, del 2 og 3 starter mars 2019.
Leger som har mindre enn 3 år igjen av spesialiseringen 1. mars 2019 kan søke om å få godkjent spesialisering etter gammel ordning. Leger som har påbegynt spesialisering 1. mars 2019 trenger ikke å gjennomføre LIS1, og har rett til å få vurdert gjennomført utdanning opp mot læringsmålene.
Det legges fortløpende ut informasjon på http://lis-utdanning.info/
Del 1 LM-06
Kilder:
Spesialistforskriften: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-08-1482
http://tidsskriftet.no/2017/08/aktuelt-i-foreningen/alt-du-ma-vite-om-ny-spesialistutdanning
Høringsutkast læringsmål for de medisinske spesialitene del 2 og 3. https://helsedirektoratet.no/horinger/leringsmal-for-de-medisinske-spesialitetene-del-2-og-3
Ny spesialistutdanning for leger (LIS 2 og 3)
Tilføringer til innlegg av tillitsvalgt ved OUS, Mari Ystgaard av Ingvil Mjaaland, leder av spesialitetskomiteen i onkologi
De største endringene i den nye ordningen er etter mitt skjønn følgende:
at utdanningen i større grad blir kompetansebasert og ikke lenger styres etter obligatorisk tjenestetid, men angir en minstetid på 6,5 år for alle spesialiteter (medregnet LIS1 1,5 år)
at ansvaret for gjennomføring og koordinering av utdanningen tydeliggjøres og legges til helseforetakene. Helseforetakene må angi hvilke læringsmål som kan oppnås innenfor eget foretak og må utarbeide en plan og legge til rette for helhetlige utdanningsløp, på tvers av helseforetak. Dette krever økt samarbeid mellom de enkelte foretak innad i hver helseregion og mellom helseregionene og skal føre til samordnet og harmonisert utdanning i hele landet
at det opprettes regionale utdanningssentre som har ansvar for felles læringsaktiviteter og for utdanning av veiledere
at utdanningen dokumenteres i et nasjonalt IKT verktøy: E dagbok for LIS, kompetanseportal dossier
at de nasjonale obligatoriske kursene, definert av fagmiljøene, videreføres, men at de regionale utdanningssentre overtar ansvaret for koordineringen av disse
at det innføres felles, overordnede kompetansemål for alle spesialiteter
at det stilles større krav til strukturert veiledning og evaluering av utdanningskandidatene
at utdanningen er i samsvar med utdanningen i EU-landene
at kompetanseforvaltning er et ledelsesansvar
Innføring av den nye utdanningsmodellen krever sterkere lederinvolvering for å etablere gode og forutsigbare utdanningsløp for leger i spesialisering
Fagmiljøene, representert ved spesialitetskomiteene, er grunnpilaren i systemet og har ansvar for å definere læringsmål og læringsaktiviteter og for godkjenning av utdanningsvirksomhet.