Av Anne-Tove Brenne, leder Norsk forening for palliativ medisin
Den 20. desember 2017 fikk helseminister Bent Høie overlevert NOU 2017: 16: ”På liv og død- palliasjon til alvorlig syke og døende” av utvalgsleder Stein Kaasa. Stikkord er kompetanseheving og organisatoriske løft i hele helsevesenet, og pasienttilpassede forløp.
Det regjeringsoppnevnte utvalget fikk i oppdrag å gjennomgå og vurdere dagens palliative tilbud i Norge, og foreslå tiltak som kan bidra til å styrke kvalitet, kompetanse, samhandling, faglig omstilling og nye arbeidsformer, samt tverrfaglig samarbeid. Pasientenes og de pårørendes behov skulle stå i sentrum.
NOUen i korte drag
Fra kreft til andre diagnoser og integrasjon i hele sykdomsforløpet. Tradisjonelt har palliasjon vært knyttet opp mot kreftomsorgen. Den samme historiske satsingen har ikke funnet sted for indremedisinske og nevrologiske sykdommer. Studier og erfaringer viser at også pasienter med uhelbredelig hjerte-, lunge- og nyresykdom og nevrologiske sykdommer ofte har behov for palliasjon ut over grunnleggende nivå. Det er derfor nødvendig å yte palliative tjenester ved alle avdelinger, også utenfor kreftavdelingene. I tillegg bør palliativ behandling integreres tidligere inn i forløpene parallelt med sykdomsspesifikk behandling, før forløpene blir uforutsigbare.
Pasienttilpassede forløp og forhåndssamtaler. Utvalget foreslår innføring av pasienttilpassede forløp for palliative pasienter. Forløpene skal omfatte både spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Hensikten er å skape økt forutsigbarhet for pasient og pårørende, bedre samhandling mellom nivåene, økt pasientinvolvering, og å sikre god kvalitet på den omsorg og behandling som gis. Det anbefales samarbeidsavtaler mellom sykehus og kommuner om slike felles palliative pasientforløp, og at kommunenes ansvar for palliasjon tydeliggjøres i lovteksten. Det anbefales at forhåndssamtaler skal være en del av det pasienttilpassede forløpet.
Palliasjon i utdanningene. Påbyggingsspesialitet i palliasjon for leger. Behovet for helsepersonell med kompetanse i palliativ medisin vil i årene framover øke. Utvalget foreslår at basiskunnskap i palliativ medisin bør ha en plass i grunnutdanningen til alt helsepersonell. Det foreslås å formalisere videreutdanning i palliasjon på masternivå for relevante profesjoner. Når det gjelder leger, går man inn for at palliativ medisin skal være en obligatorisk del av utdanningen til relevante kliniske spesialiteter, slik at kliniske spesialister har formell grunnleggende kompetanse i palliativ medisin. Videre foreslår utvalget at spesialisering i palliativ medisin etableres som egen påbyggingsspesialitet. Man går inn for å opprette kliniske utdanningsstillinger for påbyggingsspesialiteten i palliativ medisin, og å opprette en egen norsk teoretisk utdanning i tillegg til Nordisk Spesialistkurs i Palliativ Medisin som ble etablert i 2003.
Forskning. NOU-utvalget peker på diskrepans mellom lav forskningsaktivitet på palliativ behandling og høy ressursbruk i livets siste fase. Det er gjort lite forskning på å evaluere kvaliteten og effekten av nasjonale anbefalinger (Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen), og det er gjort lite studier på hva pasienter og pårørende faktisk ønsker når det gjelder pasient- og pårørendemedvirkning. Utvalget foreslår å opprette egne forskingsprogrammer for palliativ forskning, samt at de regionale helseforetakene bygger opp palliative forskningsgrupper. Det anbefales også at det opprettes diagnosespesifikke kvalitetsregistre innen palliasjon.
Organisering, struktur og kompetanse. Utvalget foreslår at innholdet i det palliative tilbudet innen kreftomsorgen utvikles og overføres til andre sykdomsgrupper, men at nåværende organisasjonsstruktur beholdes uendret. To av utvalgets medlemmer tok dissens vedrørende organisasjonsmodellen, og går inn for etablering av hospice/barnehospice. Utvalget foreslår at det kommunale palliative tilbudet styrkes gjennom etablering av palliative sentre i større kommuner og interkommunale sentre i mindre kommuner. Man går inn for at de kommunale palliative sentrene bør ha fulltidsansatt lege som er spesialist i palliativ medisin, og sykepleiere med relevant videreutdanning. Det foreslås videre at palliative enheter på sykehjem skal ha fast tilknyttet lege som er spesialist i palliativ medisin, samt sykepleiere og helsefagarbeidere med relevant videreutdanning. Hovedhensikten med tiltakene er å øke palliative pasienters mulighet til god og effektiv omsorg så nær hjemmet som mulig (jfr. BEON-prinsippet, «beste effektive omsorgsnivå»). Når det gjelder spesialisthelsetjenesten, foreslås det at alle sykehus skal ha et palliativt senter tilpasset sykehusets størrelse. De største sykehusene skal ha et fullverdig palliativt tilbud med palliative senger og palliativt team, mens de mindre sykehusene som minstekrav må ha et palliativt team. Det foreslås videre å opprette barnepalliative sentre på sykehus og regionssykehus, med samme struktur som de palliative sentrene i sykehus.
Får NOUen konsekvens for onkologer?
NOUen er nå ute på høring med høringsfrist 21.05.18. Etter det vil den bli lagt fram som en Stortingsmelding. Dersom pasienttilpassede forløp for palliative pasienter blir innført nasjonalt, vil dette berøre onkologer på lik linje med pakkeforløp for kreft. Dersom kapasiteten for spesialistutdanning innen palliativ medisin for leger økes, vil det bli lettere for onkologer å ta denne spesialistutdanningen.