Professor Anna Bofin var hovedveileder. Professor Lars Vatten og overlege/forsker Anne Irene Hagen var biveiledere.
Monica Jernberg Engstrøm
Monica Jernberg Engstrøm er spesialist i generell kirurgi og bryst- og endokrinkirurgi. Hun disputerte for ph.d.-graden ved Norges teknisk naturvitenskapelige universitet i Trondheim den 13. mars 2015.
Arbeidet ble gjort ved Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer. Professor Anna Bofin var hovedveileder, og professor Lars Vatten og overlege/forsker Anne Irene Hagen var biveiledere.
Målsetningen med studiene bak denne avhandlingen var å bidra til bedre klassifisering av brystkreft i prognostiske grupper. Arbeidet er basert på en historisk kohort av kvinner med brystkreft med lang oppfølging. Fra 1956-1959 ble alle kvinner fra Nord-Trøndelag som var født mellom 1886 og 1928, invitert med i et brystkreftscreeningprogram i regi av Kreftregisteret. Av de nesten 26 000 inviterte kvinnene, fikk 1393 brystkreft i perioden fra 1961-2008. De fleste av disse kvinnene ble operert, men hadde ellers ingen eller lite tilleggsbehandling. Alle tilgjengelige vevsblokker fra disse svulstene ble hentet fra arkivet til avdeling for patologi ved St Olavs Hospital.
Svulstvev fra 909 av kvinnene hadde god nok kvalitet, og disse er inkludert i prosjektet. Svulstene ble klassifisert i histopatologiske typer og differensieringsgrad. Immunhistokjemi og in situ hybridisering ble brukt til å klassifisere svulstene i seks molekylære subtyper: Luminal A, Luminal B (HER2-), Luminal B (HER2+), HER2 subtype, Basal Phenotype og 5 Negative Phenotype. Avhandlingen bygger på studier av prognose for de ulike molekylære subtypene og av kjente markører hvor prognostisk nytte ikke er avklart. Det er 3 delprosjekter som er publisert i 3 artikler.
I den første studien ble prognosen for de ulike molekylære subtypene sammenlignet. Vi fant forskjeller mellom subtypene der Luminal A hadde best prognose, mens HER2 subtypen og 5 Negative Phenotype kom dårligst ut. Det mest interessante var at disse forskjellene var bare tilstedet for svulster med histopatologisk grad 2 og bare de første 5 årene etter diagnose.
I den andre studien var målsetning å finne ut om TOP2A kan være til hjelp for å vurdere prognosen av brystkreft. TOP2A-genet er på kromosom 17, og koder for topoisomerase II α. Dette er mål-protein for Antracyklin som er i bruk ved behandling av brystkreft. Vi fant en sterkt assosiert mellom TOP2A og hormonreseptor og HER2. Dette er viktige prognostiske og prediktive markører i klinikken i dag. I denne studien hadde ikke TOP2A en selvstendig prognostisk betydning.
I den tredje studien ble prognose for de 2 vanligste histopatologiske typene brystkreft sammenlignet. Vi fant at lobulær brystkreft grad 2 hadde dårligere prognose enn duktal brystkreft grad 2, men prognosen var sammenlignbar med duktal brystkreft av histopatologisk grad 3. De fleste lobulær brystkreftsvulster er negative for bindingsproteinet E-cadherin. E-cadherin brukes som et diagnostisk hjelpemiddel når det er tvil om en svulst er lobulær eller ikke. I den tredje studien ble det funnet at E-cadherin kan være nyttig som en prognostisk markør for lobulær brystkreft fordi E-cadherin negativ lobulær brystkreft hadde dårligere prognose enn E-cadherin positiv. For duktal brystkreft hadde E-cadherin ingen prognostisk verdi.
Studiene bak denne avhandlingen er viktige bidrag i forståelsen av brystkreft. Først og fremst kan dette bidra til bedre klassifisering av brystkreft, og da spesielt den heterogene gruppen grad 2 svulster. Videre er det vist at histopatologiske type kan ha selvstendig verdi som en prognostisk markør, og dette kan få betydning for valg av behandling. Funnene må bekreftes i videre studier. E-cadherin kan lett implementeres i klinikken som en prognostisk markør for lobulær brystkreft.