Mona Friberg
Da Kjell Tore Solvang, foredragsholder og eventyrer, planla å ro Norge på langs var det forskjellige årsaker. Det første var at han hadde vært utsatt for en bilulykke med skader i nakke og armer og at han trente for å komme tilbake til sitt normale liv. Det andre var at han ville ro for en sak utenfor seg selv. Etter å ha møtt en pårørende falt valget på Hjernesvulstforeningen med et mål å samle inn penger til en mestringshelg 26-27. september hos Liv Grete Skjelbreid på SkjelbreidPoirèe sentret i Hålandsdalen utenfor Bergen.
Lørdag startet med en orientering fra Liv Grete om hennes opp- og nedturer i idrettskarrieren og hvordan hun hadde motivert seg for å gå videre. Deretter møtte vi opp for instruksjon til mestringsløypa.
Det viktigste budskapet var at vi skulle sikre oss gjennom feste av karabinkroker i wirene. I starten var dette et tenkearbeid på hvordan, men etter hvert ble det den naturligste ting av verden.
Løypa endte i en «zip line» på 430 meter og hele gruppen gjennomførte ut fra de utfordringene de ville ta. På ettermiddagen hadde vi litt egentid før middag med hjortegryte av hjort skutt av Kjell Tore før vi fikk høre om hans utfordringer på roferden og hvor viktig det er å sette seg delmål. Neste dag startet med Yoga og deretter bar det i vei til skytebanen.
Overlege Anette Storstein på Haukeland Universitetssykehus med ansvar og engasjement for oppfølging av denne gruppen skriver: «Jeg hadde besøk av en av pasientene på mandag, hun som hadde med seg mann og en sønn – og de syntes de hadde hatt det så fantastisk! Utrolig gøy å se henne så opplagt og det er ikke tvil om at dette var verdifullt påfyll for en familie som har hatt det tøft i mange år. Og sønnen, han skulle bli skiskytter nå, så Liv Grete hadde gjort inntrykk».
Hva har dette lært meg?
Kommentarer fra deltakere:
– Tror ennå ikke at jeg har ”landet” helt ennå etter den fantastiske helgen i Hålandsdalen :).
– For meg var dette en utrolig motivasjon til å kjempe videre med en livstruende sykdom, ingenting er umulig. Veldig fint og godt å treffe andre som var i samme situasjon og kunne utveksle erfaring. Styrkende og flott at vi kunne ha med pårørende, uten dem tror jeg ikke så mange kunne kommet. Jeg har vært på noen teambuilding kurs gjennom jobb og har aldri tidligere opplevd en så positivitet i gruppa, ikke et negativt ord hele helgen, imponerende!! Alle støttet alle og gledet seg over hverandres mestring!
– Sitter igjen med mange tanker etter denne helgen. Skal forsøke å formidle noe av det her. For en fantastisk flott gjeng. Det var smil hos alle fra vi kom til vi reiste. Aktivitetene ute var preget av mestring og pågangsmot. Alle ble utfordret og tok dette på strak arm. Med gode hjelpere ser det ut som det meste er mulig. Budskapet fra denne helgen er at kommunikasjon og samhandling er utrolig viktig. Ved å sette delmål underveis kommer en til slutt i mål.
– Helgen var virkelig en opplevelse jeg kommer til å ta med meg, og hente frem med gode minner. Det var en fantastisk gjeng å tilbringe helgen med. Positivitet og åpenhet lå tykt utenpå de fleste og det var lett å ta kontakt. Etter endt behandling og rehabilitering har jeg ikke følt behov for å melde meg inn i kreftforeningen, eller å oppsøke miljø med andre som er rammet av hjernesvulst. Men da invitasjonen til å delta på denne mestringshelgen kom, kjente jeg at jo – jeg gledet meg til å treffe andre jeg kunne snakke med som jeg visste ville være åpen for å snakke om sykdommen, behandlingen og det å få en alvorlig diagnose, fordi de selv hadde opplevd noe lignende.
– Jeg gledet meg også til aktivitetene, selv om jeg ikke helt visste hva jeg gikk til (kanskje nettopp derfor) og til god mat og sosialt samvær. Det var fint at mannen min også fikk tilbud om å være med. Vi stod sammen gjennom sykdomsperioden og har begge våre egne opplevelser av den tiden. Og forventningene ble så til de grader innfridd. Vertskapet møtte oss med smil og varme, og jeg følte meg umiddelbart velkommen i den avslappede atmosfæren på ”hytta”. Liv Grete åpnet med inspirerende historier fra skikarrieren og viste med historiene hvor viktig det er med god støtte rundt seg i en krevende tid, og hvor viktig det er å jobbe sammen og løfte hverandre frem. Jeg kjente meg godt igjen da hun fortalte om Rafael sin ulykke og rehabilitering. Jeg opplevde selv den boblende lykkefølelsen da jeg klarte å bla om i avisen, og mange andre små og viktige seire i tiden etter operasjonen og lammelsen som den medførte. En stor takk til de som gjorde denne helgen mulig.
– Veldig nyttig erfaring å ta med seg videre i livet. Flott å møtes i en sånn setting, hvor det er fokus på aktivitet fremfor sykdom
– Å gjera vanlege ting saman betyr sjølvsagt mykje. Det eg hadde mest utbytte av var å møta folk på min alder som hadde vore gjennom det samme som meg, og som eg kunne relatera meg til. Det var og viktig at alle var på omtrent same ”nivå” når det kom til sjukdomen – ingen virka meir alvorleg sjuke enn andre.I tillegg var det fint at det ikkje var lagt opp til at me skulle prata om sjukdom. Temaet kom heller naturleg inn i samtalen etter kvart som ein blei betre kjent. Eg opplevde det dermed som om me ikkje møttest fordi me var sjuke, men at eg heller kjente nokon som også hadde vore gjennom det same som meg og sambuaren min. Samtidig var det ikkje noko press om å snakka om sjukdommen – det falt seg etter kvart naturleg, og det var viktig for meg. Og så var det fint at det faktisk ikkje blei så mykje sjukdomsprat. Eg syns ikkje alltid det har så mykje for seg. Helga var veldig kjekk, og eg håpar å få vera med på noko liknande igjen
– Jeg vil begynne å takke for et strålende opphold og fantastisk vertskap! Jeg vil gjerne rette blikket litt over på barn som pårørende. Det er ikke alltid de blir tatt godt vare på. Mine barn ble ”glemt” av fagpersonell under min sykdom! Det at jeg fikk ta med meg min datter på denne turen har gitt oss begge en fantastisk følelse og positive minner vi kan se tilbake på. Hun hadde det kjempe gøy og synes det var utrolig koselig! Inspirerende historier fra både Kjell Tore og Liv Grete som vi kan ta med oss videre. Veldig kjekt at barn som pårørende kunne være med denne helgen og møte likesinnede. For å oppnå sine mål er det viktig med delmål for å oppleve mestringsfølelsen, noe vi fikk mye av denne helgen.
Hilsen en glad gjeng som har lært at vi klarer det meste.