Veileder: Professor Pål Richard Romundstad og professor Lars Johan Vatten, begge NTNU.
Mirjam Delange Kaminka Alsaker.
Mirjam Delange Kaminka Alsaker disputerte for PhD-graden ved NTNU 10.03.14.
Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner på verdensbasis og en av hovedårsakene til kreftrelatert død. I Norge er risikoen for å få brystkreft ca 9 % frem til 80 års alder. Heldigvis vil de fleste norske kvinner som får en brystkreftdiagnose i 2014 bli helt friske.
Det har vært kjent i over hundre år at barnløshet og andre faktorer knyttet til hormoner, svangerskap og fødsler, påvirker risikoen for brystkreft. Det er derimot mindre kunnskap om hvorvidt disse faktorene også kan være med å påvirke overlevelsen – etter at diagnosen er stilt.
Forholdet mellom kroppsvekt og brystkreftrisiko er komplisert. Det er relativt godt kjent at høy vekt øker risikoen for å få brystkreft etter overgangsalderen, mens det synes som det motsatte er tilfellet for brystkreft før overgangsalderen. Mindre er kjent om forholdet mellom endring av kroppsvekt gjennom livet og risiko for kreft etter overgangsalderen eller om vektendring i spesielle faser i livet er knyttet til endring i risiko.
I artiklene inkludert i denne avhandlingen er det brukt data fra 3 ulike kohorter av norske kvinner.
I artikkel 1 er det brukt data fra kvinner fra Nord-Trøndelag, Agder og Vestfold som i 1956-59 deltok i en studie i regi av kreftforeningen. Data ble koblet mot kreftregisteret og dødsårsaksregisteret. Blant kvinnene som deltok studien i 1956-59, utviklet 2640 brystkreft etter overgangsalderen og vi kunne studere hvorvidt reproduktive og hormonelle faktorer, inkludert amming, og kroppsvekt påvirket brystkreftoverlevelsen.
I artikkel 2 koblet vi registerdata fra medisinsk fødselsregister, kreftregisteret og dødsårsaksregisteret og studerte sammenhengen mellom tid siden svangerskap, antall barn og alder ved første svangerskap og brystkreftspesifikk overlevelse blant 16 970 kvinner.
I artikkel 3 koblet vi data fra de første store helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT, 1984-86 og 1995-97) med høyde og vektdata (målt i 1963-75) fra en tuberkulosescreening (skjermbildeundersøkelse) som ble gjennomført i Norge etter 2.verdenskrig. Data fra HUNT ble deretter koblet mot data fra kreftregisteret. Vi fulgte 28 153 kvinner med minst to vektmålinger for å studere forekomsten av postmenopausal brystkreft relatert til endring i vekt.
For kvinner som fikk brystkreft etter overgangsalderen fant vi generelt lite sammenheng mellom hormonelle og reproduktive faktorer inkludert amming, og overlevelse av brystkreft. Vi fant at kvinner med høy vekt hadde dårligere overlevelse enn kvinner med normal vekt.
For kvinner som fikk brystkreft før 50-års alder (premenopausale) fant vi at kort tid siden siste fødsel og høyt antall barn og kanskje høy alder ved første barn, var assosiert med noe dårligere overlevelse av brystkreft
Vi fant at kvinner som hadde gått opp i vekt gjennom livet hadde høyere risiko for brystkreft enn kvinner som hadde holdt stabil vekt. Det så også ut til at vektøkning før og rundt overgangsalderen var forbundet med noe høyere risiko enn tilsvarende vektendring senere i livet.