Veileder: Stein Kaasa. Medveileder: Frank Skorpen og Pål Klepstad.
Tora Skeidsvoll Solheim.
Cand.med. Tora Skeidsvoll Solheim ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin forsvarte sin avhandling for graden philosophiae doctor (PhD) ved NTNU den 28.02.14.
Kakeksi er en svært vanlig tilstand hos kreftpasienter og har meget alvorlige konsekvenser både for sykelighet og overlevelse. Kakeksi er kjennetegnet ved progressivt tap av muskelmasse, med eller uten tap av fettvev. Det har ikke vært enighet om hvordan man skal definere og klassifisere tilstanden og effektiv behandling mangler. Det overordnede målet med denne avhandlingen var å bidra til forbedring av klassifikasjon og behandling av kreftrelatert kakeksi.
Kunnskap om patofysiologi er ofte vesentlig for diagnostisering og klassifikasjon. Ved å identifisere genuttrykk (polymorfismer) forbundet med utvikling av kreftkakeksi kan man å forbedre forståelsen av patofysiologien. Det første forskningsspørsmålet var derfor: Kan kakeksiklassifiseringen bedres gjennom å identifisere genetiske polymorfismer forbundet med kakeksi eller redusert appetitt?
I vårt store materiale var det hverken mulig å bekrefte polymorfismer tidligere rapportert assosiert med kakeksi, eller identifisere nye polymorfismer assosiert med kakeksi eller appetitt-tap. Fremtidige genetiske studier bør ha store pasientkohorter med entydige og objektive fenotyper. Det kan tenkes at kombinasjoner av gener, mer enn enkelte polymorfismer, er viktig for utviklingen av kakeksi.
Det har hersket uenighet om det er nødvendig å registrere både selvrapportert næringsinntak og appetitt hos pasienter med kakeksi, ofte blir den ene parameteren kun ekstrapolert fra den andre. Det andre forskningsspørsmålet var derfor: Kan selvrapportert næringsinntak og appetitt-tap brukes om hverandre hos avanserte kreftpasienter eller bør begge brukes til å vurdere pasienter med fremskreden kreft? Vi fant at både appetitt-tap og næringsinntak bør vurderes i karakterisering av kakeksi siden de to symptomene ser ut til å gi forskjellig informasjon. Spørsmålene om appetitt- tap fra instrumentene EORTC-QLQ C30 og næringsinntak fra PG-SGA er praktiske og synes å være informative. Resultatene fra denne studien bør likevel valideres i en prospektivt innsamlet pasientpopulasjon.
Ved leting etter nye behandlingsregimer er det viktig å ha oversikt over effektstørrelser, styrker og begrensninger i tidligere publisert litteratur om kakeksibehandling. Basert på kunnskap om patofysiologi kan behandling med NSAIDs potensielt påvirke kakeksi. Forskningsspørsmålet var derfor: Er NSAIDs trygt og effektivt i behandling av kreftrelatert kakeksi?
I et systematisk litteraturstudium fant man dokumentasjon for at NSAIDs kan øke vekten hos kreftpasienter med kakeksi. Det er også noe dokumentasjon for at NSAID kan forbedre funksjonsstatus, selvrapportert livskvalitet og inflammatoriske parametere, men dokumentasjonen for dette er begrenset og bør bare være hypotesegenererende.
Studiene som så på effekt av NSAIDs på kakeksi er ofte små og noen har metodiske feil, ofte på grunn av flere endepunkt og påfølgende økt risiko for falske positive resultater. Dokumentasjonsgrunnlaget er alt i alt ikke tilstrekkelig til å anbefale NSAIDs mot kakeksi utenfor kliniske studier. Denne konklusjonen støttes av kjente bivirkninger av NSAIDs, selv om den foreliggende litteratur på kakeksi rapporterer om nesten ubetydelig toksisitet. NSAID-behandling synes imidlertid å være et interessant medikament for fremtidige kakeksi- studier. Disse studiene bør fortrinnsvis være multimodale, randomiserte, blindete og ha et begrenset antall primære og sekundære endepunkt.