«Den norske komité for Kræftforskning» hadde representasjon fra alle landsdeler allerede i 1907. Starten av norsk onkologi?

---

ODD R. SCHIBSTED MONGE, Onkolog, Fana, Bergen

---

I min forrige artikkel i Onkonytt – “Strålebehandling I Norge før og etter 1932 – historisk kontekst” refererte jeg til en bok av journalist Henrik Haugstøl om Radiumhospitalets historie32. Stusset den gangen på formuleringen om “Den norske kreftfondkomité” (figur 1). Selv om jeg kjente boken til Henrik Haugstøl fra mine år ved Radiumhospitalet, var termen “Den norske kreftfondkomité” et ukjent begrep. Senere søk i ikke-digitale kilder viste seg krevende. Fant aldri dokumentasjon om “Den norske kreftfondkomité”. Derimot var det en del dokumentasjon om “Den norske komité for kræftforskning”^1-3.

Dette funnet kan virke større enn “bare” norsk strålebehandling. Referansene 1-3 kan være dokumentasjon på at norsk onkologi startet hele 5 år før norsk strålebehandling med radium! Svarene fra flere godt voksne norske onkologer, samt en svært godt voksen, viste at de ikke hadde kjennskap til begrepet “Den norske komité for kræftforskning”. Valgte å undersøke dette nærmere. Den eneste fagpersonen som viste seg å kjenne begrepet var Ole Didrik Lærum (1940- ), tidligere professor i eksperimentell patologi og onkologi, og tidligere rektor ved UiB.

Litteraturreferansene 1-3 gjør det mulig å konkludere at starten av norsk onkologi var basert på initiativ fra tre sentrale lepramedisinere som hadde erfaring med patologisk anatomi, Armauer Hansen, Hans Peter Lie og Carl August Looft. Dette var overraskende.

Hvorfor gikk den betydelige gründeraktiviteten til Den norske komité for Kræftforskning i glemmeboken? Funksjonstiden til Den norske komité for Kræftforskning var fra 1907 til omkring 1932. Kjenner ikke til vedtak om nedlegging. Radiumhospitalet åpnet som kjent 1932. Tidsskriftet Medicinsk Revue ble utgitt av Bergens Lægeforening. I 24de årgang 1907 (Figur 2) foreslo redaksjonskomitéen å oppnevne Den norske komité for Kræftforskning (Figur 3).

Initiativtakere til den norske komité for kræftforskning og forarbeider

Redaksjonskomitéen i Medicinsk Revue 1907 bestod av 3 lepramedisinere:

Gerhard Henrik Armauer Hansen (1841-1912)

Født i Bergen. «Uten sammenligning den mest berømte norske lege gjennom tidene»^2,3. Den mest kjente person i ettertiden i redaksjonskomitéen i Medicinsk Revue², Cand. med. Kristiania 1866. Leprasykdommens hovedutfordringer i Norge ble løst i tiden Armauer Hansen var overlege for den spedalske sygdom i Norge. Dette var nok takket være hans påvisning av at lepra var en infeksjonssykdom. Medstifter av Bergen Kvinnesaksforening 1885. Til tross for hans helteglorie likevel viktig å minne om at «i 1880 ble Armauer Hansen dømt for å ha misbrukt sin stilling som lege, etter at han prøvde å overføre én type lepra på en pasient som led av en annen type lepra, uten først å ha innhentet pasientens samtykke. Han ble fradømt sin stilling som lege ved pleiestiftelsen, men beholdt stillingen som overlege for den spedalske sykdom i Norge. Dette er det første kjente tilfellet av rettsforfølgelse på grunnlag av uetiske medisinske eksperimenter i Norge»³¹. Selv om dette er kjent allmenn medisinsk kunnskap, kan det likevel være viktig å nevne. Tiden kan i 1907 ha vært moden for også å organisere håndtering av kreft, som på den tiden både var mer vanlig og mer utbredt enn lepra i Norge.

Hans Peter Lie (1862-1945)

Var fra Ulstein på Sunnmøre⁵. Cand. med. Kristiania 1891. Fra 1893 virke i Bergen, først Lungegaardshospitalet, senere Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1 og St. Jørgens hospital. Prosektor ved Bergens sykehus, før Gades institutt kom i gang 1912. Dr. med Kristiania 1905: ”Lepra in Rückenmark und den peripheren nerven”. Fungerte som overlege for den spedalske sykdom både etter DC Danielsens død 1894 og etter Armauer Hansens død 1912. Spesialist i hudsykdommer. Kort om verv: Medlem i flere europeiske dermatologiske selskaper, æresmedlem Det dermatologiske selskap i Moskva. Preses Selskapet for videnskapenes fremme, Bergen. Styremedlem The International Leprosy Association.

Carl August Looft (1863-1943)

Var en av få tidlige norske pediatere⁶. Født i Bærum. Cand, med. Kristiania 1889. Dr.med. Kristiania 1897: «Kliniske og ætiologiske studier over psykiske udviklingsmangler hos børn». Fra 1890 stillinger ved Lungegaardshospitalet og St. Jørgens hospital. Prosektor ved Bergens kommunale sykehus. Fra 1891 praksis som pediater i Bergen. Bestyrer for Lungegaardshospitalets anatomiske og bakteriologiske laboratorium. Lege og bestyrer ved Rosenbergs private asyl for sinnssyke. Tilsynslege ved Eikelund offentlige skole for åndssvake. Kort om verv: Aktiv ved opprettelsen av Bergens spedbarnhjem, senere tilsynslege. Studiereiser av måneders varighet både i København, Berlin, Paris og London. Sekretær og medredaktør for Medicinsk Revue. Oversiktspublikasjon sammen med G. Armauer Hansen²¹: Viktig observasjon om lepra var hans funn av leprabaciller også ved glatt form av lepra. Æresdoktor i Uppsala. Æresmedlem Norsk pediatrisk selskap og Nordisk pediatrisk forening. Ridder av 1. klasse St. Olavs orden.

Det 12te alminnelige norske lægemøde i Kristiania 1907

Figur 4 viser kopi fra Tidsskriftet 1907. Forhandlingene ved «12te almindelige norske lægemøde» i Kristiania 1907 fant sted i det som trolig tilsvarer «Gamle festsal» i Urbygningen ved UiO i Karl Johans gate 47 (der Henrik Ibsen stilte klokken ved sine regelmessige daglige spaserturer). Måltidene var tydeligvis i Teaterkaféen. Dersom dette tilsvarer nåtidens Teaterkafé, blir det i nåtidens Hotel Continental på motsatt side av Studenterlunden, på sørsiden av Nationaltheatret i Stortingsgata 26. Om kvelden 9. september var det satt av hele 2 timer Kl. 6-8 (18-20) for Lysbildeaften. Et av flere hovedtema var «eksperimental kræftforskning» (med lysbilleder) af M. Haaland, biografi nedenfor. Magnus Haaland var vitenskapelig assistent noen år omkring 1907 ved Imperial Cancer Research Fund i London, UK. Selv om begge forelesningene ble trykt i Tidsskriftet samme høst ^16,17, hadde de trykte artiklene ingen illustrasjoner. Hans dr.med.-avhandling som ble innlevert 1908 hadde imidlertid multiple mikrofotografier. Disputas i Kristiania 1909¹⁸.

Etter forslag fra generalsekretæren i Lægeforeningen ved Det 12te alminnelige norske Lægemøte i Kristiania, etter lysbildeforedraget 9. september «besluttedes nedsatt en kræftforskningskomité for at bearbeide kræftspørgsmaalet for Norges vedkommende»¹³.

Første sammensetning den norske komité for kræftforskning 1907

Første referat om oppnevningen av kræftkomitéens medlemmer 11. september 1907 var anonym, men kom samme år i Medicinsk Revue, trolig fra sekretæren, M. Geirsvold⁹. Interessant at alle nåværende norske helseregioner var representert. Se faktaboks. Historien om Den norske komité for kræftforskning begrenses her til omtale av to nøkkelpersoner:

Fredrik Georg (F.G.) Gade (1855-1933)

Var født i Bergen²⁸. Cand. med. Kristiania 1880. Dr. med Kristiania 1900: “De pathologisk-anatomiske forandringer i vævene af neurotrofisk oprindelse”. Overtok allerede 1908 som sekretær i Den norske komité for kræftforskning fordi Magnus Meklenborg Geirsvold trakk seg²⁰, bl.a. på grunn av flytting¹⁰. Prosektor i histologi i Kristiania fra 1891. Overlege i patologi, Rikshospitalet, Kristiania. Mest kjent som donator som 1905 muliggjorde bygging og opprettelse av “Dr. F.G. Gades pathologisk-anatomiske laboratorium i Bergen”, åpnet 1912^12,14,28. Han bosatte seg aldri igjen i Bergen. Selv om det var flere dominerende personer i norsk akademisk medisin i komitéen, var det først og fremst FG Gade som var sentral. Han skrev beretninger om lag hvert annet år i hhv. Tidsskriftet og Medicinsk Revue 1908-1932^24-26 (Forsiden til siste publikasjon i Figur 5). Delvis av interesse at ingen av publikasjonene om beretningene til Den norske komité for kræftforskning i 1908-32 er nevnt i bøkene om “Dr. F.G. Gades pathologisk-anatomiske laboratorium i Bergen”^12-15, selv om kreftforskning der også var sentralt, overraskende logisk ^12-14,15.

(Knud) Magnus Haaland (1876-1935)

Var født i Kopervik, Karmøy. Cand. med. Kristiania 1900. Dr. med. Kristiania 1909: “Contributions to the study of the development of sarcoma under experimental conditions”. Kanskje første norske akademiske arbeid om sarkom-onkologi? Begynte utdannelse i patologi ved Rikshospitalet, Kristiania. F.G. Gade kan ha vært mentor. Etter studiereiser til Berlin, Marburg og Paris var han flere år vitenskapelig assistent ved Imperial Cancer Research Fund, London, UK. Ble 1911 tilsatt som prosektor ved “Dr. F.G. Gades pathologisk-anatomiske laboratorium i Bergen”^14-16. Som prosektor i Bergen valgte han en periode å prioritere sero-bakteriologisk arbeid^14-16,18. Han var avgjørende i bekjempelse av paratyfoid, særlig på Vestlandet.

Publikasjonslisten til Dr. F.G. Gades pathologisk-anatomiske laboratorium i Bergen 1912-1937 var betydelig, også innen patologi og rettsmedisin, med omlag 230 publikasjoner de første 25 årene³⁰. Han kollapset under gange de omkring 150 meterne fra heimen til arbeidsplassen ved Gades institutt av koronarsykdom¹⁶. Døde etter noen uker, 58 år gammel, med adskillige ufullførte prosjekter liggende, også onkologiske.

Avslutning av arbeidet til den norske komité for kræftforskning

Fant ingen kilder om at arbeidet til Den norske komité for kræftforskning formelt ble avsluttet av oppdragsgiveren. Avslutningsdokumentet TIL KAMP MOT KREFTEN (Figur 4) som forelå ved åpningen av Radiumhospitalet 1932 kan tydes som at komitéen overlot stafetten til Radiumhospitalet etter 25 års arbeid. Dette er ikke tiden for evaluering av nytten av programmet til Den norske komité for kræftforskning.

Kreftepidemiologi

Interessant at komitéen startet forarbeid til individuell registrering av personer med kreft. Peter Munch Søgaard i Norheimsund publiserte i 1908 detaljerte personsensitive insidensdata for en hel kommune på Vestlandet, med nominelle angivelser av clusters av kreft der arvelighet var vurdert som mulighet²³. Dette var akseptert i samtiden med redaksjonell påskrift om at “eftertryk eller utdragsvis gjengivelse i dagspressen maa ikke ske uten redaktionens samtykke”. Dette var nær 50 år før Kreftregisteret ble etablert. F.G. Gade publiserte også betydelig monografi om kreftepidemiologi i 1916³⁵. basert på offisiell norsk statistikk og Den norske komité for kræftforskning.

Muligens kan arbeidet i Den norske komité for kræftforskning sees som forpost til pakkeforløp for kreft? Komitéen argumenterte tidlig for morfologisk verifikasjon av histotype av kreft ved kostnadsfri forsendelse av morfologisk materiale til patologilaboratoriene i Bergen eller Oslo²⁵.

Finansiering

Komitéen fikk tidlig et lite beløp fra Stortinget, ikke regjeringen, etter søknad. I sine siste arbeider påpeker F.G. Gade at komitéen lenge ikke fikk statlig støtte25,26. Dette resulterte i etablering av Elisabeth og Knut Knutsen OAS’ fond for Kræftforskning²⁵. “Skipsrederfruen” Elisabeth Knudsen, fra Haugalandet/ Haugesund, traff Magnus Haaland på et høyfjellshotell omkring 1915 og stilte kritiske spørsmål om dyrevelferden ved Gades institutt. Dette stilnet etter besøk ved dyrestallen ved instituttet, og resulterte i viktig donasjon på NOK 100.000 som finansierte det meste av aktiviteten til Den norske komité for kræftforskning^14,26. Norsk onkologi kan selvfølgelig glede seg over statens nåtidige økende økonomiske engasjement for kreft, selv om adskillig gjenstår fortsatt.

Forskningsinstitutt

Det tok over 20 år før den nye private institusjonen fikk i gang eget forskningsinstitutt tidlig på 50-tallet³². Avslutningsdokumentet til FG Gade i 1932 sier tydelig at Radiumhospitalet skulle fungere som første norske sentralinstitusjon for kreftbehandling. Dette var i tydelig kontrast til den tilsynelatende regionale sammensetningen av den første komitéen, slik at ulike komitéer i helsevesenet i nåtiden faktisk har regional representasjon. Ny administrativ endring skjedde ikke før 1974-75 da Radiumhospitalet ikke lenger var privat. Da kom Stortingsmelding nr. 9 (1974-75, Sykehusutbygging m.v. i et regionalisert helsevesen. Dette åpnet for sterkere regionsykehus i alle helseregioner. Bergen var unntaket, med egen radiumavdeling allerede fra 1929 ved det da kommunale Haukeland sykehus. Helseforetaksordningen, som med mer rettferdig inntektsfordeling etter Magnussen-utvalgets arbeid, ledet til ytterligere vekst i alle helseregioner. Dette var vesentlig forutsetning for økt aktivitet for alle, også innen onkologi. Helseforetaksordningen gav som kjent grunnlag for at overskudd av institusjonsdrift kunne reinvesteres i egen institusjon³⁶. Dette var grunnlaget for at onkologen fra Haugalandet som var adm. direktør i Helse Bergen kunne investere i nye bygninger³⁶.

Onkologen Ragna Følling Elgjo (1931-) avsluttet fagseminaret ved 50-årsjubileet for Radiumhospitalet i 1982 med oppsummerende lysbilde: “Det er nok kreft til alle”. Den gode Ragna fikk rett! Hun har fortsatt rett, dessverre.

Fortsatt vanskelig å forstå hvorfor Den norske komité for kræftforskning gikk i glemmeboken.

Kildegrunnlaget

Er fortsatt usikker på om “Den norske kreftfondkomité” ble formelt oppnevnt, slik Den norske komité for kræftforskning ble. Nærmere studium av Figur 1 antyder at dokumentet kan virke manipulert og todelt. Forfatteren, journalisten Henrik Haugstøl i Aftenposten, hevdet på side 16 i boken at oppropet var i 1916, men det har ikke Nasjonalbiblioteket – www.nb.no – kunnet dokumentere. Derimot dokumenterte Nasjonalbiblioteket at oppropet i alle norske aviser ikke ble funnet før i juni 1917, men da med en helt annen og større komité, enn det som framgår av Figur 1. Nederst på figuren står det et håndskrevet navn – F.M. Qvam. Dette må ha vært kvinnesakskvinnen Fredrikke Marie Qvam (1843-1938). Hun viste seg å stå blant underskriverne i den vesentlig større gruppen av signaturer som stod bak oppropet i juni 1917.. Hvorfor var det viktig i 1958 å underslå at det ikke bare hovedsakelig var medisinere som stod bak oppropet i 1917? Dette krever mer analyse Dette må vi forsøke å komme tilbake til. Takknemlig for innspill fra Onkonytt sine lesere.

Overraskende at en av signaturene i Figur 1 var Chr. Sinding Larsen, som omkring 1916 var fersk ny direktør ved Rikshospitalet. Uansett interessant at direktøren ved Rikshospitalet faktisk støttet nedlegging av radiumbehandling ved eget sykehus, og heller ville starte ny privat institusjon på Ullern.

Hjertelig takk til Christine Tarlebø Mjøs, spesialbibliotekar ved UBBmed, Universitetsbiblioteket i Bergen for Det medisinske fakultet, for uvurderlig hjelp med å oppspore en rekke ikke-digitale kilder, og produsere digitalt materiale.

Erratum: Det var først ved lesing av papirutgaven av “Strålebehandling i Norge før og etter 1932 – historisk kontekst” i Onkonytt 1-2022, 74-77 jeg ble oppmerksom på en faktafeil. Det var ikke overlege Severin A. Heyerdahl som var svigersønn til redaktør Amandus Schibsted i Aftenposten. Selvfølgelig var det styreleder HLC Huitfeldt som hadde rollen som svigersønn til Amandus.

Litteratur:

1. Hansen, Gerhard Armauer, Lie, Hans Peter, Looft, Carl August. Cancerforskning i Norge. Medicinsk Revue, 1907, XXVII, 370-71.
2. Dethloff HG. Cancerspørsmaalet. Medicinsk Revue 1907 XXVII 324-329.
3. Geirsvold M. Meklenborg. Norges deltagelse i den internationale kræftforskning. Medicinsk Revue 1907 XXVII 363-65.
4. Larsen, Ø. (red.) Norges leger 1996, bind II. Biografi Armauer Hansen s. 477-481.
5. Lærum, Ole Didrik. Norsk biografisk leksikon. htps://nbl.snl.no/Gerhard_Armauer_Hansen
6. Larsen, Ø. (red.) Norges leger 1996, bind III. Biografi Hans Peter Lie s.552-555.
7. Larsen, Ø. (red.) Norges leger 1996, bind III. Biografi Carl August Looft s. 610-11.
8. Larsen, Ø. (red.) Norges leger 1996, bind I. Biografi Hans Gottfried Dethloff s.655.
9. Larsen, Ø. (red.) Norges leger 1996, bind I. Biografi Elise Dethloff f. Stoltz s.654-55.
10. Geirsvold M. Meklenborg. Fra Den norske kræftkomité for kræftforskning. Til  Norges læger! Medicinsk Revue 1907; XXVIII, 32-34
11. Larsen, Ø. (red.) Norges leger 1996, bind II. Biografi Magnus Meklenborg Geirsvold s. 258-59.
12. Larsen, Ø. (red.) Norges leger 1996, bind III. Biografi Fredrik Georg Gade s. 237-240.
13. Dr.med. F.G. Gade 1855-1933. Dr. F.G. Gades pathologisk-anatomiske laboratorium i Bergen 1912-1937. Bergen 1937.
14. Foreløpig referat af forhandlingerne paa det 12te alminnelige norske lægemøde i Kristiania 9de til 11te Septbr. 1907. Tidsskrift norske Lægeforening 1907 942-949.
15. Hammersborg M. Et forskningsinstitutt. Dr.F.G. Gades patologiske institutt i Magnus Haalands tid, 1912-1937. Gades institutt, Bergen, 2012.
16. Hammersborg M. En forskerskole grunnlegges – Gades Institutt 1912–35. Tidsskr Nor Legeforen 2009 129 2642-6
17. Vogelsang, Th.M. Prosektor dr.med. Magnus Haaland 1876-1935. Dr. F.G. Gades pathologisk-anatomiske laboratorium i Bergen 1912-1937. Bergen 1937.
18. Haaland Magnus. Nyere undersøgelser over kræft I. Foredrag 12te alm. norske lægemøde Kristiania 9. september 1907. Tidsskr Nor Lægeforen 1907; 127: 1039–46.
19. Haaland Magnus. Nyere undersøgelser over kræft 2. Foredrag 12te alm. norske lægemøde Kristiania 9. september 1907. Tidsskr Nor Lægeforen 1907; 23, 1087-1096.
20. Haaland, Magnus. : “Contributions to the study of the development of sarcoma under experimental conditions”. Dr.med.-avhandling Kristiania 1909.
21. Lærum Ole Didrik. Magnus Haaland – en pioner i internasjonal kreftforskning. Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 832–3.
22. https://www.bergensanitetsforening.no/aktiviteter/kalender/19-uncategorised/225-kvinnehelsekonferansen-elise-dethloff

20: Redaksjonelt. FG Gade sekretær i Den norske komité for kræftforskning. Medicinsk Revue 1908 s. 238.

21: G. Armauer Hansen, C. Looft: Leprosy in its clinical and pathological aspects», Bristol 1895. Norsk versjon Bergen 1897.

22: Sosialdepartementet. Stortingsmelding nr. 9 (1974-75. Sykehusutbygging m.v. i et regionalisert helsevesen. Kan lastes ned fra Stortinget sine nettsider.

23: Søgaard, Peter Munch. Et bidrag til norsk kræftforskning. Kræftens optræden i Vikør herred aarene 1886-1908. Medicinsk Revue 1908, 305-336.

24: Gade F.G. Fra den norske kræftkomite’s sekretær. Medicinsk Revue 1908, 539-40.

25: Gade F.G. Den norske komité for kræftforskning i 20 aar. Tidsskrift norske Lægeforening  1928 s 916-21

26: Gade F.G. Beretning fra Den norske komité for kreftforskning for tidsrummet fra 1. juli 1928 til 30. juli 1930, avgitt ved lægemøtet i Trondhjem 1930. Tidsskr Nor Lægeforen 1930 1217-21.

27: Dethloff H.G. Den norske kræftforskning. Medicinsk Revue 1909, 361.

28: Lærum, Ole Didrik. Gade: En framtredende bergensk kjøpmannsslekt med mange leger. Paraplyen. Tidsskrift for Hordalands og Sogn og Fjordanes Legeforeninger 2019, 10-16.

29: Lærum, Ole Didrik. Norsk kreftforsker hedres med minnesmerke. Tidsskr Nor Lægeforen 2003 123 3591.

30: Dr. F.G. Gades pathologisk-anatomiske laboratorium i Bergen 1912-1937. Bergen 1937. Publikasjoner Gades institutt 1912-37 s. 98-107.

31: Skålevåg, Svein Atle, Weihe, Hans-Jørgen Wallin. Gerhard Armauer Hansen. Store norske leksikon. https://snl.no/Gerhard_Armauer_Hansen

32: Haugstøl, Henrik. Gaven fra det norske folk. Historien til Det Norske Radiumhospital ved åpning av nyanlegget (første hovedutvidelse), Oslo 1958. Side 16 hevder oppropet til alle aviser om pengeinnsamling var 1916.

33: Monge, Odd R. Schibsted. Strålebehandling i Norge før og etter 1932 – historisk kontekst. ONKOnytt I 2022, 74-77.

34: Gade F.G. TIL KAMP MOT KREFTEN Opprop til Norges læger fra Den norske komité for kreftforskning. Bilag til Tidsskrift for Den norske Lægeforening nr. 24, 1932.

35: Gade F.G. Undersøkelser over kræftsygdommene i Norge på grundlag av den offisielle mortalitetsstatistik 1902-1911 samt det av den norske komité for kræftforskning samlede materiale 1908-1912. Videnskapsselskapets skrifter I. Mat.-Naturv. Klasse 1916. No. 7. Kristiania 1916.

36: Hammerborg, M., Ryymin, T.S.. Veien til Haukeland. Haukeland universitetssjukehus 1912-2012. Fagbokforlaget, Bergen, 2019.