Av Hanna Elisabet Dillekås og Elisabet Berg Fjelltveit. Begge Lege i spes. kat. b, Helse Bergen HF
Det årlige møtet til ASCO er den store hendelsen i den onkologiske verden. 30 000 besøkende fra over 100 land samles for å dele ny forskning og diskutere aktuelle utfordringer innen vårt fag. Kreftavdelingen på Haukeland sendte i år 4 leger i spesialisering til møtet, hvilket må være en rekord. All ære til avdelingsledelsen for dette! Det å få delta på slike møter er til stor inspirasjon og bidrar til å ville yte det lille ekstra i klinikken så vel som selv å forske for å utvikle bedre behandling og forståelse for den komplekse sykdommen kreft er.
Som førstegangsbesøkende på ASCO var det noe overveldende med størrelsen på møtet og den enorme mengden spennende presentasjoner som fant sted. Det var vanskelig å velge hvilke sesjoner man skulle gå på, hvilket ble tydelig gjenspeilet i «I-planner», appen der man kan legge inn alt man vil gå på. Ofte ønsket man å få med seg både 3 og 4 foredrag samtidig. Det ble publisert 4882 abstracts til møtet hvorav 2392 ble presentert på Oral Abstract Session, Poster Discussion Sessions og Poster Sessions. Oslo stilte sterkt med flere posters og presentasjoner av inspirerende LiS-kollegaer. Konkurranseinstinktet ble vekket hos Bergensdelegasjonen, så neste år satser vi på å ha flere abstracts innsendt vi også! Det var som sagt mye å velge i mellom på ASCO.
På Oral Abstract Sessions fikk man presentert sammenfatninger av ferske og viktige forskningsresultater, hvorpå eksperter innenfor det aktuelle fagområdet diskuterte relevansen av funnene og satt dem i kontekst.
Lis’er fra Haukeland: f.v Elisabeth Berg Fjelltveit Olav Toai Duc Nguyen, Hanna Dillekås og Kristine Åsebø.
Flere menneskelige markører var ansatt som veivisere for de enorme folkemassene som orienterte seg fra en forelesningssal til en annen.
For oss som enda er i spesialisering var også Education Sessions interessante. Her ble ulike temaer innenfor klinisk onkologi grundig belyst av erfarne onkologer og forskere.
Foreleserne holdt et høyt nivå både faglig og med tanke på presentasjonsteknikk, så her fikk man som ung lege og forsker absolutt noe å strekke seg etter. Utover møtets rammer var det også mange muligheter for uformell nettverksbygging og diskusjoner som var veldig nyttig med tanke på å overføre internasjonale forskningsresultater til en norsk klinisk hverdag.
Årets tema var «Illumination and Innovation – transforming data into learning” og speilte godt utbyttet av møtet. Man fikk både en større forståelse for kreftsykdom og –behandling og lærte om nyoppdagelser.
Det store paradigmeskiftet med utviklingen av immunrettet kreftbehandling var tydelig også på årets møte. Immuncheckpoint-hemmere er på fremmarsj, og vis fikk presentert positive resultater ved en rekke kreftsykdommer. Der det tidligere har vært mest fokus på effekt ved malignt melanom kom det nå presentasjoner som viser effekt på tumorgrupper som lunge, nyre, bryst og kolorektalcancer. Det var også flere presentasjoner om mulige prediktive markører for effekt av immunterapi. Bruk av immunrelaterte responskriterier som surrogatmarkører for langtidsrespons ble også belyst som en utfordring som følger med økende utbredelse av de nye medikamentene. Diskusjonen om kostnad mot effekt som har pågått lenge i Norge har nå også nådd USA. Begrepet «financial toxicity» ble lansert og foreslått inkludert i sikkerhetsanalyser av ny behandling.
ASCO møtet fant sted på McCormick place, et kjempestort konferansesenter sør for Chicagos sentrum. Mesteparten av oppholdet i Chicago tilbragte vi der. Heldigvis hadde vi litt tid til overs innimellom, og fikk en liten smakebit av hva annet Chicago har å tilby også! På toppen av John Hancock Center, nærmere bestemt i 96. etg, fikk vi nyte utsikten over byen i Signature Lounge.
I USA er det ikke kollektivtrafikk som gjelder. Vi ble drevne taxipraiere etter hvert..
Den siste dagen tittet endelig solen frem, og vi ruslet langs bystranden og beundret det turkisklare vannet i lake Michigan.
Etter 5 dager på ASCO satt vi igjen med masse inspirasjon som vi tok med oss hjem til Norge. Vi fikk nytt pågangsmot, og entusiasme på vegne av onkologifaget og fremtiden.
Vi er bevisste vår mulighet til å kunne påvirke faget videre ved å delta i forskning. Faget er under rask utvikling, og det er viktig å være oppdatert for å kunne tilby pasientene våre den beste behandlingen. Utfordringen og diskusjonen med stadig flere og dyrere medikamenter å velge i mellom er noe vi må ta del i både nå og i fremtiden.
Vi takker for muligheten til å delta på ASCO 2015 og NOF for fagstipend. Vi oppfordrer andre lis-leger som har mulighet til å delta på senere konferanser. Vi håper å kunne returnere til Chicago, forhåpentligvis som representanter for norsk forskningsvirksomhet, med ferske postere under armen!
