Intervjuet av Stephanie B. Geisler
Sigurd Ørstavik
UiB i Bergen og UiO i Oslo med turnus ved Rjukan og Vinje Sykehus. Dr. med fra OiU.
Onkologisk spesialisering ved Ullevål Sykehus, ferdig spesialist i onkologi i 2012.
Yndlingsfarge: Liker alle farger jeg
Yndlingsbok/-forfatter: Det må bli Douglas Adams ” The hitchhiker´s guide to the galaxy”
Yndlingsband/-musikk: Jeg hører lite på musikk, elsker å ha det stille rundt meg.
Sigurd har jobbet på sykehus og industrien. For ett snautt år gikk han tilbake til legemiddelindustrien og trives godt hos nåværende arbeidsgiver.
Sigurd Ørstavik .
Hva førte til at du bestemte deg for å jobbe i legemiddelindustrien?
– Etter ett år i legemiddelindustrien begynte jeg som lege i spesialisering. Jeg trivdes veldig bra i min jobb på sykehuset. Men jeg fikk et tilbud fra Takeda Nycomed som jeg oppfattet som spennende og ga muligheter til å lære ting jeg ikke hadde mulighet til å lære på sykehuset.
Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut?
– Jeg har nå jobbet i Takeda Nycomed i 9 måneder som medisinsk direktør. Det finnes ingen typisk arbeidsdag for meg. Mine oppgaver strekker seg fra faglig interaksjon med fagmiljøet i Norge, internundervisning for kolleger i Takeda Nycomed og støtte til salgs- og markedsavdelingen vår, samt personalansvar for ansatte i medical affairs. Takeda Nycomed er den norske delen av Takeda, et forskningsbasert, globalt selskap med hovedvekt på legemidler. Pr. i dag foregår det meste av forskningen til Takeda utenfor Norge og en av mine oppgaver er å få mer av den forskningen til Norge.
Hva er den største forskjellen mellom å jobbe i det offentlige og å jobbe i legemiddelindustrien?
– Den største forskjellen går på organiseringen av arbeidet. Her jobber jeg med mange prosjekter som jeg skal organisere selv. Det er få kortsiktige krav, men mer langsiktige krav til resultater. På sykehuset må man hver dag løse dagens oppgaver innen den tiden man har, mens den jobben jeg har nå gir økt fleksibilitet. Og det å ikke jobbe med pasienter er jo en stor forandring.
Savner du noe fra din virksomhet i klinikken?
– Jeg hadde en veldig flott tid på Oslo universitetssykehus Ullevål, som er en spennende og fin arbeidsplass. Jeg savner gruppen av kolleger og fagmiljøet samt pasientkontakten. Det er litt rart å ikke jobbe som lege lengre, det å jobbe som onkolog på sykehus er en meget meningsfull jobb.
Hva er det som skal til for at du ville vurdert å gå tilbake til en stilling i det offentlige?
– Jeg jobbet på en godt drevet avdeling med svært hyggelige og hjelpsomme kolleger og en spennende og interessant pasientgruppe (stort sett menn med testis- og prostatakreft). Så hvis jeg ikke lenger skulle trives med arbeidet i industrien, hadde jeg nok gjerne kommet tilbake til min gamle avdeling hvis de hadde hatt en stilling ledig.
Noe du har lyst å si til landets onkologer?
– Dere er med på å skape ett av verdens beste tilbud til norske kreftpasienter. Selvfølgelig skal dere streve etter å bli enda bedre, men utgangspunktet må være at dere gjør tingene bra. Det er godt organisert og godt finansiert. Jeg håper det er plass til ytterligere bidrag fra oss i industrien, både når det kommer nye legemidler til utprøving og til bruk.