Av Bjørn H. Grønberg, overlege og forsker, St. Olavs Hospital, NTNU
Bjørn H. Grønberg.
Et hovedtema var bruk av PET CT ved lungekreft. Radiolog og nukleærmedisiner Mariane Myrtue fra
St. Olavs Hospital ga en oversikt over indikasjoner. PET CT er anbefalt ved utredning og staging ved potensielt kurabel lungekreft. Ved St. Olavs Hospital bygges det lokaler til syklotron som vil gjøre tilgangen på isotoper vesentlig bedre. Oppstart av produksjon forventes i 2018.
Onkolog Nina Helbekkmo fra UNN snakket om nytteverdi av PET CT ved doseplanlegging for radikal strålebehandling av stadium III NSCLC. Ved PET CT kan man bedre skille mellom atelektase og tumorvev enn ved CT alene. Dette sikrer god dekning av de maligne lesjonene samtidig som man unngår å bestråle for store volum. I forlengelsen presenterte hun NARLAL II studien. Dette er en dansk studie som UNN, OUS, St. Olavs Hospital og muligens Haukeland vil delta i. Bakgrunnen for studien er to-delt: Studier viser at lesjoner med høyt FDG-opptak er de mest stråleresistente. Ved inhomogen dosefordeling kan stråledosen mot disse lesjonene økes uten at dosen mot normalvev økes. Målet med studien er å undersøke om dette gir bedre lokal kontroll enn ved konvensjonell strålebehandling.
Undertegnede ga en kort presentasjon om nytteverdien av PET CT ved SCLC. PET CT er en vesentlig mer spesifikk og sensitiv undersøkelse for staging enn CT og skjelettscintigrafi. Unntaket er undersøkelse av hjerne hvor MR fremdeles er nødvendig for å avklare hvorvidt pasienter har hjernemetastaser eller ei. Den høye sensitiviteten er bakgrunnen for at man ikke lenger anbefaler elektiv mediastinal nodal bestråling. Dersom kun PET-positive lesjoner bestråles er risikoen for isolerte nodale residiv så lav (ca. 2%) at kun lesjonene med FDG-opptak inkluderes. Forøvrig anbefales inklusjon i THORA-studien hvor man randomiserer mellom thoraxbestråling med dose på 45 Gy og 60 Gy. Alle pasienter får to fraksjoner per dag.
Radiolog Haseem Ashraf fra Akershus refererte den danske erfaringen med PET CT for å avklare hvorvidt små lesjoner funnet ved screening er maligne eller ei. Hos mange pasienter kan PET CT være avklarende, men den overordnede diskusjonen er jo hvorvidt lungekreftscreening kan redusere lungekreftmortaliteten.
Pågående kliniske studier ble gjennomgått av onkolog Åslaug Helland ved Radiumhospitalet. Et økende antall subgrupper av NSCLC er definert de siste årene. I praksis betyr dette at inklusjon i mange studier kun kan skje på større sentra.
Onkolog Odd Terje Brustugun ved Drammen sykehus ga en status-oppdatering mht. immunterapi i Norge. Pembrolizumab og nivolumab er godkjent i Norge til behandling av residiverende NSCLC, men kun pembrolizumab tilbys i offentlige sykehus. Det er for tiden en pågående diskusjon mellom fagmiljøet og Helsedirektoratet om hvem som skal tilbys behandlingen mht. performance status og hvor mye tidligere behandling som aksepteres.
Professor Ivar Sønbø Kristiansen fra Universitet i Oslo innledet til diskusjon om ressursbruk til lungekreftpasienter. Kostnadene til behandling er økende, men det er kanskje ikke kostnadene til legemidler som er den største driveren. Det økende antall pasienter og den markert forbedrete levetiden siste 10 år i Norge gjør at prevalensen har økt betydelig og dette krever økte ressurser fra helsevesenet.
Til slutt presenterte radiolog Kristin Nesgård fra St. Olavs Hospital versjon 8 av TNM for lungekreft som skal implementeres i 2017. Generelt medfører det flere endringer, både mht. definisjonen av T-status, men også flere subgrupper av både N- og M-status. Hvilke konsekvenser dette skal få for valg av behandling ble kommentert av lungelege Janna Berg ved Vestfold sykehus.
Oppmøtet og engasjementet var stort, og til neste år må det finnes et større møterom til dette faggruppemøtet.