Av Aline Carmen Porojnicu, Overlege, dr. med. Onkologisk poliklinikk, Drammen sykehus.
På årets ASCO møte har immunterapi blitt betraktet som the ”advance of the year”. Vi hører om stadig nye pasientgrupper som profiterer på denne behandlingen samt spennende strategier for å forbedre effekten. Vi har lært at pasienter med føflekkreft drar betydelig nytte av immunterapi: Omtrent 1/3 del av pasienter behandlet med PD1-sjekkpunkthemmere er fortsatt i live etter 5 år. Ipilimumab, et CTLA4 antistoff som har vært under utprøvning i lengre tid har gitt langvarig overlevelse på opptil 10 år og dermed gitt håp om kurasjon hos en gruppe pasienter med ellers dyster prognose. Oppfølgingsdata ved behandling med PD1-hemmer hos lungekreftpasienter har også blitt lagt fram og viser at cirka 20 % av disse fortsatt er i live 2 år etter start av behandling mot 16 % og henholdsvis 8 % ved standard docetaxelbehandling ved adenocarcinom og plateepitelcarcinom. Opptil 30-50 % av pasienter med avansert urotelialt carcinom er ikke kandidater for livsforlengende behandling med cisplatin grunnet fremskreden alder, comorbiditet eller redusert nyrefunksjon. I en mindre singel-armet studie har cirka 25 % av slike pasienter respondert på atezolizumab, et PDL1-antistoff gitt i 1. linje. Den lengste responsvarigheten hittil er lenger enn 18 måneder og 75% av pasientene er fortsatt respondere ved tidspunktet for dataanalyse. Resultatene av Checkmate 141 studien har vekket stor entusiasme innen ØNH onkologi. Studien viste signifikant økt overlevelse ved bruk av nivolumab versus doctor’s choice etter initial progresjon på platinum-basert kjemoterapi. Effekten er uavhengig av HPV status og viser at PD1-hemmer er en effektiv behandling ved ØNH-plateepitelcarcinomer.
Det er et betydelig antall pågående studier som undersøker effekten og sikkerheten av kombinasjonsterapier med målsetting om å øke responsraten og varigheten av effekt. Behandling med PD(L)1-hemmere og CTLA4-antistoff har resultert i lovende data ved både melanom og småcellet lungecancer. Kombinasjon med målrettede behandlinger eller kjemoterapi er andre spennende behandlingskonsepter som er under utprøvning.
Disse fremskritt i immuno-onkologi åpner mange nye muligheter for våre pasienter men er samtidig en utfordring for onkologer, translasjonsforskere og ikke minst helsepolitikere. Spørsmål som en sitter igjen med er: Hvordan kan vi selektere pasienter for imunterapi? Kan vi støtte oss utelukkende på kliniske data eller har vi behov for pålitelige prognostiske og prediktive biomarkører? Hvilke medikamenter er mest bio- og samtidig kosteffektive? Har immunterapi en plass i neoadjuvant eller adjuvant setting? Er ”overlevelseshalen” vi ser i de fleste positive studier utrykk for kurasjon og hvordan kan vi få flere pasiener dit? Hvordan kan helsepolitikere håndtere den stadig økende flommen av dyre kreftmedisiner?
Min første deltagelse på ASCO har vært en stor inspirasjon og jeg ønsker å takke NOF som har bidratt til at dette har vært mulig!