Veiledere: Professor Sverre Helge Torp, NTNU, professor Christina Vogt, NTNU og overlege Stein Sundstrøm, St. Olavs Hospital.
Rosilin Varughese.
Rosilin Varughese ved Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer forsvarte sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.),4.10. 2016: ’’Prognostiske og diagnostiske markører i astrocytomer WHO grad II og III”
Bakgrunn: Astrocytomer representerer en av de største utfordringene innenfor nevropatologi og kjennetegnes av deres infiltrerende vekst og heterogene morfologiske bilde. Dette gjør det vanskelig for patologen å gi en presis vurdering av malignitetsgraden til svulsten og dermed prognosen til pasienten. På grunn av dette er det et ønske om markører som kan bedre vurderingen av diagnose og prognose. Formålet med denne studien på astrocytomer WHO grad II (DA) og III (AA) var å undersøke den kliniske verdien av en rekke immunhistokjemiske proliferasjonsmarkører: MCM2, mitosin, pHH3, survivin og DNA topoisomerase IIα (TIIα) og å korrelere disse funnene med mitoser og den etablerte proliferasjonsmarkøren Ki67/MiB-1 (Ki67).
Materiale og metode: Alle astrocytomer operert i Midt-Norge i perioden 1987-2007 ved St.Olavs Hospital i Trondheim var inkludert. Av disse var 61 DA tilgjengelig for immunhisto-kjemisk farging med MCM2. For artikkel II og III var henholdsvis 90 og 92 kasus med samlet DA og AA tilgjengelige for immunfarging med mitosin, pHH3, survivin og TIIα. I tillegg var det 89 kasus som ble farget immunhistokjemisk for å avgjøre IDH1-status i artikkel III. Ekspresjon av markørene ble kvantifisert som en proliferativ indeks og vurdert opp mot etablerte prognostiske faktorer som mitosetelling og Ki67. Det ble gjort en sammenligning av uttrykk mellom grader med Mann-Whitney-U-test. Overlevelse ble vurdert ved hjelp av univariable og multivariable COX regresjonsanalyser.
Resultater: Alle proliferasjonsmarkørene var signifikant korrelerte med både mitosetelling og Ki67. MCM2 var ikke signifikant i overlevelsesanalysene, men mitosin, pHH3, survivin og TIIα var alle assosiert med dårligere overlevelse. AA hadde generelt sett et høyere uttrykk av markørene enn DA. IDH1-muterte astrocytomer hadde generelt sett et lavere uttrykk av markørene enn astrocytomer med usikker IDH-status.
Konklusjon: Studiene i denne avhandlingen viser at de immunhistokjemiske proliferasjonsmarkørene mitosin, pHH3, survivin og TIIα har en prognostisk verdi i infiltrerende astrocytomer WHO grad II/III; MCM2 hadde lite prognostisk verdi. Større studier bør gjennomføres for å avklare dette nærmere. På en annen side har markørene ingen overbevis-ende fordeler i forhold til Ki67.