Av Johan Tausjø
I februar i 2013 kom en delegasjon fra Norge til Addis Abeba for å markere den offisielle starten på Spesialist utdannings programmet i Onkologi ved Onkologisk Avdeling, Black Lion Hospital og Det Medisinske Fakultet, Universitetet i Addis Abeba. Dette markerte starten på norsk onkologisatsing i Etiopia.
Åpningen av programmet 27. februar ble avholdt i auditoriet til College og Health Sciences, på Universitetssykehuset, med vise helseminister, Dekanus og alle overlegene på avdelingen, samt de 6 nye spesialistkandidatene. Fra Norge var Tove Strand, Direktør for Internasjonalt samarbeid, OUS, Avd. Overlege Kjell Tveit, og Helle Aanesen fra Aktiv mot Kreft blant de fremmøtte. (bilde 1)
Avdelingsoverlege Professor Tveit holder tale.
Lang planlegging
Dette var kulmineringen av en ganske lang, og til tider kronglete planleggings fase. Det hele begynte ganske tilfeldig under et privat besøk i Etiopia høsten 2006. Jeg hadde vokst opp i landet der min far var misjons lege i 25 år fra 1949. Selv bodde jeg der til 1959, og var ellers på besøk, også som student og ferdig lege, sist i 1974. Etter det ble landet et diktatur under Megistu Haile Mariam frem til 1991-92.
Under vårt besøk i 2006 insisterte min kone på at vi måtte finne ut om det var noe tilbud til kreftpasienter i landet. Etter en del leting, fant vi frem til den lille kreftavdelingen på Universitetssykhuset Black Lion. Avdelingen ble bygget i samarbeid med WHO og IAEA, samt Det Medisinsk Fakultet i Addis under et program kalt Atoms for Peace. Den ble i 1998 åpnet i et nytt bygg med 2 cobolt maskiner, og plass til 2 linac’er, samt poliklinikk og en sengeavdeling med 18 senger. Sjef på avdelingen fra starten, og den vi først fikk snakke med, var Dr. Bogale Solomon, som hadde fått sin utdannelse i Cairo.
Siden starten hadde de sendt 10-15 leger til utlandet for utdannelse, og bare tre var kommet tilbake. Dette faktum, samt at helsemyndighetene nå hadde planer om å utvide behandlingstilbudet til 5, senere alle 7 Universiteter i landet med Medsinsk fakultet, gjorde at Dr. Bogale hadde begynt planlegging av en spesialistutdannelse lokalt for å møte det behovet som denne ekspansjonen ville gi. I våre videre samtaler spurte han derfor om dette var noe vi fra Norge kunne bidra til.
Med min bakgrunn syntes jeg dette var en veldig spennende tanke, og ventilerte den for Avd. Overlege Stein Kvaløy og ledelsen på Radiumhospitalet for øvrig da jeg kom hjem. Alle gav sin positive respons til en slik tanke, og i de neste 4 årene tilbragte jeg 3-4 uker av ferien hvert år i Addis for å jobbe videre med planlegging. Sammen med staben der utarbeidet vi spesialistkrav tilpasset lokale forhold, utdanningsplan og tidsramme som ble sendt inn til Helseministeriet, Fakultetet og Sykehuset til godkjenning.
Fra omvisning på stråleterapien: Den nyeste coboltmaskinen fra 2011. Sjefsfysiker Eskadmus demonsterer.
Program med lokal forankring
Noe av utfordringen underveis var å få definert klart hvilken rolle de forskjellige skulle ha. Jeg mente, og mener at programmet må være lokalt forankret med en egen utdanningsansvarlig, (nå Dr. Wondimagnew), og med lokal finansiering. Vårt bidrag skal være rent faglig og praktisk hjelp til å få igangsatt og gjennomført utdannelsen på en ellers veldig travel avdeling med kun 3 spesialister, uten at vi skal være direkte involver i den daglige drift og pasient behandling for øvrig. Rent praktisk skulle dette løses ved at en norsk spesialist er i Addis i perioder på 2-3 måneder som en stafett, f. eks. i overlegepermisjon, eller som pensjonist innen det har gått alt for mange år etter pensjonstiden. På den måten kunne man unngå kostbare lønnsutgifter, få personer med litt forskjellige spesialkunnskaper, og bidra til at kandidatene får impulser fra et bredt utvalg med spesialister. I planene var det også lagt inn at det avholdes mer intensive kurs et par gange årlig, hvor noen flere fra Norge bidrar.
Det første av disse kursene var i uke 44 i Strålebiologi. Fra oss deltok Jan Evensen, Jon Reitan og Nils Raabe som ellers har vært der i September/Oktober, og jeg. En del temaer ble også dekket av lokale krefter.
Skjær i sjøen
Høsten 2010 var vi kommet så langt at vi hadde en intensjonsavtale klar. Denne ble signert i desember med Dekanus fra Det Medisinske Fakultet i Oslo, Professor Finn Wisløff, og meg som representant for OUS, samt Dekanus i Addis og Dr. Bogale til stede.
Vi trodde da at selve programmet skulle komme i gang relativt snart etterpå. Det måtte imidlertid samordnes med utbyggingsplanene for de nye avdelingene, innkjøp av utstyr gjennom IAEA og avtaler med de andre syv sykehusene. Dessuten måtte finansieringen av assistentlege stillinger på avdelingen i Addis på plass. Alt dette tok tid, men våren 2012 trodde vi at alt skulle være klart til oppstart om høsten. I løpet av sommeren kom det frem at Dr. Bogale hadde gått av med pensjon, og det var tilsatt en ny avd. overlege, Dr. Mathewos Asseffa. Nye samtaler og en ny gjennomgang av planene måtte til.
Dr. Mathewos har heldigvis vist seg å være en handlekraftig og effektiv leder som i løpet av høsten 2012 fikk på plass alle brikkene slik at programmet kom i gang på våren i år.
Oppstarten
Av de 6 første kandidatene er 3 fra Addis, 2 fra universitetet i Jimma og 1 fra Mekele. Det var 13 søkere til de 6 stillingene, og en kvinne og fem menn kom gjennom nåløyet etter opptakseksamen og interview i februar.
I slutten av april reiste jeg sammen Dr. Line Fronth for å starte undervisning og veiledning. Vi måtte samtidig få ordnet med sted å bo, skaffe bil for transport og lokalt ansatte. Det var i tillegg en rekke praktiske ting som ikke var på plass.
Til tross for lang forberedelse ble derfor oppstarten den første tiden ikke så god som jeg hadde håpet. Line og familien gjorde imidlertid en formidabel innsats og fortjener stor takk for både tålmodighet og for å finne gode løsninger.
Da de kom hjem primo juli hadde vi ikke klart å få noen til å dekke juli og august. Jeg dro derfor ut i 3 uker for at avbruddet frem til Dr. Nils Raabe kom i september, ikke skulle bli alt for langt. Slik det nå er fremover, har vi heldigvis dekning med leger fra Norge frem til neste sommer.
Etter hvert som flere deltar blir det viktig at vi får samlet inntrykk og reaksjoner, og får drøftet evt. endringer i opplegget. Dette er nybrotts arbeid for avdelingen i Addis, så vel som for oss.
Noe av det vi også håper på som tilleggseffekt, er at vår tilstedeværelse kan bidra til å komme i gang med forskning knyttet til avdelingen, og andre samarbeidsformer.
Pasient får kjemoterapi.
Eget kreftregister
Gjennom et initiativ fra Universitetet i Halle (Tyskland) er det startet et arbeid for å etablere et Kreftregister, foreløpig kun for Bryst og Cervix cancer for Addis Abeba by, men med håp om at det kan være en begynnelsen på et mer omfattende register.
Estimatene på kreft incidensen i landet med litt over 80 millioner mennesker, er på 125000/år, hvorav de fleste ikke kommer til verken diagnose eller behandling. Det er således en lang vei å gå. De fleste av disse vil slik det nå er, dø av sin sykdom, og flesteparten av de ca 3000/år som kommer til spesialavdelingen i Addis er også i så avansert stadium at heller ikke de kan bli friske. Det er imidlertid mange som får god palliativ behandling, og innen både brystkreft og GI er det etablert normale adjuvante opplegg. Enkelte lymfomer, pasienter med hode halskreft og noen få andre diagnoser er også gjenstand for mer kurative opplegg. Det er således viktig å bygge kapasitet og kunnskap, ikke minst fordi mange av infeksjonssykdommene som hittil har vært hoved utfordringen i Afrika, etter hvert utgjør en mindre trussel enn kreft. I Afrika sør for Sahara er estimatene at kreft tar livet av flere mennesker årlig enn HIV/Aids, Tbc og Malaria til sammen. WHO har i inneværende tiår derfor satset på å bedre forholdene rundt både prevensjon, diagnostikk og behandling av kreft i den 3. Verden. Anbefalingene for hvordan dette skal oppnås er bl. a at man etablerer samarbeidsavtaler mellom institusjoner og personer i vesten og i 3. Verden, såkalt ”linking”. Vi er således med på en utvikling som er helt i tråd med internasjonale trender.
I løpet av sitt 3. og 4. år er det planen at 2 og 2 av legene fra Addis skal få hospitere på OUS i 3 måneder hver, både for å lære og oppleve moderne kreftbehandling, og forhåpentligvis knytte personlige kontakter for fremtiden.
Takk til Aktiv mot Kreft
Jeg nevnte innledningsvis at Helle Aanesen fra Aktiv mot Kreft, deltok på åpningen av programmet i vår. Aktiv mot Kreft står faktisk for hele finansieringen av virksomheten gjennom en nærmest genial ordning. De har etablert et samarbeid mellom Adidas, den Etiopiske løperen Haile Gebre Selassie og Aktiv mot Kreft. Adidas har lansert en utstyrskolleksjon i Haile’s navn for mannlige løpere hvor litt av overskuddet tilfaller dette prosjektet. Helle Aanesen har utvist stor entusiasme og oppfinnsomhet for å få dette til, og vi er svært takknemlige for det hun og Aktiv mot Kreft får til, og håper samarbeidet kan fortsette så lenge prosjektet består i sin nåværende form. Tanken er imidlertid at mer og mer av opplæringen overtaes av lokale krefter etter hvert som vi får frem en litt større gruppe av ferdige spesialister. Samtidig er det et håp om at denne kontakten også vil danne grunnlag for knoppskyting innen andre områder og former for samarbeid.