Av Carl Fredrik Bø (bilde av Line Børge)
Diagnostisering og behandling av gynekologisk kreft standardiseres av helsemyndighetene. I midten av september lanserte Helsedirektoratet den første nasjonale Handlingsplanen med retningslinjer for gynekologisk kreft. – Vi har fått et bedre verktøy enn det vi har hatt før, sier seksjonsoverlege Line Børge.
Den viktigste endringen i forhold til dagens praksis er at alle pasienter med eggstokkreft skal gentestes som standard og at vedlikeholdsbehandling med PARP-hemmere blir standard for pasienter med BRCA-mutert eggstokkreft.
– Den eneste nye, rent behandlingsmessig, er at olaparib nå er inne som vedlikeholdsbehandling ved eggstokkreft, sier Line Bjørge, seksjonsoverlege ved Seksjons for gynekologisk kreft, Kvinneklinikken på Haukeland sykehus og professor ved Universitetet i Bergen. Hun legger til at beslutningsforums avgjørelse om at bevacizumab ikke lengre godkjennes for bruk ved livmorhalskreft er bekymringsfullt.
– Retningslinjene er også tydelig på at det ikke finnes dokumentasjon på at man kan gi mer enn 1. linjebehandling ved livmorkreft. sier Line Bjørge.
Forventer at penger følger
Gynkreftforeningen er godt fornøyd med at Handlingsplanen er kommet på plass. Foreningens leder, Jeanette Hoel, uttaler:
– Gynkreftforeningen er glad for at helsemyndighetene jevnlig oppdaterer og forbedrer de rutiner som er knyttet til behandling og oppfølging av gynekologisk kreft. For Gynkreftforeningen er det viktig at retningslinjene sikrer et likt tilbud over hele landet, og at det følger ressurser med, slik at pasienter får behandling godt innenfor de tidsfrister som er satt opp.
Fagmiljøet fornøyd
– Dette er et tidsriktig dokument som gir en fin oppsummering av veldig mange forhold. Retningslinjene har tatt inn ny kunnskap, og vi har fått et enda bedre verktøy enn det vi har hatt før, sier seksjonsoverlege Line Børge. Hun legger til:
– Handlingsplanen er blitt et fint oppslagsverk med mye kunnskap lett tilgjengelig som vi kommer til å bruke. Her er det mange retningslinjer som sier hva man skal gjøre ved ulike situasjoner og dette er veldig bra håndtert. Det står også hvilke situasjoner hvor man skal konsultere spesialenhet. Jeg opplever at de nye retningslinjene vil bli et godt læringsverktøy for sykehus som ikke har så store volum.
– Det er særlig blitt en mye bedre oppsummering av kapittelet som går på celleforandringer i egglederne (såkalt STICs). Hvor man har tatt inn bare 5-10 år ny kunnskap fra grunnforskningen rundt slike celleforandringer i eggledere og deres potensial til å kunne utvikle seg til eggstokkreft. Dette har ikke vært presentert spesifikt tidligere. Nå har vi fått en ny og bedre fagvurdering for en problemstilling som vi ofte diskuterer, sier professor Line Bjørge.
Må følges opp, også etter behandling
Jeanette Hoel er opptatt av at pasientene følges opp etter behandling –med tanke på kontroller, forebygging og pleie av seneffekter.
– Vi er også glad for at noen nye behandlingsformer og bruk av nye medisiner er tatt inn i retningslinjene, sier Jeanette Hoel. Hun fremhever samtidig at det fremover må vises fleksibilitet i forhold til å ta i bruk nye medisiner umiddelbart, på områder hvor det kommer frem lovende resultater for kvinner med kritisk utvikling i sin sykdom.
Fortsatt forbedringsområder
Line Bjørge er klar på at Handlingsplanen fortsatt kan forbedres:
– Når dokumentet nå skal tas i bruk i klinikk, så kan det være at det trenger en ytterligere finpuss, sier hun, og understreker at de presenterte behandlingsretningslinjer må være et levende dokument.
FAKTA
Om Handlingsplan med retningslinjer for gynekologisk kreft
- Hvert år rammes om lag 1700 kvinner av gynekologisk kreft. (Kreftregisteret 2014: 1 687 kvinner).
- Helsedirektoratet har sammen med de ledende fagmiljøene i Norge, jobbet frem den første Handlingsplan med retningslinjer for gynekologisk kreft. Handlingsplanen omfatter retningslinjer for diagnose og behandling for blant annet eggstokkreft, livmorkreft, livmorhalskreft, bukhinnekreft, og vulvakreft, samt sjeldnere kreftformer i ovariene.
- Arbeidsgruppen som står bak Handlingsplanen har vært ledet av overlege og gynekolog Anne Dørum ved Avdeling for gynekologisk kreft ved Radiumhospitalet og leder for Norsk Forum for Gynekologisk Onkologi. I tillegg har Rita Steen, Oslo universitetssykehus; Anne Beate Vereide, Universitetssykehuset Nord-Norge; Solveig Tingulstad, St. Olavs Hospital; Kathrine Woie, Haukeland universitetssykehus og Bent Fiane, Stavanger universitetssjukehus sittet i redaksjonen.
- Forfatterne ferdigstilte retningslinjene i 2015, og handlingsplanen har etter dette vært på høring hos de regionale helseforetakene, Legeforeningen og Kreftforeningen.
- De nye retningslinjene er utarbeidet etter en metode med vekt på forskningsbasert kunnskap, tilgjengelig dokumentasjon, brukermedvirkning, tverrfaglighet, fokus på praksis, implementering og oppdatering.
- Retningslinjene er en viderføring av Norsk gynekologisk forenings «Veileder i gynekologisk onkologi 2002».
PARP-hemmere – ny behandling av kreft
PARP-hemmere, er en helt ny måte å behandle kreft på. Den første PARP-hemmeren på markedet er olaparib (Salgsnavn: Lynparza) som ble tilgjengelig i Norge høsten 2015. Olaparib er godkjent for behandling av BRCA-mutert eggstokkreft. Pasienter med eggstokkreft, som har mottatt vedlikeholdsbehandling med olaparib, har i studier fått forlenget tiden det tar før kreften utvikler seg med om lag syv måneder (median). PARP-hemmere fungere ved å hindre reparasjon av skadet DNA. Hos en del pasienter med eggstokkreft (ca 22%) er en reparasjonsmåte allerede satt ut av spill, gjennom BRCA-mutasjon. Til tross for denne mangelen kan kreftcellen likevel reparere DNA-skader ved hjelp av blant annet PARP-reparasjonsmåten. Den nye kreftbehandlingen med PARP-hemmere forhindrer nettopp at kreftcellene får reparert sitt skadete DNA ved hjelp av PARP-reparasjonsmåten. PARP-hemmere er en målrettet behandling som dreper kreftceller. Til en viss grad vil også normale celler bli påvirket, noe som viser seg gjennom bivirkninger.