På vegne av program komiteen, Stephanie Geisler og Randi R. Mathiesen
Den 25. oktober gikk Tema Mamma Oslo av stabelen for fjerde gang. Møtet organiseres i samarbeid mellom fem legemiddelfirmaer (Amgen, Astra Zeneca, Novartis, Pierre Fabre og Roche) og brystkreft-miljøet i Oslo/Akershus.
Møtet tar sikte på å samle alle som er involvert i håndtering av brystkreftpasienter til et tverrfaglig møte av høy faglig kvalitet. Denne gangen var møtet fullbooket med over 80 deltagere. I publikum satt det onkologer, kirurger, radiologer, sykepleiere – LIS og overleger side om side lot seg fascinere av den samlede kompetansen – blant foredragsholderne – og tilskuerne.
Programkomiteen hadde lyktes i å få fire kjente internasjonale og to kjente nasjonale foredragsholdere til møtet.
Hun er spesialist i gynekologi og leder for ”Breast Center, Oncological Therapy and Clinical Trials Unit”, og er Professor for konservativ onkologi ved Institutt for OB & GYN, ved Universitetet i München (LMU), Tyskland.
I sitt foredrag gikk Prof. Harbeck gjennom bakgrunnen for etablert anti-HER2 behandling og gjeldende retningslinjer for HER-2 rettet behandling i metastatisk setting. Hun påpekte at alle pasienter med HER-2 positiv metastatisk brystkreft bør få HER-2 rettet behandling. For de fleste pasienter vil denne behandlingen kombineres med kjemoterapi, mens man ved hormonreseptor positiv sykdom kan vurdere kombinasjonen av HER-2 rettet behandling med endokrin behandling for utvalgte pasienter.
Hun har bidratt til mer enn 100 artikler i ”peer reviewed” tidsskrifter og flere bokkapitler og er med i ABC styret. Hun gikk i sitt foredrag i gjennom ABC guidelines for endokrin behandling av metastatisk hormonreseptor positiv brystkreft.
For pasienter med hormonreseptor positiv metastatisk brystkreft er hovedmålet med behandlingen å oppnå bedre livskvalitet, forlenge livet og gi en behandling som er effektiv og samtidig har minst mulig toksisitet. Dette er særlig viktig fordi pasienter med metastatisk brystkreft kan leve i mange år og vil trenge aktiv behandling det meste av sin levetid.
Dr. Senkus-Konefka beskrevt behandlingen som ”krigen mot kreft”, hvor cellegift ble karakterisert som ”bomber”, mens endokrin behandling og anti-HER2 behandling ble omtalt som ”målrettede missiler”. I sammenligningen av endokrin behandling og kjemoterapi både med tanke på effekt og toksisitet, kom hun i sitt foredrag frem til at endokrin behandling og cellegift har lignende effekt, dog med betydelig mindre toksisitet forbundet med endokrin behandling. ABC guidelines anbefaler derfor at endokrin behandling som den foretrukne behandlingsopsjonen hos pasienter med hormonreseptor positiv, HER2- negativ metastatisk brystkreft. Eneste unntaket er pasienter med ”visceral krise” eller endokrin resistens. Hvilken endokrin behandling som brukes i første linje, er avhengig av gjennomgått adjuvant endokrin terapi og tiden som har gått siden den ble avsluttet. Både AI, tamoxifen eller fulvestrant er mulige behandlingsopsjoner. I premenopausale kvinner som ansees aktuelle for endokrin terapi anbefales detkastrasjonsbehandling i kombinasjon med annen endokrin behandling (AI, tamoxifen eller fulvestrant). Optimal sekvens av videre antihormonell behandling etter første linjes terapi, refereres av ABC som usikker, både AI, tamoxifen, fulvestran + palbociclib, AI + everolimus, tamoxifen + everolimus, fulvestrant, megesterol acetate and østradiol er mulige. Det vises til at flere pågående studier vil kunne gi svar på dette i løpet av de neste årene.
Dr. Asgeirsson er fra Island og arbeider som spesialist i onkoplastisk brystkirurgi ved Nottingham Breast Institute i England, men også på Island og Færøyene.
I foredraget sitt forklarte Dr. Asgeirsson at brystbevarende kirurgi er en sikker behandling for nydiagnostiserte kvinner med BRCA-mutasjon. Bilateral mastektomi reduserer mortalitet etter 10 år, mens ooforektomi reduserer brystkreft relatert dødelighet, reduserer risiko for ovarialkreft og bør utføres innen ett år fra diagnosen.
Dr. Azim ga en oversikt over ”state of the art” innenfor fertilitetsbevarende tiltak hos pasienter som har fått behandling for brystkreft. Han begynte med å påpeke at 40 – 50% av unge kvinner som får brystkreftdiagnosen er bekymret for om de vil kunne få barn etter gjennomgått behandling. Samtidig viste han at brystkreft ”survivors” har meget lav fertilitet sammenlignet med andre kreft ”overlevere”. Etter en gjennomgang av foreliggende studier var hans konklusjoner at graviditet etter brystkreft ser ut å være uten økt risiko uavhengig av hormonreseptorstatus. Han anbefalte derfor å diskutere fertilitetsbevarende tiltak som embryo/oocyte cryopreservation med unge kvinner som får brystkreft. Han anbefalte også LHRH agonists for å redusere risikoen av kjemoterapi indusert amenorrhea.
Kvelden ble avrundet av ”dobbelt norsk” med Professor Bjørn Naume som gjennomgikk betydningen av enkeltstående kreftceller i blod og benmarg ved tidlig brystkreft, mens vår like kjente Professor emeritus Erik Wist avsluttet med å gi tilhørerne en oversikt over endokrin behandling av premenopausale kvinner med brystkreft.
På veien ut fra møtelokalet var det mange fornøyde fjes å se.
Majoriteten av tilbakemeldinger var positiv og bekreftet at møtet hadde god faglig kvalitet, men at man til neste år bør vurdere et noe kortere program. Dette kommer programkomiteen til å ta med seg i plan-leggingen av neste års møte.
Vi gleder oss til fortsettelsen og håper at flest mulig vil ha mulighet til å delta også i 2017!
Noen inntrykk fra møtet.