Intervjuet av Stephanie B. Geisler
Marius Normann
Uteksaminert fra Jagellonian University, Krakow, Polen 2002. Turnustjeneste i Mosjøen og på Lurøy. Onkologisk spesialisering ved Radiumhospitalet 2004 – 2009, sideutdannelse ved NSS Bodø, konstituert overlege fra 2006, ferdig spesialist i onkologi i 2009.
Yndlingsfarge: Fra oppvekst og fritid ved sjøen samt turnustid på Helgelandskysten: havblått.
Yndlingsbok/-forfatter: Da velger jeg boken “Kvinnen som kledde seg naken for sin elskede” og forfatter – Robert Wilson.
Yndlingsband/-musikk: Fra min ungdomstid på 80-tallet er jeg glad i Genesis, men smaken min varierer fra musikaler til hardrock.
Marius Normann.
Hva førte til at du bestemte deg for å jobbe i det private?
– Etter noen spennende og lærerike år ved Radiumhospitalet endret gradvis min opplevelse av hverdagen ved OUS seg. Da jeg så muligheten for større innflytelse på min egen arbeidssituasjon, valgte jeg å forhøre meg hos Aleris Helse. Her har jeg nå jobbet i ett år og 2 måneder.
Hva er den største forskjellen mellom å jobbe i det offentlige og det private?
– Som kliniker opplever jeg stillingen i det private som mer tilfredstillende. I dette ligger en følelse av å ha tilstrekkelig tid til den enkelte pasient.For eksempel får nye pasienter en hel klokketime ved første konsultasjon hos meg. Jeg har en mer fleksibel arbeidstid og ferieavvikling. Det er tilfredsstillende med tilgang til de fleste radiologiske undersøkelser med påfølgende beskrivelser samme dag.
Bedre målstyring; en følelse av et klart og definert mål å styre mot både økonomisk og faglig. Jeg setter pris på hyppige og konstruktive tilbakemeldinger på arbeidsform og resultater fra ledelsen. Jeg opplever at mine tilbakemeldinger får følger, at det er kort vei fra ord til handling og korte beslutningsveier. Større mulighet for regelmessige oppdateringer på faglig viktige kongresser i inn- og utland.
Hvilket onkologiske tilbud har dere både med tanke på utredning og behandling?
– CT, MR, PET-CT, UL og radiologer med dybdekompetanse på onkologisk radiologi.
– Mulighet for UL og MR veiledet biopsi samt FNAC.
– Samarbeid med Fürst for klinisk-/kjemiske analyser og Laboratorium for Patologi for histologiske og cytologiske prøver.
– Vi har et komplett behandlings-, utrednings- og oppfølgingsopplegg for behandling med ipilimumab.
– Vi starter hormonbehandling for prostatapasienter, og benresorbsjons-hemmere for pasienter med spredning til skjelett.
– Vi håper i nær fremtid å kunne utvide behandlingstilbudet for kreftpasienter ved Aleris.
– De fleste pasienter vi utreder henvises til det offentlige for behandling. Vi formidler også kontakt med private onkologiske klinikker i utlandet for de pasienter som ønsker dette.
Hvilke pasienter henvender seg til dere?
– Vi har hele spektret av onkologiske pasienter. Både Pasienter som betaler forundersøkelsen av egen lomme, og også pasienter som får dekket kostnadene gjennom private helseforsikringer. Vi utreder de fleste onkologiske problemstillinger, og har både primærutredning og second opinion. Så langt har de største pasientgruppene bestått av ca. mammae, ca. prostata, coloncancer, og i mindre grad lunge og malignt melanom.
Vi får mange henvendelser fra pasienter som ønsker større innsikt i sin sykdomssituasjon og behandlingsalternativer. Disse er adekvat utredet og behandlet i det offentlige, men føler seg ikke tilstrekkelig informert.
Har dere ventetid?
– I svært liten grad. De fleste pasienter får tilbud om time samme dag, eller dagen etter henvendelsen.
Savner du noe fra din virksomhet i klinikken?
– Jeg savner det gode interkollegiale miljøet fra Radiumhospitalet, og muligheten for å kunne konferere med kollegaer (onkologer) i hverdagen.
Heldigvis har jeg en god dialog med mine tidligere kolleger i det offentlige, og forhåpentligvis blir vi snart flere onkologer her hos oss. I tillegg savner jeg det daglige arbeidet med stråleterapi og spesielt brachyterapi, som var en stor del av mitt virke.
Hvordan har dine tidligere kollegaer reagert på at du nå jobber i det private?
– Fra tidligere kollegaer har jeg stort sett bare fått positive tilbakemeldinger.
Hva er det som skal til for at du ville vurdert å gå tilbake til en stilling i det offentlige?
– Mitt ønske var i utgangspunkt å arbeide delt mellom OUS og Aleris, men dette ble avslått på et prinsipielt grunnlag av OUS. Slik det offentlige er strukturert i dag tror jeg nok at jeg passer best i det private.
Hvordan tror du at pasientene opplever deg som onkolog?
– Jeg får mange positive tilbakemeldinger fra mine pasienter, faktisk mer enn før. Jeg tror mest avgjørende for pasienttilfredsheten er å gi dem tilstrekkelig tid, og at pasientforløpene er strømlinjeformet med et minimum av ventetid.
Hvordan tror dine kollegaer opplever deg som onkolog/kollega?
– Dette spørsmålet besvares nok best av mine tidligere kollegaer. Jeg tror at en del ser på meg som en tilleggsressurs for å løse flaskehalser, og en som kan gi tilbud om undersøkelser som i mindre grad er tilgjengelig i det offentlige. Samarbeidet med mine nåværende kollegaer er meget bra.
Noe du har lyst å si til landets onkologer?
– Onkologer i Norge er blant de siste medisinske spesialiteter som nesten utelukkende har arbeidsmuligheter i det offentlige. Jeg tror både pasientene og mine kollegaer vinner på at det eksisterer et privat krefttilbud ved siden av det offentlige.
Jeg håper at vi etter hvert kan bli flere, og at det gis rom for å ha delte stillinger offentlig/privat – dette tror jeg vil være en berikelse både for faget og for pasientene. For min egen del har valget om å arbeide i privat vært entydig positivt.