Veileder: MD Jan Oldenburg,Onkologisk avdeling, Akershus universitetssykehus HF
Mette Sprauten.
Mette Sprauten ved Institutt for klinisk medisin forsvarte sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.), 19.02.16.: ’’Longitudinal long-termoutcomes after treatment for testicular cancer”
Senbivirkninger etter behandling for testikkelkreft.
Lege og forsker Mette Sprauten fant forhøyede serum nivåer av tungmetallet platinum, fallende testosteronnivåer og økende forekomst av kronisk tretthet (fatigue) hos testikkelkreftoverlevere opptil tyve år etter kreftbehandling.
Cellegiften cisplatin bedret overlevelsen for testikkelkreft dramatisk på 80-tallet, og langtidsoverlevelsen er over 95 %. De fleste får testikkelkreft i 20-40 års alderen, og lever mange tiår etter behandling. Den gode langtidsoverlevelsen har gitt økt fokus på senvirkninger etter behandling for testikkelkreft. Påvirkning av hørsels- og nervevev er kjente bivirkninger, men utilstrekkelig testosteron produksjon og fatigue har også vært rapportert noe hyppigere hos testikkelkreftoverlevere enn hos friske.
I sin avhandling Longitudinal long-term outcomes after treatment for testicular cancer har Mette Sprauten og medarbeidere gjennomgått to studier gjennomført på testikkelkreftover-levere i Norge i perioden 1998-2002 og 2007-2008. De fant følgende: Platinum, en bestanddel i cellegiften cisplatin, er til stede i forhøyede nivåer i blodprøver tatt 12 år etter behandling. Det ser ut til å være sammenheng mellom forhøyede platinum nivåer og økende grad av symptomer fra hørsels- og nervevev. Testosteronnivåene hos testikkelkreftoverlevere er lavere og reduseres hurtigere med alderen enn hos friske menn. Forekomsten av kronisk fatigue er forhøyet og økende opp til 20 år etter behandling, men sees sjeldnere hos de med høye testosteronnivåer og høyt nivå av fysisk aktivitet.
Selv om testikkelkreftbehandlingen neppe endres vesentlig i årene fremover, kan livsstilfaktorer endres. Unge testikkelkreftpasienter bør tidlig rådes til røykestopp, sunt kosthold og økt fysisk aktivitet, da dette kan redusere faren for ovennevnte og andre behandlingsrelaterte langtidsbivirkninger. Oppfølging av hormonnivåer utover 10 år er viktig, da lavt testosteron kan innvirke negativt på seksualfunksjon, men også være medvirkende faktor til andre medisinske lidelser.