Morten Thronæs, Overlege, Kreftklinikken, St. Olavs hospital og Førsteamanuensis, Senter for krisepsykologi, Universitetet i Bergen.Forsker, Institutt for Klinisk og molekylær medisin, Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU
Line Merethe Oldervoll,Professor, Senter for krisepsykologi, Universitetet i Bergen og Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU), Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU
Guro Birgitte Stene, Førsteamanuensis, Senter for krisepsykologi, Universitetet i Bergen og Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU
May Hauken, Professor, Senter for krisepsykologi, Universitetet i Bergen
Hilde Hjelmeland Ahmedzai,Forsker/Post doc, Senter for krisepsykologi, Universitetet i Bergen
Erik Torbjørn Løhre, Overlege,Kreftklinikken, St. Olavs hospital. Førsteamanuensis, Senter for krisepsykologi, Universitetet i Bergen og Forsker, Institutt for Klinisk og molekylær medisin, Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU
Bakgrunn
Både insidens og prevalens av kreftsykdom er økende i den norske befolkningen (1). De siste årene har flere nye behandlingsmetoder blitt lansert, noe som har gitt lengre overlevelse for kreftpasienter i palliativ fase. Den overordnede målsetningen for behandling av palliative kreftpasienter er lengst mulig levetid og best mulig livskvalitet. Studier på integrasjon av palliasjon i onkologien har vist bedret livskvalitet og symptomkontroll (2). Et annet viktig aspekt hos palliative kreftpasienter er opprettholdelse og eventuelt bedring av funksjon, som potensielt vil kunne gi store gevinster både for den enkelte pasient, pårørende og samfunnet som helhet (3).
Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er både rehabilitering og palliativ omsorg viktig bidrag i kreftbehandlingen (4-6). Integrert palliativ rehabilitering defineres av WHO som et sett av tiltak for å optimalisere egenmestring av symptomer, selvstendighet i daglige gjøremål og sosial deltakelse (7). Internasjonale retningslinjer anbefaler fysisk aktivitet for pasienter både under og etter kreftbehandling for å opprettholde fysisk funksjon og dagligdagse aktiviteter (8). Fysisk aktivitet og treningsintervensjoner er testet ut med lovende resultater også for palliative pasienter (9), men det rapporteres også om høyt frafall og lav etterlevelse (10, 11). Det kan derfor være behov for rehabiliteringstiltak som imøtekommer de unike behovene til personer som lever med ikke-kurerbar kreftsykdom (12).
Innen palliativ rehabilitering står uttrykket «disability» sentralt (13) og kan på norsk forstås som funksjonstap. Funksjonstap reduserer livskvalitet og velvære, fører til mer behov for pleie og omsorg og øker både sykehusinnleggelser og dødelighet (14). Palliativ rehabilitering har derfor som mål å redusere symptomer og sørge for at kreftpasienter forblir selvstendige og sosialt aktive så lenge som mulig (14).
Flere studier har vist effekt av palliativ rehabilitering på livskvalitet, funksjon og symptombyrde (15-18). En nylig gjennomført randomisert, multisenterstudie viste at et kortvarig rehabiliteringsprogram med egenmestring av funksjonsbegrensende symptomer, optimalisering av fysisk funksjon og deltakelse i hverdagsaktiviteter var gjennomførbart og viste moderat bedring i livskvalitet blant palliative kreftpasienter sammenlignet med standard behandling (19).
INSPIRE prosjektet
På bakgrunn av dette er det igangsatt et stort EU-finansiert prosjekt kalt INSPIRE; Integrated Short-Term Palliative Rehabilitation in Incurable Cancer (20). Målsetningen med prosjektet er å undersøke effekten av en palliativ rehabiliteringsintervensjon gitt over 8 uker til pasienter med ikke-kurabel kreftsykdom i forhold til livskvalitet og kostnader. Videre vil prosjektet evaluere hvorvidt det å adressere symptombyrde, funksjonsnedsettelse og sosial deltakelse, fører til bedre livskvalitet og reduserer belastningen for pårørende. Prosjektet har ambisjon om å identifisere en effektiv modell for rehabilitering som kan gis som en integrert del av rutinemessig kreft- og palliativ omsorg for personer med uhelbredelig kreft i hele Europa. Forskere og klinikere innen palliasjon og palliativ rehabilitering fra syv land i Europa inngår i INSPIRE – konsortiet (Figur 1). Partner fra Norge er Senter for krisepsykologi ved Universitetet i Bergen og ledes av professor Line Merethe Oldervoll.
Figur 1. Partnere i INSPIRE
INSPIRE modellen– hva er viktig for deg?
Tanken bak INSPIRE er at systematisk integrering av rehabilitering i palliativ omsorg kan gi personer som lever med uhelbredelig kreft mulighet til aktivt å håndtere funksjonsnedsettelse og å leve fullt ut med best mulig livskvalitet. Teorier om sykdom og sykdomsforståelse, rehabiliteringsprosesser og atferdsendring er basis for modellen (21-23). Sentralt står en personsentrert tilnærming: hva er viktig for deg som pasient? Involvering av pårørende og omsorgspersoner vektlegges og intervensjonen vil vektlegge strategier for å ta gode valg, egenhåndtering av situasjonen, måloppnåelse og justering av mål. En tverrfaglig tilnærming med forsterket spesialisert rehabiliteringskompetanse vil bli benyttet. INPIRE modellen er illustrert i Figur 2.
Figur 2: Conceptual Model Inspire Panel
Hvor og hvordan skal prosjektet gjennomføres?
INSPIRE prosjektet består av åtte arbeidspakker, der den mest sentrale er gjennomføring av en randomisert, singel blindet multisenter studie (20). Denne skal måle den kliniske effekten av palliativ rehabilitering, gitt i 8 uker, i forhold til livskvalitet, funksjonsnedsettelse, symptombyrde og måloppnåelse for pasienter med ikke-kurabel kreftsykdom. Studien skal gjennomføres i Norge, Frankrike, Danmark, England, Skottland og Italia. Det skal til sammen rekrutteres 340 pasienter over to år. Deltakerne randomiseres 1:1 hvor kontrollgruppen får standard behandling og intervensjonsgruppen får standard behandling pluss systematisk integrert palliativ rehabilitering. Det primære endepunktet er forskjell i helserelatert livskvalitet, målt med Functional Assessment of Cancer Therapy (FACT) som måler fire domener av helserelatert livskvalitet.
Planlagt studiestart i Norge er i mars 2024 og inklusjon vil foregå ved Kreftklinikken, St. Olavs hospital.
Funded by the European Union. Views and opinions expressed are however those of the author(s) only and do not necessarily reflect those of the European Union or European Health and Digital Executive Agency. Neither the European Union nor the granting authority can be held responsible for them.
Referanser
1. Cancer Registry of Norway. Cancer in Norway 2021 – Cancer incidence, mortality, survival and prevalence in Norway. Oslo; 2022.
2. Kaasa S, Loge JH, Aapro M, Albreht T, Anderson R, Bruera E, et al. Integration of oncology and palliative care: a Lancet Oncology Commission. Lancet Oncol. 2018 Nov;19(11):e588-e653.
3. Stene GB, Balstad TR, Leer ASM, Bye A, Kaasa S, Fallon M, et al. Deterioration in Muscle Mass and Physical Function Differs According to Weight Loss History in Cancer Cachexia. Cancers (Basel). 2019;11(12).
4. Puhan MA, Gimeno-Santos E, Cates CJ, Troosters T. Pulmonary rehabilitation following exacerbations of chronic obstructive pulmonary disease. Cochrane Database Syst Rev. 2016;12(12):CD005305.
5. Anderson L, Oldridge N, Thompson DR, Zwisler AD, Rees K, Martin N, et al. Exercise-Based Cardiac Rehabilitation for Coronary Heart Disease: Cochrane Systematic Review and Meta-Analysis. J Am Coll Cardiol. 2016;67(1):1-12.
6. Fryer CE, Luker JA, McDonnell MN, Hillier SL. Self management programmes for quality of life in people with stroke. Cochrane Database Syst Rev. 2016;2016(8):CD010442.
7. Organisation WH. Policy brief on integrating rehabilitation into palliative care services. In: Europe ROf, editor. Copenhagen2023.
8. Schmitz KH, Campbell AM, Stuiver MM, Pinto BM, Schwartz AL, Morris GS, et al. Exercise is medicine in oncology: Engaging clinicians to help patients move through cancer. CA Cancer J Clin. 2019;69(6):468-84.
9. Tanriverdi A, Ozcan Kahraman B, Ergin G, Karadibak D, Savci S. Effect of exercise interventions in adults with cancer receiving palliative care: a systematic review and meta-analysis. Support Care Cancer. 2023;31(4):205.
10. Oldervoll LM, Loge JH, Lydersen S, Paltiel H, Asp MB, Nygaard UV, et al. Physical exercise for cancer patients with advanced disease: a randomized controlled trial. Oncologist. 2011;16(11):1649-57.
11. Maddocks M, Mockett S, Wilcock A. Is exercise an acceptable and practical therapy for people with or cured of cancer? A systematic review. Cancer Treat Rev. 2009;35(4):383-90.
12. Cheville AL, Rhudy L, Basford JR, Griffin JM, Flores AM. How Receptive Are Patients With Late Stage Cancer to Rehabilitation Services and What Are the Sources of Their Resistance? Arch Phys Med Rehabil. 2017;98(2):203-10.
13. Kocarnik JM, Compton K, Dean FE, Fu W, Gaw BL, Harvey JD, et al. Cancer Incidence, Mortality, Years of Life Lost, Years Lived With Disability, and Disability-Adjusted Life Years for 29 Cancer Groups From 2010 to 2019: A Systematic Analysis for the Global Burden of Disease Study 2019. JAMA Oncol. 2022;8(3):420-44.
14. Bayly JL, Lloyd-Williams M. Identifying functional impairment and rehabilitation needs in patients newly diagnosed with inoperable lung cancer: a structured literature review. Support Care Cancer. 2016;24(5):2359-79.
15. Cheville AL, Moynihan T, Herrin J, Loprinzi C, Kroenke K. Effect of Collaborative Telerehabilitation on Functional Impairment and Pain Among Patients With Advanced-Stage Cancer: A Randomized Clinical Trial. JAMA Oncol. 2019;5(5):644-52.
16. Nottelmann L, Groenvold M, Vejlgaard TB, Petersen MA, Jensen LH. Early, integrated palliative rehabilitation improves quality of life of patients with newly diagnosed advanced cancer: The Pal-Rehab randomized controlled trial. Palliat Med. 2021;35(7):1344-55.
17. Edbrooke L, Aranda S, Granger CL, McDonald CF, Krishnasamy M, Mileshkin L, et al. Multidisciplinary home-based rehabilitation in inoperable lung cancer: a randomised controlled trial. Thorax. 2019;74(8):787-96.
18. Pilegaard MS, la Cour K, Gregersen Oestergaard L, Johnsen AT, Lindahl-Jacobsen L, Hojris I, et al. The ‘Cancer Home-Life Intervention’: A randomised controlled trial evaluating the efficacy of an occupational therapy-based intervention in people with advanced cancer. Palliat Med. 2018;32(4):744-56.
19. Bayly J, Fettes L, Douglas E, Teixiera MJ, Peat N, Tunnard I, et al. Short-term integrated rehabilitation for people with newly diagnosed thoracic cancer: a multi-centre randomized controlled feasibility trial. Clin Rehabil. 2020;34(2):205-19.
20. Bayly J, Ahmedzai HH, Blandini MG, Bressi B, Caraceni AT, Carvalho Vasconcelos J, et al. Integrated Short-term Palliative Rehabilitation to improve quality of life and equitable care access in incurable cancer (INSPIRE): a multinational European research project. Palliat Care Soc Pract. 2023;17:26323524231179979.
21. Leventhal H, Phillips LA, Burns E. The Common-Sense Model of Self-Regulation (CSM): a dynamic framework for understanding illness self-management. J Behav Med. 2016;39(6):935-46.
22. Wade D. Rehabilitation – a new approach. Part two: the underlying theories. Clin Rehabil. 2015;29(12):1145-54.
23. Organisation WH. The International Classification of Functioning, Disability and Health: ICF. Geneva: World Health Organisation; 2001.