En million åretak

onkoadmin

8 år siden

Mona Friberg

I forrige nummer av Onkonytt kunne vi lese om Kjell Tore Solvang, foredragsholder og eventyrer, som startet å ro fra Hvaler ved svenskegrensen den 2. mai med mål om å nå Kirkenes den 30. august. I en alder på 58 år tilbakela han en strekning på 3300 knallharde kilometer med mer enn en million åretak. Den 30. juli gikk han i land i Kirkenes – en måned før tidsskjema – i den kaldeste og våteste sommeren i manns minne.

En eneste dag rodde han i T-skjorte og shorts, ellers var det ull og vindtette klær. Det var kun de siste nautiske milene inn Bøkfjorden mot Kirkenes hvor han hadde litt godvær. Vind og strøm gjorde at han hvert minutt måtte ha fokus og ta nye beslutninger for kryssing av de mange fjordene langs kysten. Men det har vært fantastiske naturopplevelser og en av de siste dagene på Finnmarkskysten la sjøen seg og fjorden kunne krysses i havblikk. Plutselig var han omringet av åtte hvaler. Så kom det fire havørner og la seg over ham før han passerte sju steinkobber på et skjær. For å gjøre opplevelsen komplett kom et reinsdyr travende og plasserte seg på toppen av et fjell.

Da han ankom Kirkenes var han ikke utslitt eller kraftløs i fysisk forstand, men lei og mentalt utladet. Man er innstilt på at noe skal vare og når det er slutt er det slutt. Da er det tid for å sette seg nye mål.

Kjell Tore har rodd før. Med sin bror på strekningen Nordkapp-Lindenes. Som landslagsroer og trener. Men å ro alene i 90 dager hvor han i tillegg til fysisk kraft også måtte hente seg inn mentalt – det var annerledes. Når bølgene slo inn over båten og kastet ham opp på et skjær utenfor Risør med ødelagte spanter og han øste som en gal for å tømme båten?

Eller da han skulle passere den åpne kysten utenfor Fosna på vei til Rørvik. Da kunne angsten komme – skulle han kaste inn årene og gi opp eller krumme nakken for enda noen nautiske mil. Da var det godt å ringe gamle venner. Liv Grete Skjelbreid var en av de og hun sier: «at denne roferden viser vi har mye å gå på hvis man bare ønsker det sterkt nok. Å komme seg gjennom de tunge dagene og snu negative tanker til positive går så lenge du er i fysisk balanse».

For å være i fysisk form måtte han også ha mat – det er noen kalorier som forbrennes. Men dette skulle vise seg å bli et problem for ham og han gikk ned 9 kilo på ferden. Væske var viktig og han fylte på med nøtteblandinger og ikke minst sjokoladen Troika. Sistnevnte brukte han også som belønning når han hadde rodd en ekstra mil, men etter en million åretak sier han at det skal bli lenge til neste Troika, den forbinder han nå med alt annet enn motivasjon. Med en båt på 16 fot som også rommer sovepose, telt, klær, sikkerhetsutstyr etc. var det plassmangel. Han planla derfor at han skulle skaffe seg mat fra sjøen og i båten var det fast montert fiskestenger. Jo lenger nord han kom jo større ble fisken og mindre var matlysten – en fysiologisk effekt av den påkjenningen det er å ro 14 timer om dagen.

Hvilken hvile fikk han? Han rigget seg til i båten og hadde konstruert tofta slik at den kunne bli utbrettseng – en tofte som er cirka meteren lang og 30 cm bred. Eller han kom til land og satte opp telt. Han overnattet også i rorbuer og traff hyggelig folk oppover kysten som ville gi ham husrom. Han var redd for å sove i en god seng – da ble overgangen stor til «toftesenga» og han ville ikke tillate seg å kjenne på komforten. Men mentalt trengte han til å treffe andre mennesker – vi er jo et flokkdyr. Det var godt å bli bedt på ny trålet reke av fiskeren i Arendal. Og mentalt godt å hilse på sin bror og hans familie i Flekkefjord. En liten stopp ble det også på Askøy hvor han tillot seg en natt hos sin kjære Gunn før han rodde videre mot Måløy og Stadt. Noen timers søvn og et godt måltid mat hos venner som drev fiskeoppdrett ved Rørvik. En stopp på Hamarøy og besøk på NRK Sommerbåten. Men reisen og åretakene måtte han gjøre alene.

Å ro en million åretak måtte gå utover noen kroppsdeler. Det første som meldte seg var selvfølgelig vannblemmer i hendene og det var smertefullt. Et godt råd fra en fisker på Sørlandet var å bruke honning og dette lindret. Bakenden fikk også hard medfart og lykkelig var mannen da han fikk tak i en bilringslange å sitte på. Stor var også forståelsen da han ble fortalt at dette var et godt hjelpemiddel på fødeavdelinger.

Hva er det som driver en mann til å utsette seg for dette i en alder av 58 år.» Det er ren galskap» sier kollegaer av ham som Olaf Tufte, Stein P Aasheim og Alexander Gamme – som selv har utfordret seg på ulike arenaer. «Det å mestre» er en drivkraft hos oss på ulike nivåer. I tillegg til sin egen drivkraft brukte Kjell Tore www.roferd.no til å samle inn midler for et mestringskurs for personer som hadde diagnosen hjernesvulst. Mer om dette kan du lese i en egen artikkel om hvordan Kjell Tore brukte sin erfaring i samhandling med pasienter og pårørende. Som foredragsholder og eventyrer har han god erfaring om det å sette seg mål og delmål og hente ut sitt potensiale – og få andre til å ta ut sitt potensiale. Som tidligere landslagssjef for padlere er han den mestvinnende treneren innen sommeridrett og har forståelse for at alt er mulig hvis man bare vil og gjør nok. Det handler om prioriteringer og disiplin.