Hege Fantoft Andreassen. Senior kommunikasjonsrådgiver, CICERO Senter for klimaforskning
FNs klimapanel har lagt frem tre spesialrapporter det siste året. De viser at verden må gjennom endringer i et omfang vi aldri før har sett, hvis vi skal klare å begrense global oppvarming. Helsearbeidere kan også gjøre sitt.
Spesialrapportene som kommer fra FNs klimapanel, er en samling av all den nyeste forskningen verden har om klimasituasjonen, og er godkjent av nærmere 200 land. I fjor høst la klimapanelet frem hovedpunktene i spesialrapporten som omhandler global oppvarming og mer spesifikt målet om å holde oppvarmingen under 1.5 grader.
– Det er teknisk mulig å holde oppvarmingen under 1.5 grader, men det krever stor politisk vilje og oppslutning blant folk. Desto lenger vi venter, jo vanskeligere blir det. Innen 2030 må de globale utslippene være halvert. Dette vil være svært krevende og innebærer at vi må endre store samfunnssystemer som energiproduksjon, transport, infrastruktur og industri, sier Bjørn Samset, seniorforsker ved CICERO. CICERO er et tverrfaglig klimaforskningsinstitutt, med mål å formidle klimakunnskap og styrke det internasjonale klimasamarbeidet. Samset lister opp noen tiltak som må til for å nå målet om maksimalt 1.5 grader oppvarming:
– Mellom 50 og 60 prosent av elektrisiteten må være produsert av fornybare kilder innen 2030 og mellom 60 og 80 prosent innen 2050. I dag er andelen cirka 25 prosent.
– Utslipp fra industrien må reduseres med 75 prosent innen 2050. Effektivisering av dagens prosesser vil ikke være tilstrekkelig.
– Forbruket av olje må reduseres opp mot 40 prosent innen 2030 og opp mot 90 prosent innen 2050. Forbruket av gass må mer enn halveres innen 2050 i de fleste scenarier.
Konsekvenser for klimaet
Klarer vi å begrense oppvarmingen til 1.5 i stedet for 2 grader, kan det ha stor innvirkning på klimaet:
- Det gir redusert sannsynlighet for styrtregn på våre breddegrader.
- Havnivåstigningen vil være 10 cm lavere ved slutten av århundret. Det betyr at 10 millioner mennesker unngår å utsettes for klimarisiko.
- Halvparten så mange dyrearter blir truet.
- Områder på jorda som vil oppleve en stor endring i økosystemer halveres.
- To millioner km2 tundra forblir frossen.
- Nedgangen i fiskebestanden blir mindre dramatisk.
- Flere hundre millioner færre mennesker vil oppleve klimarisiko og fattigdom.
- Færre vi dø av hete.
- Nedgangen i matproduksjon blir mindre.
- Halvparten så mange vil få problemer med tilgang til rent vann.
Vi må endre matvalg og landbruket
Spesialrapporten om landarealer, som kom i august i år, ser på klimaendringenes innvirkning på landområder. Tilgjengelige data siden 1961 viser at den globale befolkningsveksten og endringene i forbruk per innbygger av mat, fôr, fiber, tømmer og energi har forårsaket store mengder land- og ferskvannsbruk. Jordbruket utgjør cirka 70 prosent av den globale bruken av ferskvann.
– Vår intensive bruk av landområder utsetter jorda for et stort press. Landjorda skal fortsette å dekke mange ulike behov fremover. Så hvordan vi skal legge det globale landpuslespillet, uten å sitte igjen med puslespillbiter til overs, er en stor utfordring, sier forsker ved CICERO, Marianne Tronstad Lund. Hun legger vekt på at land og klima er tett koblet sammen.
– Jordbruk og matproduksjon er viktige kilder til klimagassutslipp, mens skogene tar opp mye av våre utslipp av CO2. Samtidig er økosystemer og matsikkerhet truet av risiko for mer ekstremvær når kloden blir varmere, forklarer Lund.
I dag bruker vi mennesker over 70 prosent av den isfrie landjorda. Matproduksjon er en viktig del av denne bruken. Samtidig viser rapporten fra FNs klimapanel at to milliarder mennesker på jorda er overvektige og 821 millioner er underernært. I tillegg kastes eller ødelegges omtrent en tredjedel av maten som blir produsert i verden. Det betyr at vi fremover må ta noen valg med tanke på kostholdet vårt. Vi utnytter nå land- og ferskvannsressursene våre i en hastighet og et omfang som er enorm.
Jordbruk: Landjorda skal fortsette å dekke mange ulike behov fremover, men jordbruk og matproduksjon er viktige kilder til klimagassutslipp. Foto: Hege Fantoft Andreassen
Store endringer i hav og is
Den tredje rapporten fra FNs klimapanel som har fått mye oppmerksomhet siste år, kom i september og er en spesialrapport om hav og is. Den viste frem den mest omfattende forskningen og kunnskapen som finnes om forholdet mellom klimaendringer, hav, snø og is, og handler om hvordan ulike grader av klimaendring påvirker hav, kyst, polare områder og fjellområder.
Konklusjonen er at endringene allerede er i gang, og går raskere enn man har trodd tidligere. Hav, is og snø er i ferd med å forandres dramatisk som følge av klimaendringer. F. eks vil isbreer smelte, havet vil stige, økosystemer vil svekkes og verdifulle arter gå tapt. Havet har blitt varmere, surere og har tapt oksygen, og oppvarmingen av havet skjer nå dobbelt så raskt som for 25 år siden.
Effekter på helsesituasjonen
En annen viktig konsekvens av klimaendringene, er effekten på helsesituasjonen.
– Forskere regner med økning i sykdommer etter hvert som klimasonene endrer seg, i takt med at smittebærere som malariamygg og flått flytter på seg, sier Samset. Han trekker også frem et konkret eksempel fra Sibir, ved smeltingen av permafrosten, som første til et utbrudd av miltbrann.
– Varmen tinte opp et frossent reinsdyr-kadaver som var lukket inne i permafrosten. Dette førte altså med seg infeksjoner, som man trodde man var kvitt for mange tiår siden, sier Samset. Han tror også at hetebølger, som vi trolig kommer til å se mer av i årene som kommer, vil ha store helsekonsekvenser.
Helsearbeidere – kan de bidra?
Helsesektoren er og vil være i vekst fremover. Det skal heller ikke være noe mål å bygge den ned. Hvis vi skal prioritere hva som er viktig i samfunnet i årene som kommer, vil et godt helsevesen være et kjernepunkt. Bjørn Samset har imidlertid noen tanker om hvordan helsepersonell kan bidra til å imøtekomme utfordringene på klimaområdet.
– Nøkkelen ligger i stor grad i å redusere ressursbruken. Hvis det er mulig å tenke energibruk, gjenbruk og ressursutnyttelse i hverdagen, vil det være nyttig, sier han, og trekker også frem det verdifulle aspektet ved at leger og andre i helsevesenet er i kontakt med mange pasienter – og at de ofte har stor påvirkningskraft overfor dem.
– I tillegg til å gi gode kostholdsråd, slik leger ofte gjør, vil det utgjøre et ekstra bidrag å anbefale et bærekraftig kosthold. Mange pasienter vil nok ha nytte av å vite at et vegetarisk kosthold ikke bare kan gi bedre helse, men også være bra for bærekraft og miljø, sier Samset, som tror helsepersonell kan være viktige motivatorer på det feltet.