Av Dag Josefsen, overlege dr. med., avd. for kreftbehandling, OUS Radiumhospitalet
Seksjon for Celle-terapi ble startet opp i 1987 ved Radiumhospitalet i forbindelse med at man startet opp høydosebehandling med autolog stamcellestøtte (HMAS) hos lymfompasienter. Seksjonsleder Gunnar Kvalheim var med å starte opp og bygge opp stamcellelab’en fra begynnelsen frem til det den er i dag, og han er fortsatt seksjonens leder.
I forbindelse med sammenslåingen med Rikshospitalet i 2006, ble alle høstinger av autologe og allogene, hematopoietiske stamceller utført ved Rikshospitalet overflyttet til vår seksjon på Radiumhospitalet. Dette inkluderer både voksne og barnepasienter og donorer, både familiegivere og ubeslektede givere fra benmargsgiverregisteret. De fleste høster stamceller fra perifere vener mens et mindretall av de friske giverne donerer benmarg.
I 2009 ble sykehusene slått sammen til Oslo Universitetssykehus, og da ble også de autologe stamcellehøstingene utført ved Ullevål sykehus overført til Seksjon for celleterapi. Dette falt sammen med at vår virksomhet flyttet inn i helt nye lokaler i forskningsbygget på Radiumhospitalet.
I dag er det 30 ansatte på seksjonen fordelt på 4 leger, 25 bioingeniører og 1 assistent. Vi holder til i moderne lokaler i forskningsbygget som inneholder en aferese-enhet hvor pasienter og donorer får utført perifer stamcellehøsting. I tillegg har vi en stor laboratorie- og prosesseringsenhet som inkluderer en av Europas største renroms-enheter med 7 produksjonsrom. Det er høye krav til hvordan man prosesserer og behandler celleprodukter, og dette må helst foregå i kvalifiserte renrom av den typen vi har i vår seksjon.
Høsting av hematopoietiske stamceller:
Vår virksomhet i dag omfatter programmer for høsting av hematopoietiske stamceller, både autologe stamcelleprodukter til pasienter som skal gjennomgå HMAS, og allogene stamcelleprodukter fra familiegivere og ubeslektede givere. Noen få ganger høster vi benmarg når dette er ønsket, ellers vil de fleste gjennomgå perifer stamcellehøsting etter forutgående mobilisering.
De siste årene, etter siste store sammenslåing har vi ligget relativt stabilt på ca 180 afereser pr år. Det er litt færre pasienter/donorer da noen må gjennomgå flere enn en aferese. I 2012 utførte vi 110 autologe stamcellehøstinger. Dette fordelte seg i hovedsak på lymfompasienter (n= 33) og myelomatosepasienter (n= 65) samt noen pas med andre diagnoser (inklusive cancer testis og sarcom, n=9). I tillegg hadde vi 3 barn til høsting. De autologe stamcelleproduktene blir så frosset ned og oppbevart i frysetanker frem til tilbakeføring av stamcelleproduktene. Ved allogene stamcelletransplantasjoner foretrekkes i hovedsak infusjon av ferske stamcelleprodukter, og produktene blir da infundert hos mottaker så raskt som mulig etter høsting. For familiegivere vil det si at stamcellene fraktes til avdeling for blodsykdommer, Rikshospitalet for infusjon hos mottaker. Når det gjelder produkter som blir høstet fra ubeslektede givere på oppdrag fra benmargsgiverregisteret, blir dette hentet av kurer som frakter det ferskt til det transplantasjonssenteret hvor mottaker behandles. I 2012 høstet vi i alt 28 givere med aferese. I tillegg høstet vi benmarg på 10 givere.
Utviklings- og forskningsprosjekter:
Fra slutten av 90-tallet hatt økende fokus på immunterapi, og en viktig del av vår virksomhet i dag, spesielt på utviklingssiden, er immunterapiprotokoller hvor modning og ekspandering av immunkompetente celler er en helt sentral del av disse behandlingsprotokollene.
I 2012 har vi også utført aferese på 28 pasienter som inngår i forskjellige immunterapiprotokoller. De fleste av disse protokollene inkluderer høsting av monocytter fra perifert blod. Disse blir så modnet i laboratoriet ved hjelp av forskjellige vekstfaktorer frem til dendrittiske celler som så målrettes mot tumor enten ved hjelp av autologt tumor mRNA eller ved bruk av mer generelle tumorangrepspunkter som hTERT (mot telomerase) og survivin. Ferdige produkter blir så frosset ned i ampuller for så å injiseres intradermalt i pasienten i henhold til de forskjellige vaksineprotokollene. Et typisk opplegg vil ofte være å starte med ukentlige injeksjoner den første måneden, og så månedlige injeksjoner deretter.
Regenerativ medisin er et område som har fått økende fokus de senere år, og da som et behandlingstilbud for å regenerere vev som enten er skadet eller fjernet. Ved vår seksjon har vi over en rekke år tilegnet oss kunnskap og kompetanse i dyrking og testing av mesenchymale stromale celler (MSC) fra både benmarg og fett. Dette er celler med differensieringspotensiale i forskjellige retninger som ben, brusk og muskulatur. I tillegg produserer de en rekke forskjellige vekstfaktorer som er viktige for en rekke forskjellige celletyper. Vi har startet samarbeid med plastikkirurgene her på radiumhospitalet hvor planen er å bruke fettvev fra pasienter, hente ut de rette cellene, for så å sette disse cellene tilbake til pasienten selv. Dette vil i første omgang være aktuelt hos pasienter som har kroniske sår etter tidligere strålebehandling. Senere vil det også være aktuelt å inkludere andre typer pasienter hvor f.eks det å regenerere fjernet vev vil kunne være aktuelt.
Fremover vil det, slik vi ser det nå, være stamceller til autolog og allogen bruk, videreføring av immunterapiprotokoller og regenerativ medisin som er våre hovedvirkeområder. Celleterapi er et område innen medisinen som er i stor utvikling, og det betyr at vi er åpne for at det kan dukke opp nye typer behandling hvor celler inngår, og som medfører at dette også vil kunne inkluderes i vår virksomhet.