Kristin Randel, Lege ph.d, avdelingsdirektør, Tarmscreeningavdelingen, ­Kreftregisteret, FHI

Anna Lisa Schult, Overlege, ph.d, Tarmscreeningavdelingen, ­Kreftregisteret, FHI. Overlege, Gastromedisinsk avdeling, Bærum sykehus, Vestre Viken HF.

Stine Vedvik, Kommunikasjonsrådgiver, FHI

Tarmscreeningprogrammet startet i 2022 og ble landsdekkende i 2024. Det er Norges tredje ­nasjonale kreftscreeningprogram, og det første som omfatter både kvinner og menn. Alle inviteres ved fylte 55 år til å teste seg for blod i avføringen. Tilbudet gjentas ­annethvert år frem til 65 års alder.

Slik foregår Tarm­screeningprogrammet

Innbyggere i målgruppen identifiseres gjennom Folkeregisteret og inviteres til å delta, med unntak av personer som har hatt kolorektal kreft (CRC)-diagnose de siste ti årene eller har bedt om ikke å bli invitert. 

Ved fylte 55 år vil man motta et ­digitalt brev med informasjon om tarm­screening. Deretter får man et prøvesett i posten med bruksanvisning og frankert returkonvolutt. Deltageren sender selv prøven til analyse. Alle prøver analyseres ved laboratoriet på Akershus universitetssykehus med immunkjemisk analyse for okkult blod i feces (immunochemical fecal occult blood test, iFOBT). Deltagerne ­inviteres på nytt annethvert år, inntil fem ganger (figur 1).

Figur 1: Deltagerflyt i Tarmscreeningprogrammet

Kreftregisteret har det overordnede ansvaret for drift, administrasjon og monitorering av Tarmscreening­programmet. Dette innebærer blant annet utsending av brev og invitasjoner, informasjonsarbeid, forvaltning av IT-løsninger, innsamling og ­bearbeiding av data og rapportering. 

Dersom deltagerens prøve viser blod over grenseverdi, sender Tarmscreeningprogrammet en ­henvisning til helseforetaket, som kaller inn til koloskopi. Alle helse­foretakene har etablert screening­sentre for opp­følgende koloskopi. I noen helseforetak er det også opprettet mer enn ett ­senter på bakgrunn av lang reisevei. Per september 2025 finnes det 24 screeningsentre (figur 2). Helseforetakene har ansvar for å utføre koloskopiene, analysere vevsprøver og sørge for nødvendig utredning, behandling og ­oppfølging av pasientene.

Figur 2: Oversikt over screeningsentre i Norge

Deltagelse og resultater

Så langt har nær 300 000 ­personer mottatt invitasjon til Tarmscreeningprogrammet, ­hvorav litt over halvparten har deltatt. Den samlede deltagelsen er 53 %, med en tydelig kjønnsforskjell: 58 % av kvinnene deltar, mot 49 % blant menn. Kvinners erfaring fra andre screeningprogrammer, som Mammografiprogrammet og Livmorhalsprogrammet, kan være én forklaring på høyere deltagelse. 

Resultater fra de første invitasjons­rundene viser at:

Omtrent 6 % av deltagerne får påvist blod i avføringen og henvises til koloskopi.

Seks måneder etter positiv prøve har 92 % gjennomført oppfølgende koloskopi. Over 9000 koloskopier er så langt utført i programmet.

Blant dem som gjennomgår ­koloskopi, har 52 % adenomer, og 3,6 % får påvist CRC.

Disse tallene samsvarer med erfaringene fra pilotprosjektet i Helse Sør-Øst (2012–2023), og bekrefter at programmet identifiserer mange tilfeller av CRC og mulige forstadier.

Kvalitet og utvikling av screeningprogrammet

Screening innebærer alltid en avveining mellom fordeler og ulemper – både for deltagerne og for samfunnet. Tilbudet retter seg mot personer som ellers anser seg som friske, og som ikke selv har oppsøkt helsetjenesten. Koloskopi er en invasiv prosedyre med komplikasjonsrisiko, og aksepten for slik risiko er gjerne lavere enn hos pasienter som undersøkes på grunn av symptomer. Dette understreker betydningen av kontinuerlig kvalitets­oppfølging av programmet.

Kreftregisteret ved FHI har i oppdrag å monitorere og overvåke kvaliteten i programmet, inkludert koloskopi- og patologitjenesten. For å sikre høy kvalitet på tilbudet er det utarbeidet en omfattende kvalitetsmanual som inneholder retningslinjer, prosedyrer og krav til de involverte i programmet. Den beskriver også kvalitets­indikatorer som legges til grunn for å vurdere og overvåke kvaliteten på ­sentrale deler av screeningprogrammet. Eksempler på slike indikatorer er deltagelse, andel som får utført koloskopi, andel komplette kolo­skopier (cøkum-intubasjonsrate), deteksjonsrater for ulike typer polypper og CRC, komplikasjoner og smerte­opplevelse ved koloskopi.

Kreftregisteret leverer kvalitetsdata på koloskopier og patologi­tjenesten til helseforetakene. Foreløpig skjer dette via halvårlige rapporter, men en ny løsning er under utvikling. Den vil gi ledere og skopører tilgang til løpende kvalitetsdata, både på foretaksnivå og for den enkelte skopør. Helseforetakene oppfordres til å bruke disse dataene aktivt i sitt kvalitetsarbeid.

Kvalitetsdata fra de første årene viser at måltallene for de viktigste indikatorene i stor grad oppnås. Det er likevel variasjon mellom sentrene, noe som peker på behov for lokale forbedringstiltak. Målet er å oppnå best mulig ­kvalitet på undersøkelsene i hele ­landet. Vi ser allerede en forbedring i koloskopikvaliteten ved flere sentre, noe som tyder på at iverksatte tiltak har hatt effekt.

Opplæring og ferdighets­trening for ­endoskopipersonell

Endoskopiskolen, som er etablert i tilknytning til Tarmscreening­programmet, har en nøkkelrolle i å sikre lik kvalitet på koloskopi­undersøkelser over hele landet. Skolen har som mål å heve kompetansen blant endoskopipersonell, og utdanner dem til å kunne tilby effektiv utdanning lokalt. Kursene dekker koloskopiteknikk, instruktøropplæring og fokus på polypper og polyppfjerning.

Et ferdighetssenter for ­avansert polyppfjerning er også under ­etablering. Behovet har oppstått fordi screening avdekker et økende antall store, avanserte polypper og polypper med tidlig kreft, som ofte egner seg for avansert endoskopisk behandling. Dette er teknikker som krever spesialisert kompetanse og forutsetter ferdighetstrening. Formålet med treningssenteret er å bidra til at tilbudet som etableres for avansert polyppfjerning holder høy kvalitet. Dette vil kunne redusere bruk av kirurgi for benigne polypper og sikre adekvat endoskopisk behandling av avanserte lesjoner.

 Valg av test­metode i Tarmscreening­programmet

Innføringen av et nasjonalt screeningprogram for CRC har vært planlagt i lang tid. Målet er å redusere forekomst og dødelighet av sykdommen og ­kunne tilby mer skånsom behandling når kreft oppdages i tidlig stadium. 

Testen som brukes i screening­programmet er en kvantitativ immunkjemisk test for okkult blod i avføring (iFOBT), i tråd med anbefalingene fra EU.¹ Denne testen benyttes i de fleste europeiske land som tilbyr tarm­screening i dag. Ved funn av blod over grenseverdi (15 µg hemoglobin/g feces) anbefales koloskopi.

Randomiserte studier har vist at guaiac-­baserte avføringstester (gFOBT) reduserer dødelighet av CRC.² Screening med iFOBT gir ­høyere ­deltagelse og har bedre sensitivitet for kreft og avanserte adenomer sammenlignet med gFOBT.^{3, 4} Derfor antas det at iFOBT vil kunne ha større effekt enn gFOBT.

En nylig publisert studie som sammen­ligner iFOBT med koloskopi­screening fant ingen forskjell mellom screeningmetodene når det gjelder effekt på forekomst og dødelighet av CRC.⁵ En annen randomisert studie hvor koloskopi ble sammenliknet med ingen screening, viste omtrent 20 % reduksjon i insidens, men ingen signifikant reduksjon i CRC-relatert ­mortalitet etter ti års oppfølging.⁶ 

Tarmscreeningprogrammet ble opprinnelig planlagt med gradvis overgang til koloskopi som primær screeningmetode når kapasiteten var tilstrekkelig. Kapasitetsutfordringer i helseforetakene gjør imidlertid at dette ikke lar seg gjennomføre på kort sikt og eventuell oppstart av primær koloskopiscreening er utsatt til 2028.⁷ Det er usikkerhet om koloskopi samlet sett gir bedre helse i befolkningen enn iFOBT. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å vurdere fremtidig valg av screeningmetode på bakgrunn av ­oppdatert kunnskapsgrunnlag. 

Forekomst av CRC

CRC er en av de hyppigst diagnostiserte kreftformene globalt, det er kun lungekreft som forårsaker flere dødsfall.⁸ Norge har en av de høyeste forekomstene av CRC, inkludert verdens høyeste insidens blant kvinner.⁹ 

Årlig får opp mot 5000 ­personer i Norge diagnosen CRC, og rundt 1600 dør av sykdommen. Femårsoverlevelsen for CRC er cirka 70 %, men den er så høy som 96 % når sykdommen oppdages tidlig, uten metastaser eller innvekst i omkringliggende strukturer. Derimot synker overlevelsen til nærmere 20 % for ­tilfeller med fjernmetastaser.¹⁰

Kun et fåtall tilfeller av CRC skyldes arvelige syndromer og bare rundt 20 % av de som får diagnosen har en ­positiv familiehistorie. Personer med en økt risiko skal følges i egne kontroll­opplegg i tråd med handlingsprogrammet for kreft i tykk- og endetarm¹¹. Det betyr samtidig at flertallet av CRC-tilfellene, omtrent 80 %, oppstår hos personer med gjennomsnittlig risiko som ikke får oppfølging gjennom ­spesielle overvåknings­programmer. Det er disse personene, med gjennom­snittlig risiko, som screening­programmet ønsker å nå.

CRC utvikler seg gradvis fra polypper, en prosess som vanligvis tar mange år og ofte gir få og diffuse symptomer. Dette fører til at CRC gjerne oppdages sent. De siste årene har under en fjerdedel av CRC-tilfellene blitt diagnostisert i lokalisert stadium.¹⁰ Med innføring av tarmscreening forventer man en initial økning i insidens­tall som resultat av forskjøvet diagnosetidspunkt.

Danmark innførte sitt nasjonale tarmscreeningprogram i 2014 for aldersgruppen 50–74 år, og man kan se en sammenfallende økning i CRC-insidens i de første årene (figur 3). En studie som undersøkte effekten av innføringen av det ­danske programmet fant at insidensen i målgruppen nesten var doblet blant de som hadde blitt invitert sammenliknet med de som ennå ikke hadde mottatt invitasjon.¹² I Norge forventes det at det tar lengre tid før vi kan observere en tilsvarende effekt på forekomst, siden man har startet med en snevrere målgruppe for Tarmscreeningprogrammet og at ­opptrapping av programmet skjer gradvis med ett nytt årskull som ­inviteres per år.

Figur 3: Aldersstandardiserte insidensrater for tarmkreft over tid i de skandinaviske landene.

Veien videre

Erfaringene fra de første årene viser at implementeringen av Tarmscreeningprogrammet har gått som planlagt. Programmet er fortsatt i en oppbyggingsfase, og hele alders­kohorten vil først være inkludert i 2031.

En hovedprioritet fremover er å øke deltagelsen, særlig blant menn. For å oppnå dette arbeides det kontinuerlig med å øke kjennskapen til programmet og sikre at informasjonen når ut til hele målgruppen.

Programmet vil følges tett gjennom systematisk kvalitetskontroll, og det oppfordres til forskning i tilknytning til programmet. Dette er avgjørende både for å oppnå ønsket effekt og for å videreutvikle programmet, slik at befolkningen sikres et screening­program med høy kvalitet og størst mulig nytte.

Relevante lenker: 

Tarmscreening.no

Endoskopiskolen.no

Tarmscreening.no/kvalitetsmanual

Referanser

1. Council Recommendation of 9 December 2022 on strengthening prevention through early detection: A new EU approach on cancer screening replacing Council Recommendation 2003/878/EC 2022/C 473/01.

2. Holme O, Bretthauer M, Fretheim A, et al. Flexible sigmoidoscopy versus faecal occult blood testing for colorectal cancer screening in asymptomatic individuals. Cochrane Database Syst Rev 2013;9:CD009259.

3. Vart G, Banzi R, Minozzi S. Comparing participation rates between immunochemical and guaiac faecal occult blood tests: a systematic review and meta-analysis. Prev Med 2012;55:87-92.

4. Tinmouth J, Lansdorp-Vogelaar I, Allison JE. Faecal immunochemical tests versus guaiac faecal occult blood tests: what clinicians and colorectal cancer screening programme organisers need to know. Gut 2015;64:1327-37.

5. Castells A, Quintero E, Bujanda L, et al. Effect of invitation to colonoscopy versus faecal immunochemical test screening on colorectal cancer mortality (COLONPREV): a pragmatic, randomised, controlled, non-inferiority trial. Lancet 2025.

6. Bretthauer M, Loberg M, Wieszczy P, et al. Effect of Colonoscopy Screening on Risks of Colorectal Cancer and Related Death. N Engl J Med 2022;387:1547-1556.

7. Helse- og Omsorgsdepartement. Volume 2023: Prop. 1 S (2023 –2024) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-1-s-20232024/id2997928/, 2023.

8. Bray F, Laversanne M, Sung H, et al. Global cancer statistics 2022: GLOBOCAN estimates of incidence and mortality worldwide for 36 cancers in 185 countries. CA Cancer J Clin 2024;74:229-263.

9. Global Cancer Observatory: Cancer Today (version 1.1). Lyon, France: International Agency for Research on Cancer. Available from: https://gco.iarc.who.int/today.

10. Cancer in Norway, 2024. Cancer Registry of Norway. https://www.fhi.no/publ/2025/cancer-in-norway-2024/.

11. Kreft i tykktarm og endetarm – handlingsprogram. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/kreft-i-tykktarm-og-endetarm-handlingsprogram. Først publisert: 20. juni 2017. Siste faglige endring: 31. januar 2024.

12. Larsen MB, Njor S, Ingeholm P, et al. Effectiveness of Colorectal Cancer Screening in Detecting Earlier-Stage Disease-A Nationwide Cohort Study in Denmark. Gastroenterology 2018;155:99-106.