Mirjam D. Alsaker, Spesialistkomiteen: Overlege, ph.d., Kreftklinikken, St. Olavs.

God kvalitet på spesialistutdanningen er sammen med et godt og inkluderende arbeidsmiljø med rom for å ta mange gode, noen dårlige og flest kloke valg, viktig for å rekruttere og beholde ­spesialister i faget vårt!

Fra komiteens besøk ved kreftavdelingen ved Ålesund sjukehus. Fra venstre: Mirjam D. Alsaker, Olav Engebråten, Silje Songe-Møller, Jarle Jakobsen, Cecilie S. Nordstrand.

Spesialitetskomiteen og våre oppgaver

Spesialitetskomiteen i onkologi består, som alle spesialitets­komiteene, av fem faste medlemmer og tre varamedlemmer. Ett fast og ett varamedlem skal være LIS. Hvert medlem oppnevnes for en periode på fire år med mulighet for re-oppnevnelser. Det er fagstyret i Legeforeningen som oppnevner medlemmer etter innstilling fra Norsk onkologisk forening.

Våre oppgaver inkluderer vurdering av læringsmål og læringsaktiviteter i LIS-utdanningen, oppfølging av ­kvalitet på utdanningen ved de enkelte utdanningsinstitusjonene og god­kjenning av obligatoriske kurs innen LIS-utdanningen. Videre har vi en råd­givende rolle overfor Helsedirektoratet (Hdir), Legeforeningen (Dnlf) og andre instanser i spørsmål som omhandler vår spesialitet, f.eks. godkjenning av utdanningsinstitusjoner og godkjenning av utenlandske spesialister. I praksis vil alle endringer som handler om kvalitet av spesialist­utdanningen komme en tur innom komiteen før Hdir tar en beslutning.

Onkologer og LIS flest kjenner oss nok best fra våre oppfølgingsbesøk ved utdanningsinstitusjonene hvor formålet er å evaluere utdanningskvaliteten. Besøkene er det mest givende ved arbeidet i komiteen. Vi får møtt nye og erfarne onkologkollegaer og kommende stjerner. Det er åpenbart noen ulikheter, men kanskje flere likheter mellom små og store institusjoner og vi erkjenner at det finnes mer enn en vei for å få frem gode kliniske onko­loger i Norge! 

Vi skal i utgangspunktet besøke hver institusjon hvert fjerde år, men de siste årene har besøkene funnet sted omtrent hvert femte år pga. pandemien, samt ny spesialistordning fra 2019 med behov for besøk ved alle institusjoner for godkjenning i henhold til ny ordning.

Etter en litt famlende start hvor ansvarfordelingen mellom spesialitetskomiteene og Hdir var litt uklar, er det nå etablert et godt samarbeid mellom oss. Vi har det siste året vært i flere samarbeidsmøter med Hdir og ser ­klare fordeler med dagens løsning.

Under våre besøk avdekker vi av og til forhold ved LIS-utdanningen som behøver forbedring. De siste årene har vi sett behov for ekstra oppfølging ved flere av våre største utdannings­institusjoner. Vi ser det gjennom­gående har vært lettere å implementere ny utdanningsstruktur på mindre ­steder enn på de «store, tunge institu­sjonene». Pga. det store antallet LIS som utdannes ved våre største institusjoner er det ekstra viktig at opp­læringen her ­holder tilstrekkelig standard. Vi ønsker at utdannings­institusjonene skal være like stolte av sin spesialistutdanning som av andre oppgaver de har!

Revidering av læringsmål og anbefalte lærings­aktiviteter

I år har vi startet arbeidet med en etterlengtet revidering av læringsmålene for LIS. Arbeidet vil fortsette gjennom resten av 2025 og til utpå nyåret før forslag til endringer kan sendes til høring. I et fag som er i så rask utvikling som vårt er slike regelmessige ­revideringer høyst nødvendig. Samtidig må læringsmålene være utformet på en måte slik at de kan gjennomføres ved institusjoner med stor variasjon i pasientomfang og ­lokale prosedyrer.

I forbindelse med dette arbeidet har vi fått inntrykk av at mange ikke har oversikt over forskjellen på læringsmål og læringsaktiviteter, samt hva som er de anbefalte nasjonale målene og aktivitetene. Vi har fått mange tilbakemeldinger med ønsker om endringer av læringsaktiviteter i Kompetanseportalen. I mange ­til­feller er dette aktiviteter som er bestemt lokalt, og som ikke vil ­gjenfinnes i Kompetanseportalen til en LIS fra en annen utdannings­institusjon. En hovedregel er at nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter må være tellbare, eksempelvis vurdere 5 brystkreft-­henvisninger eller planlegge stråle­behandling for 20 prostatakreft-­pasienter. Andre læringsaktiviteter, som f.eks. “Delta på internundervisning” er bestemt lokalt og kan endres lokalt, de faller altså ikke inn under komiteens revisjonsarbeid.

Videre virker det å være en utbredt misforståelse at alle læringsaktiviteter må være gjennomført for at et læringsmål kan godkjennes. Dette stemmer ikke. Det er kun lærings­målene i seg selv som må være oppfylt. Læringsaktivitetene (både lokale og nasjonale) kan dog være nyttige ­verktøy for å vurdere om dette er tilfelle.

Ny leder

Undertegnede rykket tidligere i år opp etter mange år som nestleder da Olav Engebråten uttrykte ønske om å trappe ned sin virksomhet i komiteen. Olav blir sittende ut sin periode. Han har gjort en flott jobb som leder siden 2019 og loset oss gjennom hele implementeringen av ny spesialistordning i onkologi! Takk for godt sam­arbeid! Min jobb blir nok å fortsette det gode arbeidet Olav har startet og ha et enda skarpere blikk på utdanningen i stråleterapi.

På vegne av spesialitetskomiteen i onkologi,
Mirjam D. Alsaker