Wolfgang Lilleby, Overlege dr.med.Radiumhospitalet, OUS, Oslo

Innledning

Prostatakreft er den hyppigste formen for kreft hos menn med rundt 5258 nye tilfeller i 2023 (Kreftregisteret). Det store flertallet av disse diagnostiseres med sykdommen i potensielt kurabelt stadium. Pasienten bør få balansert sykdomsinformasjon og man bør tilstrebe best mulig behandling enten via nye teknikker som robotassistert kirurgi eller strålebehandlingsmetoder som begrenser skade mot omkringliggende frisk vev og samtidig er effektiv nok til å drepe kreftcellene.

Hypofraksjonering

Det er en trend mot bruk av færre fraksjoner ved strålebehandling av prostatakreft i kurativ setting (Widmark A. et al. 2019). Selv om ultrahypofraksjonerte behandlingsregimer har vist ekvivalens i utfall og langtidsbivirkninger er den stråle­biologiske effekten og eventuell stråle­resistens lite beskrevet (Lilleby W. et al. 2022) 

Til å avsette ultrahypofraksjonerte doser med høypresisjonsstråling har vi i mange år brukt kortrekkevidde strålebehandling (brakyterapi, BT). BT er en teknikk som avsetter høyenergetisk stråling i svulsten og samtidig gir lite stråling mot frisk vev. Dermed kan man gi høyere stråledoser enn hva som ofte er forsvarlig og teknisk mulig med ekstern strålebehandling. Radiumhospitalet er nasjonalt behandlingssenter for høy-dose-rate-brakyterapi (HDR-BT). HDR-BT gis ofte i kombinasjon med ekstern stråle­behandling (external beam radiation therapy, EBRT). Vi har hatt god nytte av vårt REK-godkjente kvalitets­register for HDR-BT som har vært på plass siden første pasient fikk behandling i Norge i 2004. I tillegg til kjernedata om pasientens sykdom registreres også opplysninger om behandlings­utfall, både i form av sykdomskontroll og bivirkninger. Dataene ble analysert i et nylig avsluttet ph.d.-prosjekt. Vi fant at HDR-BT i kombinasjon med EBRT trygt kan benyttes i behandling av aggressive svulster, med gode utfallsdata og uten økt toksisitet for pasientene (Wedde T.B. et al. 2019, 2023). En mer grundig omtale leveres ved en senere anledning.

Stråleresistens

Avhengig av stadium kan opp mot 40 % av kurativt behandlede prostata­kreftpasienter få tilbakefall (Philipson R.G. et al. 2021). Det er altså en fin balansegang mellom klinisk effekt og uforholdsmessige bivirkninger på kort og lang sikt. Selv om modell-baserte stråletoleransekrav er grunnleggende verktøy i stråleterapien, kan disse være utilstrekkelige ut fra kliniske observasjoner på individnivå.

Vi har tidligere sett på genetiske faktorer som kan bidra til strålebivirkninger (Kishan A.U. et al. 2023). Vi har ­startet et samarbeid med ph.d.-kandidat Una Ryg (hovedveileder professor Knut Håkon Hole, OUS) og professor Amar Kishan (UCLA, USA) for å utforske predisponerende faktorer til stråle­resistens og -toksisitet. Det er to artikler i støpeskje om a) radio­logisk bedømt mønster av tilbakefall og b) genomiske data som forklarings­modell for stråleresistens. Sistnevnte arbeid ble presentert på ESTRO 2025 i Wien av undertegnede (abstract nr. E25-4644).

Kort fortalt utførte vi målrettet DNA-sekvensering (ved UCLAs kjernefasilitet) og RNA-uttrykksanalyse (via Decipher GRID-plattformen) på biopsibekreftede lokale tilbakefall av prostatakreft. Pasientene ble behandlet enten ved UCLA eller OUS. Vi sammenlignet målrettede DNA-sekvenseringsdata med de novo prostata­kreftdata fra TCGA (The Cancer Genome Atlas), og RNA-uttrykksdata med de novo prostatakreftdata fra Decipher GRID-databasen. De målrettede sekvenseringsdataene viste økning i PI3K-bane-alterasjoner (PTEN og PIK3CA), BRCA1, PTCH1, MSH3 og STAG3. Prøver fra pasienter med lokalt tilbakefall hadde også høyere Decipher-risikoscore, hovedsakelig basal undertype og lavere androgen-reseptoraktivitetsskår. Samlet sett tyder disse dataene på at flere av disse mutasjonene er assosiert med aggressiv sykdom, og mer generelt ser man et betydelig endret genomisk/transkriptomisk landskap ved tilbakefall. Så vidt vi vet, er dette den største (n = 41) ­analysen av denne typen pasienter med tilbakefall etter definitiv stråle­behandling. Det planlegges ferdig­stilling av et manuskript.

Litteratur

1. Widmark A. et al. Ultra-hypofractionated versus conventionally fractionated radiotherapy for prostate cancer: 5-year outcomes of the HYPO-RT-PC randomised, non-inferior, phase 3 trial: Lancet 394, 385-395, 2019.

2. Lilleby W. et al. Acute and long-term toxicity in primary hypofractionated external photon radiation therapy in patients with localized prostate cancer. World J Urol 2024 jan 20:42(1)

3. Wedde TB et al. Ten-year survival after High-Dose-Rate Brachytherapy combined with External Beam Radiation Therapy in high-risk prostate cancer: a comparison with the Norwegian SPCG-7 cohort

Radiother Oncol. 2019 Mar;132:211-217.

4. Wedde TB et al. External Beam Radiotherapy of Prostate Cancer with or without high dose-rate Brachytherapy: The Norwegian experience with long-term urinary and bowel adverse effects, Scandinavian Journal of Urology.2023 Aug 30;58:68-75

5. Philipson R.G. et al. Patterns of Clinical Progression in Radiorecurrent High-risk Prostate Cancer. Eur Urol 80, 142-146 (2021).

6. Kishan, A. U. et al. Germline variants disrupting microRNAs predict long-term genitourinary toxicity after prostate cancer radiation. Radiother Oncol 167, 226-232. 2022