Katharina Bischof, Overlege, Seksjon for kreftkirurgi, OUS, Radiumhospitalet, På vegne av styret i NFGO

Norsk forum for gynekologisk onkologi (NFGO) har mandat fra Helsedirektoratet om å ­drifte ­handlingsprogrammet og organisere fagmøter for å fremme kunnskap og samarbeid om ­gynekologisk kreft. 

NFGO teller i dag 30 medlemmer og består av leger med særlig interesse for gynekologisk kreft. Det sitter representanter fra alle helseregionene i styret, og vi har digitale styremøter flere ganger i året. I tillegg har vi to fysiske møter i året, et vintermøte og et møte i forbindelse med Onkologisk Forum. Da arrangerer vi også et ­fagmøte for alle interesserte, etterfulgt av generalforsamling. 

NFGO har ambisjon om å fremme et helhetlig og likeverdig behandlingstilbud for alle pasientene i Norge og har derfor et formål om å tilby utdanning til kolleger i mindre spesialiserte sykehus. 

Faglig utvikling 

Både diagnostikken og behandlingen av gynekologisk kreft har gjort store fremskritt, og det er dermed et fagfelt i rivende utvikling. Minimal-invasiv kirurgi har gjort sitt inntog i gyn-onko­logisk kirurgi, og vi håndterer nå et økende antall pasienter med denne metoden, noe som gir kortere rekonvalesens og færre komplikasjoner.

I løpet av det siste tiåret har fagfeltet opparbeidet seg en økt forståelse for den molekylære sammensetningen av ulike gynekologiske krefttyper. Det har vist seg at den biologiske kompleksi­teten krever person­tilpasset behandling, hvor både tumorprofil, pasientens alder, komorbiditet og individuelle preferanser vektlegges.

Systembehandlingen skjer i økende grad molekylært styrt, og dette forutsetter at vi har en standardisert og harmonisert infrastruktur for presisjonsdiagnostikk. Retningslinjer for utførelse av molekylær diagnostikk er nylig utarbeidet og publisert av gyn-kreft-prosjektgruppen til NorPreM (Nasjonalt kompetansenettverk for persontilpasset medisin) i 2023/24.

Bruken av moderne målrettet behandling med PARP-hemmere og immunsjekkpunkthemmere har endret behandlingslandskapet betydelig og forbedret utsiktene for mange kvinner med gynekologisk kreft. Det er imidlertid fortsatt slik at pasienter under og etter behandling for gynekologisk kreft kan leve med bivirkninger som i ulik grad påvirker livskvaliteten. Slike bivirkninger kan være infertilitet, hormonelle ubalanser eller psyko­sosiale utfordringer. Forbedret pasientbehandling og helhetlig oppfølging av eventuelle senskader er derfor også et viktig fokusområde innen gyn-kreftomsorgen.

Om handlings­programmet 

Handlingsprogrammet, som representerer nasjonale faglige retningslinjer, krever regelmessige oppdateringer som følge av den faglige utviklingen. I år ble dette gjennomført for kapitlene om behandling av livmorkreft og eggstokk-, eggleder- og bukhinnekreft. Styret ønsker å benytte anledningen til å takke alle dyktige aktører innen fagfeltet for deres viktige og engasjerte innsats.

Årlig rapport fra ­Kreftregisteret

Årsrapporten fra Kreftregisteret¹ ­presenteres tradisjonelt under fag­møtet i november. I 2024 ble det registrert en historisk lav forekomst av livmorhalskreft, med kun 269 nye tilfeller i hele landet. Dette skyldes hovedsakelig den forebyggende effekten av HPV-vaksinasjon og et velfungerende screening­program. Det ble også registrert en moderat nedgang i dødelighet av eggstokk-, eggleder- og bukhinnekreft, noe som trolig gjenspeiler forbedringer i behandlingslandskapet, særlig etter innføring av PARP-hemmerne. Det er verdt å merke seg at den femårs relative overlevelsen for ovarialkreft har økt betydelig i Norge siden 1980, fra om lag 30 % til over 50 %. Insidensen av livmorkreft fortsetter dessuten å øke grunnet kjente livsstil-assosierte risiko­faktorer som fedme. Denne trenden gjør behandlingsinnovasjoner som minimal-invasiv kirurgi og bruk av immunsjekkpunkt­hemmere i avanserte eller residiv­situasjoner stadig mer relevante.

Quo vadis, norsk ­gynekologisk onkologi?

I tiden fremover vil vi som gyneko­loger bli utfordret til å holde tritt med betydelige endringer innen medikamentell behandling av gyneko­logisk kreft. Det finnes flere spennende og lovende fremskritt innen fremtidens behandlingsmodaliteter for morgendagens pasienter, og behandlingen vil i enda større grad basere seg på ­individuelle tilnærminger. Et godt eksempel er bruk av antistoff­legemiddelkonjugater, som kan til­passes hver enkelt pasients tumorprofil.

Det forventes også at den kirurgiske behandlingen vil forbedres ytterligere, og at behandling av sjeldne gyneko­logiske svulster vil bli mer sentralisert for å sikre høy kvalitet og kompetanse i behandlingstilbudet. 

NFGO vil aktivt støtte og veilede kolleger gjennom denne overgangen, samtidig som vi jobber for å opprettholde den brede kompetansen som norske fagmiljøer besitter.

Alt i alt står vi foran en ny æra innen gynonkologi – hvor person­tilpassede og målrettete behandlingsformer ­preger både kirurgiske og medisinske strategier.

Referanser:

1. Cancer Registry of Norway. Norwegian Institute of Public Health. Cancer in Norway 2024 – Cancer incidence, mortality, survival and prevalence in Norway. Oslo: Cancer Registry of Norway, 2025.