Sebastian Meltzer, Ph.d., lege i spesialisering, Onkologisk avdeling, Akershus universitetssykehus
Anniken Jørlo Fuglestad, Ph.d., overlege, Onkologisk avdeling, Akershus universitetssykehus
Anne Hansen Ree, Ph.d., professor, Universitetet i Oslo. Overlege, Onkologisk avdeling, Akershus universitetssykehus

Metastatisk tykk- og endetarmskreft behandles i dag primært med kombi­nasjoner av oksaliplatin- og irinotekanbasert kjemoterapi, ofte supplert med biologisk målrettede legemidler valgt ut fra tumors genomiske profil, som hovedregel EGFR-hemmere der man ikke har funnet KRAS-mutasjoner, eller BRAF-hemmere ved BRAF-muterte tilfeller. Etter at pasientene har gjennomgått slike første- og andrelinjebehandlinger, er effekten av senere behandlingslinjer vanligvis beskjeden. I Norge er kombinasjonen trifluridin + tipiracil (Lonsurf) og bevacizumab standard tredjelinje­behandling, etterfulgt av muligheter for frukvintinib eller regorafenib, men også disse strategiene gir relativt små forbedringer i overlevelse og sykdomskontroll. Dermed eksisterer det et klart behov for mer treffsikre metoder for behandlingsvalg når etablerte kjemo­terapilinjer er uttømt.

På Ahus har vi over flere år bygget tverrfaglig kompetanse innen funksjonell presisjonsmedisin. I samarbeid med bioteknologiselskapet Oncosyne AS, som holder til på Oslo Cancer Cluster Incubator, har vi bygget opp en solid biobank fra tarmkreftpasienter. Vi har for øyeblikket flere prosjekter gående på tvers av både medisinsk og kirurgisk divisjon, og har etablert et effektivt samarbeid med bl.a. patologer, radiologer, gastromedisinere og molekylær­biologer. Biobankens hovedkomponent er såkalte pasient­deriverte tumoroider (PDT-er), tre­dimensjonale modeller av pasientenes egne kreftsvulster som etableres og dyrkes over tid in vitro. Disse har vi brukt til å utvikle svært presise metoder for å teste et bredt spekter av tumorrettede medikamenter. PDT-ene etterlikner den opprinnelige kreftsvulsten i både vekstmønster, mutasjonsprofil og proteinuttrykk, og vil høyst sannsynlig være representativ for pasientens egen kreftsvulst også i sin respons på de forskjellige medikamentene.

I november 2025 startet vi en ­randomisert studie på Ahus (DSEE-CRC: Drug SEnsitivity Evaluation – ColoRectal Cancer) der vi vil bruke denne teknologien til å velge ut medikamentell behandling til pasienter med metastatisk tykk- og endetarmskreft. Studien er en del av et Eurostars-prosjekt og representerer et offentlig-privat samarbeid mellom Ahus, Oncosyne, og Clinical Trial Consultants (CTC) i Uppsala. Målet for prosjektet har vært å utvikle og nå undersøke om en funksjonell ­presisjonsmedisinsk tilnærming – der levende tumorceller testes mot et panel av medikamenter in vitro – kan bidra til å identifisere mer effektive behandlingsalternativer enn dagens standardregime ved svikt på oksali­platin- og irinotekan-basert kjemo­terapi. Studien vurderer diagnostisk ytelse, klinisk nytte, sikkerhet, livskvalitet og kostnadseffektivitet, med mål om å gi et robust beslutnings­grunnlag for hvordan funksjonell presisjonsmedisin kan implementeres i rutineonkologi for metastatisk tykk- og endetarmskreft. På Ahus ledes studien av professor Anne Hansen Ree og dr. Anniken Jørlo Fuglestad ved kreftavdelingen. Sponsor er Oncosyne AS, ledet av dr. Jarle Bruun, med klinisk studiestøtte fra CTC.

PDT-plattformen: ­teknologi og prinsipp

Kjernen i studien er den PDT-baserte diagnostiske testen utviklet av Oncosyne. Testen bygger på etablering av PDT-er fra en fersk biopsi av meta­statisk svulst i lever eller peritoneum tatt spesifikt for studien. Biopsiene sendes direkte til Oncosyne med ­drosje eller varetransport for prosessering samme dag, der de skal bli omdannet til pasientens egen, levende tumormodell. Kreftcellene fra biop­sien dyrkes i et spesialtilpasset medium som fremmer vekst av tumorceller, og dette cellematerialet brukes deretter til funksjonell legemiddeltesting.

Prosessen omfatter seks hovedtrinn:

1. prøvetaking og transport av en fersk metastasebiopsi

2. etablering av PDTkultur

3. oppdyrkning av kreftceller

4. eksponering av PDT-ene for et panel av 25 kreftlegemidler og utvalgte kombinasjoner

5. datadrevet analyse av legemiddelsensitivitet

6. generering av en in vitro diagnostisk rapport som nominerer de mest effektive legemidlene for den ­individuelle pasienten.

Metoden kombinerer et sett med nye laboratorieteknologier, automatisert legemiddel-dispensering, bildeanalyse med AI-basert maskinsyn, databasert kvantifisering og multimodale algoritmer for legemiddelnominering. Et viktig poeng med studien er allikevel at den endelige rapporten, der resultatene presenteres for den behandlende kliniker, skal være lett forståelig selv uten inngående kompetanse i metoden som ligger bak.

Studiepopulasjon og ­inklusjonskriterier

DSEE-CRC er en forskerinitiert, randomisert fase 2studie. Pasientene må være 18 år eller eldre, ECOG 0–1, og ha histologisk bekreftet metastatisk adenokarsinom i tykk- eller endetarm med MSS-/pMMR-status og ino­perable, målbare metastaser i lever, peritoneum eller overflatiske lymfeknuter. Minst én metastase må være tilgjengelig for ultralydveiledet nålebiopsi. Pasientene inkluderes i to trinn: i del A ved progresjon på førstelinjebehandling, og i del B ved senere progresjon på andrelinjeregime. En vellykket PDT-rapport er nødvendig for deltakelse i del B, og vi sikter mot en suksessrate på mellom 50 og 70 %.

Figur 1: Immunhistokjemiske farginger av tumoroider av primær tykktarmskreft fra pilotstudien TargetCRC som gikk før DSEE-CRC-

Studiedesign: del A og del B

Del A – diagnostisk vurdering

I del A, ved svikt på førstelinjebehandling, tas det én til tre metastasebiopsier for PDTproduksjon. Samtidig som Oncosyne prosesserer biopsiene og lager kreftcellemodellen i laboratoriet, fortsetter pasienten på andrelinje­behandling. Legemiddelutprøvingen kan gjennomføres så snart modellen er etablert og har vokst til et høyt nok antall kreftceller, og en sensitivitets­rapport vil typisk være klar til bruk innen åtte uker. Vi planlegger å inkludere omtrent 75 pasienter i del A, og resultatene brukes til å evaluere testens tekniske og praktiske gjennomførbarhet, inkludert hvor mange som får PDTrapport, hvor mange som får den innen 56 dager (åtte uker), og hvor mange rapporter som nominerer minst ett legemiddel man kan benytte i videre pasientbehandling. Per ­februar 2026 har vi allerede inkludert seks pasienter i denne delen av studien.

Del B – Behandlingsfasen

Når pasienten har progresjon etter andrelinjebehandling, såfremt pasienten fortsatt er ECOG 0-1, og forutsatt en vellykket PDT-rapport, kan pasienten forespørres videre inklusjon i del B. Her vil pasienten randomiseres med et 2:1-forhold mellom:

1: Eksperimentell arm – PDTstyrt behandling
Onkologen velger blant de mest relevante legemidlene nominert i PDTrapporten. Alle medikamenter er godkjent i klinisk praksis i Norge, som standardbehandling eller offlabel. Medikamentene vil administreres etter den etablerte standardprotokollen for det enkelte medikamentet.

2: Kontrollarm – standard tredje­linjebehandling (Lonsurf + bevacizumab)
Om pasienten ­randomiseres til kontrollarmen, vil man som hovedregel behandle med ­standard tredjelinjes Lonsurf og bevacizumab.

Legemidler i den eksperimentelle porteføljen

Legemiddelporteføljen omfatter et bredt spekter av kjemoterapeutika og biologisk målrettede medikamenter som for eksempel EGFRhemmere, BRAF- og KRASspesifikke medika­menter, NTRKhemmere, PARP­hemmere, MEKhemmere og ERBB2-hemmere. Samtlige legemidler er valgt fordi de i pågående studier har vist veksthemmende effekter på PDTmodeller i våre pilotstudier på Ahus og i liknende, internasjonale studier. Medikamentene testes både enkeltvis, og i relevante kombinasjoner som ligger tettest mulig opp mot standard kliniske behandlingsløp ­avhengig av funn i testene på ­pasientens kreftcellemodell.

Evaluering, sikkerhet og radiologi

Under behandlingen vurderes pasientene klinisk annenhver uke for å kunne fange opp tidlige tegn til bivirkninger eller ­sykdomsprogresjon. Radiologisk respons evalueres av uavhengige, blindede radio­loger etter RECIST-kriteriene. En CT-undersøkelse vil tas før oppstart behandling, etter seks uker, og der­etter hver tredje måned til sykdoms­progresjon. Bivirkninger ­graderes etter CTCAE v5.0.

Studiens endepunkter

I del A vil vi primært måle andelen vellykkede PDTrapporter. Sekundære endepunkter inkluderer tidsrammer for rapportgenerering, legemiddelnominering og sikkerhet (relatert til prøvetakning og PDT-teknologi). I del B er hovedmålet å evaluere klinisk effekt av PDTstyrt behandling gjennom pasientene som mottar nominerte medikamenter, randomisert mot standard tredjelinjebehandling. Sekundære mål omfatter sykdomskontrollrate, progresjonsfri overlevelse, totaloverlevelse, sikkerhetsprofil, livskvalitet (EORTC QLQC30 og EQ-5D-5L) og kostnadseffektivitet (helse­økonomisk analyse). Det er viktig å få med seg at studien ikke er dimensjonert for å dokumentere overlegenhet med høy statistisk styrke, men for å fange et mulig effektsignal som kan bekreftes i større studier.

Helseøkonomisk ­evaluering

For en ressurskrevende diagnostisk teknologi i et offentlig helse­vesen er helseøkonomien et sentralt aspekt. Kostnadsanalysen inkluderer hele den diagnostiske prosessen, fra ­inklusjon, biopsitakning, forsendelse, legemiddel­testing, og videre lege­middelkostnader, ­polikliniske konsultasjoner og ­eventuelle sykehus­innleggelser. I sam­arbeid med professor Eline Aas ved avdeling for helseledelse og helse­økonomi ved Universitetet i Oslo vil vi gjøre en inngående analyse av den helse­økonomiske nytten av PDT-teknologien. Helseeffekt måles som kvalitetsjusterte leveår (QALY) i EQ-5D-5L, og kostnads­effektivitet ut­trykkes ved å sammenligne mot ­etablert standardbehandling. I ana­lysen vil vi bruke probabilistiske metoder for å håndtere usikkerhet, og vurdere utfall opp mot norske terskelverdier for alvorlig sykdom for potensielt å kunne argumentere for implementering av teknologien i standard klinisk praksis. Oncosyne arbeider samtidig med regulatoriske god­kjenninger av teknologien, med et endelig mål om CE-merking.

Organisering, regulering og finansiering

Studien gjennomføres i henhold til EUregelverkene IVDR og CTR, og illustrerer kompleksiteten ved å ­evaluere både et nytt diagnostisk verktøy og individualisert legemiddel­behandling innenfor en klinisk studie. Godkjenningen av studien innenfor begge disse regelverkene var komplekst nybrottsarbeid som forsinket oppstart med over et år. Medikamentene i prosjektet vil dekkes fullt av studiemidler, som i hovedsak er hentet inn fra både Helse Sør-Øst og det europeiske forsknings­initiativet Eurostars (knyttet til hhv. Norges forskningsråd og Vinnova i Norge og Sverige) som har vært med å finansiere forskning og utvikling. Studiepiloten, som ble gjennomført mellom 2022 og 2024, ble i tillegg finansiert av Familien Blix’ fond til fremme av medisinsk forskning og Astri og Birger Torsteds legat til bekjempelse av kreft, prosjektmidler gjennom Regionalt forskningsfond Oslo, Innovasjon Norge samt intern forskningsstøtte fra Ahus og ­in-kind-bidrag fra Oncosyne.

Oppsummering

DSEE-CRCstudien på Ahus adres­serer et av de viktigste spørsmålene i moderne onkologi: om funksjonell presisjonsmedisin kan føre til bedre behandlingsvalg og kliniske resultater enn etablert behandlingsstrategi for pasienter med metastatisk tykk- og endetarmskreft. Studien undersøker teknisk og klinisk gjennomførbarhet av PDT-basert legemiddeltesting, klinisk nytte av medikamentene, samt livskvalitet og kostnadseffektivitet, og vil generere evidens for vurdering av funksjonell presisjonsmedisin innen kreftbehandling. Resultatene kan få betydning både for klinisk praksis og for utviklingen av regulering, organisering og finansiering av avanserte diagnostiske metoder i offentlig helsevesen. Studien gjennomføres i sin helhet på Ahus, men pasienter fra hele Norge kan henvises såfremt de er i stand til å reise, og er motivert for å gjennomføre eksperimentell behandling her. Standard andrelinje­behandling kan gjennomføres på lokalsykehuset etter at studiebiopsi er tatt på Ahus, i på­vente av svar på legemiddelutprøvingen, og eventuelt oppstart av tredjelinjebehandling ved sykdomsprogresjon.

Vi takker Jarle Bruun og Peter W. Eide som eier og driver Oncosyne AS for innspill til artikkelen, og for å ha bidratt med figuren.