OnkoNytt
OnkoNytt

Dødshjelp: ønskedrøm og virkelighet

publisert 24 nov 25
av Onkonytt

Dagny Faksvåg Haugen, Pensjonert onkolog med godkjenning i kompetanseområde palliativ medisin, professor em. i palliativ medisin, Universitetet i Bergen 

Dødshjelp har det siste året fått økt oppmerksomhet i Norge, både politisk og i media. Internasjonalt er det kreftpasienter som utgjør den største gruppen som får innvilget dødshjelp, så norske onko­loger bør ha satt seg inn i problemkomplekset. Hvorfor rykker spørsmålet om legalisering av dødshjelp stadig nærmere, og hva kan vi lære av andre lands erfaringer?

Vårt samfunn og lovverk er basert på en grunnleggende forståelse av livet som det største gode, og at staten skal verne og beskytte borgernes liv (1). Retten til liv står i norsk lovverk sterkere enn retten til selvbestemmelse, og samfunnet har en nullvisjon for selvmord. Er dødshjelp forenlig med dette synet på livets verdi? Hvordan har tanken om at staten skal ta liv, fått innpass i vestlige, liberale demokratier?

På engelsk heter dødshjelp «assisted dying» (2). Vi har ingen god oversettelse av substantivet «dying» på norsk, men det betegner at personen er i ferd med å dø. «Assisted dying» plasseres dermed i døden, og ikke i livet, som hjelp med å dø. Voluntary Assisted Dying (Australia), Medical Assistance in Dying (MAID) (Canada), Medical Aid in Dying (USA) (3) og de norske, nylig lanserte uttrykkene «assistert livsavslutning» og «selvbestemt assistert livsavslutning» (4) gir uttrykk for det samme. I både britisk og canadisk litteratur argumenteres det med at dødshjelp «ikke handler om et valg mellom liv og død, men om hvordan en døende person velger å dø» (5,6). Med dødshjelp plassert inn i døden, kan det lett oppfattes som en plikt og et gode å lindre lidelse og styrke den døendes selvbestemmelse. 

Definisjon av dødshjelp 

Dødshjelp er en samlebetegnelse for eutanasi og assistert selvmord. Eutanasi er definert som «at helse­personell forårsaker personens død med hensikt, ved å injisere dødbringende medikamenter, på personens forespørsel» (7). Assistert selvmord er i realiteten det samme, bare at pasienten administrerer de dødbringende medikamentene selv, etter at legen har skaffet dem til veie. Denne definisjonen er likevel ikke fullt ut dekkende for realitetene, for ikke noe sted i verden kan hvem som helst som ber om det, få innvilget dødshjelp. Følgende tillegg fra det britiske parlamentet bør derfor tas inn i definisjonen: «… og i tråd med vedtatte inklusjonskriterier og sikkerhetsforanstaltninger» (8). I land som har åpnet for dødshjelp er det ­kriterier og avgrensninger nedfelt i lovverket som skal styre praksis. At dette kan være et minefelt viste den norske TV-dokumentaren «Dødsenglene», med sine eksempler på gråsoner og ­flytende grenser mellom selvmord, dødshjelp og drap (9). 

De to prinsipielle hovedargumentene for legalisering av dødshjelp er barmhjertighet, altså å lindre lidelse, og autonomi – den enkeltes rett til å bestemme over egen kropp og eget liv (7). De andre argumentene som fremmes av forkjemperne for dødshjelp er mer pragmatiske, men gjør at spørsmålet om legalisering rykker stadig nærmere; andre land i Europa innfører dødshjelp, et flertall i befolkningen støtter legalisering, norske borgere bør slippe å dra til Sveits for å få dødshjelp, og dødshjelp er et naturlig svar på overbehandling i helse- og omsorgs­tjenestene (10).

Nederland og Canada er fremtredende eksponenter for de to hovedargumentene barmhjertighet og autonomi. La oss se litt på deres dødshjelplover og utviklingen i praksis etter lovenes innføring. 

Nederland: Dødshjelp som svar på «uutholdelig lidelse»

Nederland vedtok sin dødshjelplov i 2001, med ikrafttredelse året etter (11). Loven slår fast at dødshjelp er en kriminell handling, men det kan gjøres unntak fra straffeforfølgelse dersom handlingen utføres av en lege som følger anvisningene gitt i loven, se tekstboks side 47. Dødshjelp er altså ingen rettighet for pasienten eller plikt for legen, men en mulighet i situasjoner med «uutholdelig lidelse uten utsikt til bedring» (uhelbredelig sykdom eller kort forventet levetid er ikke med i lovteksten) (12).  

En viktig begrunnelse for loven var at rapporter dokumenterte at dødshjelp allerede ble praktisert i Nederland, med eutanasi ved 1,8 % av alle dødsfall i 1990 (13). Da praksis holdt seg under dette nivået de første årene etter innføring av den nye loven, ble legaliseringen ansett som vellykket og formålstjenlig. Men fra 2006 begynte tallet å stige, til nesten 10 000 rapporterte tilfeller – 5,8 % av alle dødsfall – i 2024 (14). Det reelle tallet er sannsynligvis høyere; undersøkelser har vist at omtrent hvert femte tilfelle ikke ­rapporteres (15). 

Fra utgangspunktet «barmhjertighet ved utålelig lidelse ved livets slutt», hadde ved siste nasjonale evaluering i 2021 19 % av pasientene estimert forventet levetid mer enn seks måneder (lengste mulige tidsangivelse i stati­stikken) (15), og de gruppene som øker mest, er personer med demens og unge kvinner med psykiatrisk sykdom (14). Det er ikke lenger noen aldersgrense for dødshjelp i Nederland, eutanasi kan gis ut fra forhåndserklæring og tilgangen er blitt mer strømlinjeformet, også med mange omreisende team. De aller fleste tilfellene av dødshjelp skjer i allmennpraksis (14).

Kreftpasienter: Eutanasi eller lindrende sedering?  

Kreftpasienter utgjør fortsatt den største gruppen blant dem som får dødshjelp i Nederland: 62 % i 2021 og 54 % i 2024 (14, 15). Andelen kreftdødsfall med dødshjelp er derfor høyere enn den generelle statistikken viser: 12,9 % i 2021 (16), og enda høyere i visse deler av landet (17). Med økningen i dødshjelp har det også skjedd en endring i synet på hvordan man nærmer seg den naturlige døden. Lindrende sedering til døende økte fra 8 % av alle dødsfall i 2005, til 23 % av alle dødsfall i 2021 (15). Andelen er også her høyere hos kreftpasienter; forskere i Nederland forteller at pasienter og pårørende nå oppfatter det nærmest som en rettighet å kunne velge enten eutanasi eller lindrende sedering ved kreftdødsfall (18). Selvbestemmelsen tillegges altså mye mer vekt enn tidligere, mens legens vurdering i henhold til loven får en mindre rolle (15). Mens eutanasi krever grundig planlegging og papir­arbeid, er lindrende sedering ansett som en normal medisinsk prosedyre (19) – så vanlig at en anerkjent, nederlandsk lærebok om omsorg til døende stiller spørsmålet om lindrende sedering har blitt «dødshjelp i ­forkledning» (20). 

En annen, parallell utviklings­tendens er utføring av medisinske drap uten forespørsel, med 517 tilfeller i 2021, ved siste nasjonale evaluering (15,16). Rapporten viser at tilfellene omfattet pasienter med kreft, hjerte-kar-sykdom, demens, uhelbredelig syke nyfødte og personer med andre typer nevrologiske sykdommer eller tilstander.    

Canada: Retten til selv å definere lidelse

Loven i Canada har en annen bakgrunn. Den ble til etter en prosess i rettsapparatet som endte med en kjennelse fra Høyesterett om at et absolutt forbud mot dødshjelp var imot den canadiske grunnloven og borgernes rett til å bestemme over eget liv (21). Parlamentet fikk i oppgave å utarbeide et lovforslag, og loven om Medical Assistance in Dying (MAID) trådte i kraft i 2016 (22), se tekstboks side 47. Loven setter flere kriterier enn den nederlandske, men disse er samtidig nokså vagt formulert, med stor vekt på den enkeltes selvbestemmelse. Det opprinnelige kriteriet om at naturlig død måtte være «rimelig nær forestående», ble opphevet i 2021 ved at det ble innført et «spor 2» til MAID, uten dette kravet (23). Dødshjelp er definert som en del av den canadiske helsetjenesten, og alle innbyggere som ønsker det, er garantert å få en vurdering for MAID. 

Ikke noe land i verden har hatt en så bratt stigning av antall dødshjelp­tilfeller som Canada, fra omtrent 1000 tilfeller i 2016 til 15 000 tilfeller i 2023 (24) (statistikk for 2024 foreligger ikke per september 2025). Andelen dødsfall med dødshjelp er nå nesten på linje med Nederland, og innvilgelses­prosenten er høy. De to viktigste ­grunnene som pasientene oppgir for å søke dødshjelp, er «tap av evne til å delta i meningsfulle aktiviteter» og «tap av evne til å utføre dagliglivets aktiviteter». «Utilstrekkelig smertelindring eller frykt for dette» – slått sammen til en felles kategori – ble i 2023 oppgitt av 54,4 % i «spor 1» og 58,5 % i «spor 2» (hver person kan oppgi flere grunner). Nesten halv­parten av dem som fikk dødshjelp i «spor 2», oppga «følelse av å være til byrde» og «isolasjon eller ensomhet» som grunn for ønske om dødshjelp (24). 

Verdig død eller ­verdig liv?

Fra Canada kommer det nå i økende grad rapporter med bekymring for hvordan praktiseringen av MAID har utviklet seg (25). Personer med funksjonshemming vil som regel oppfylle de objektive sykdomskriteriene for MAID. Blir da den fysiske tilstanden inngangsbilletten til dødshjelp, mens den reelle lidelsen er sosial isolasjon, ensomhet og/eller manglende tilrette­legging for meningsfull livsutfoldelse? Blir dødshjelp i en del tilfeller stats­assistert selvmord? Canadiske medier har rapportert om at tilgangen til MAID kan være enklere enn tilgang til vurdering i spesialisthelsetjenesten, rehabilitering, økonomiske støtte­ordninger eller tilrettelagt bolig. De funksjonshemmedes organisasjoner hevder at stigma og diskriminering av både funksjonshemmede og andre svake grupper har økt parallelt med økningen av MAID, og har tatt saken til rettssystemet (26).  

Eutanasi versus ­assistert selvmord

I den norske dødshjelpdebatten ­gjøres det et poeng av forskjellen mellom eutanasi og assistert livsavslutning, selv om dette både juridisk og etisk ­vurderes likt. Legens intensjon er i begge tilfeller å ta livet av pasienten (27). I både Nederland og Canada er eutanasi fullstendig dominerende (14, 24). Det viser seg i praksis mye vanskeligere å ta sitt eget liv, dessuten kan peroralt inntak av dødelige medikamenter både gi svært ubehagelige bivirkninger (28) og ha usikker effekt (i Nederland måtte i 2024 18 av 187 tilfeller av assistert selvmord suppleres med eutanasi) (14). 

De amerikanske statene som har innført dødshjelp, har begrenset dette til assistert selvmord med peroral tilførsel for personer med dødelig sykdom og maksimalt seks måneders forventet gjenværende levetid (29). Økningen i antall tilfeller har her vært mye slakere enn i land som tillater eutanasi, men de siste par årene har flere stater endret lovgivningen for å bedre tilgangen, blant annet ved å gi legeoppgaver til spesialutdannede sykepleiere og korte ned lovpålagt betenkningstid (30). I Australia ble dødshjelp innført som «frivillig assistert livsavslutning», men jo flere stater som har innført legalisering, jo mindre restriktive er kriteriene. I november 2025 får Australian Capital Territory en dødshjelplov med fritt valg mellom eutanasi og assistert selvmord, og ikke noe krav om begrenset forventet levetid (31). 

I Sveits er eutanasi forbudt, men ­medikamentene gis der som en infusjon som settes i gang av pasienten selv (32). Sveits er eneste land som tar imot utlendinger til dødshjelp. Antall til­feller av dødshjelp til sveitsiske innbyggere økte med 71% fra 2017 til 2023 (33). 

Hva kan vi lære av andre lands erfaringer? 

Utviklingen i både Nederland, Canada og Australia, og andre land som ikke er omtalt her, viser tydelig hvor ­komplisert det er å lage et lovverk som samfunnet oppfatter som rettferdig og entydig, og som hindrer utglidning. Erfaringen viser at legalisering krever en struktur og en forvaltning, som igjen fører til en institusjonalisering av praksis og dermed en normalisering (7). Indikasjonene utvides, det blir ­svakere praktisering av sikkerhets­foranstaltningene og det kommer krav fra nye grupper. Dødshjelp endres mer og mer fra hjelp med å dø til hjelp til å dø. 

Loven påvirker holdninger i sam­funnet. Et liv som kvalifiserer for dødshjelp kan lett bli mindre verd å bekrefte, beskytte og bevare. Det paradoksale er at innføring av dødshjelp ikke bare ser ut til å svekke respekten for selve livet, men også øke fremmedgjøringen av døden. Økt bruk av lindrende sedering i livets sluttfase vitner om en distansering fra naturlig død (34). Det er heller ikke vist at innføring av dødshjelp gir færre ikke-assisterte selvmord (35). 

Personlig refleksjon

Etter et langt yrkesliv som onkolog og palliativ­medisiner er det lett å forstå at noen pasienter kan ønske å fremskynde døden. Vi har alle sett pasienter med stor lidelse, og erfart hjelpeløshet som hjelpere. Samtidig er erfaringen at de fleste pasientene holder fast ved livet og klarer å finne håp og mening midt i sykdommen. Dette kan vi bidra til ved å ta kloke valg sammen med pasientene og ved å gi god palliasjon. De gangene et ønske om dødshjelp fremmes, forstummer dette ofte med god smerte- og symptomlindring. Og som leger, og onkologer spesielt, har vi et ansvar for å forebygge og redusere overbehandling gjennom trygge behandlings­avklaringer og forhåndssamtaler. 

Å bidra til god lindring og forsoning ved livets slutt er noe av det mest meningsfulle man kan gjøre som lege. For meg ble mine nederlandske kollegers leting etter tids­punktet for «uutholdelig lidelse» i kreft­pasientens siste tid (20) det motsatte av vårt eget fokus på lindring og livs­kvalitet: å gjøre hver dag så god som mulig, helt til siste dag.

Kriterier for at dødshjelp kan ­tillates i ­Nederland og Canada. 

NEDERLAND

For å unngå straffeforfølgelse for et tilfelle av dødshjelp, må legen (11)

  • fastslå at pasienten har fremmet en frivillig og ­veloverveid forespørsel
  • fastslå at pasientens lidelse er uutholdelig, uten ­utsikt til bedring
  • ha informert pasienten om situasjonen og utsiktene
  • ha drøftet saken med pasienten og kommet til den ­konklusjon at det ikke er noe rimelig alternativ i ­pasientens situasjon
  • ha drøftet pasienten med en kollega
  • ha avsluttet pasientens liv eller bidratt til selvmord med forsvarlig medisinsk behandling og oppfølging
  • ha rapportert tilfellet

CANADA

Personer som ønsker å få dødshjelp (Medical Assistance in Dying, MAID) i Canada, må oppfylle alle følgende ­kriterier (23): 

  • være minst 18 år gammel og beslutningskompetent 
  • ha rett til offentlige helsetjenester i Canada 
  • fremme en frivillig forespørsel som ikke er et ­resultat av ytre press 
  • gi informert samtykke til å motta MAID, dvs. at ­personen har samtykket til å motta MAID etter å ha mottatt all informasjon som er nødvendig for å ta en slik beslutning
  • ha en alvorlig og uhelbredelig fysisk sykdom, tilstand eller funksjonsnedsettelse 
  • være i langtkommet stadium av funksjonstap, uten utsikt til bedring 
  • ha varig og uutholdelig fysisk eller psykisk lidelse som ikke lar seg lindre med tiltak som personen selv kan godta 

Kriteriet «naturlig død rimelig nær forestående» er siden 2021 ikke lenger noe krav, men sikkerhetsforanstaltningene er ­utvidet for personer som ikke ­oppfyller dette kriteriet. 

Referanser:

  1. Stortinget. Innst. S. nr.173 (1997-1998). Justiskomiteen, 30.04.1998. Innst. S. nr. 173 (1997-1998) – stortinget.no
  2. British Medical Journal. Assisted dying. Hentet fra https://www.bmj.com/assisted-dying Lest 04.09.2025
  3. Lipscombe S, Dawson J, Rough E. The law on assisted suicide. House of Commons Library, 25 April 2024. Research Briefing Number CBP4857. https://commonslibrary.parliament.uk/research-briefings/sn04857/ 
  4. Venstres stortingsvalgprogram 2025-2029. Kapittel 4 Helse og omsorg: Etikk og bioteknologi. Hentet fra https://www.venstre.no/politikk/partiprogram/program-2025-2029/#h-etikk-og-bioteknologi Lest 04.09.2025
  5. Medical Assistance in Dying (MAID) Activity Book. Canadian Virtual Hospice 2022. Hentet fra https://www.kidsgrief.ca/local/staticpage/pdf/ACTIVITIYBOOK.pdf Lest 04.09.2025
  6. Shemary JA. ‘It’s a choice for terminally ill people about how they die’: Kim Leadbeater makes plea ahead of assisted dying vote. LBC News 20 June 2025. Hentet fra https://www.lbc.co.uk/article/terminally-ill-die-assisted-dying-vote-rpXws_2/ Lest 04.09.2025
  7. Horn MA, Kleiven DJH, Magelssen M (red). Dødshjelp i Norden? Etikk, klinikk og politikk. Cappelen Damm Akademisk 2020. Hentet fra https://cdforskning.no/cdf/catalog/book/96 
  8. Gajjar D, Hobbs A. Assisted dying. UK Parliament POST. POSTBrief 47, 26 September 2022. Hentet fra https://researchbriefings.files.parliament.uk/documents/POST-PB-0047/POST-PB-0047.pdf 
  9. Norge bak fasaden TV2. Sesong 5, episode 1-3: Dødsenglene. https://play.tv2.no/programmer/fakta/norge-bak-fasaden Lest 04.09.2025
  10. Lomsdalen C. Fire gode grunner for å utrede dødshjelplovgivning i Norge. Aftenposten, 28.10.2024. Hentet fra https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/MnExkr/fire-gode-grunner-for-aa-utrede-legalisering-av-doedshjelp-i-norge Lest 04.09.2025
  11. Wet toetsing levensbeëindiging op verzoek en hulp bij zelfdoding (Dutch Law on Termination of Life on Request and Assisted Suicide). Hentet fra lovportalen til den nederlandske regjeringen https://wetten.overheid.nl/BWBR0012410/2014-02-15 Lest 04.09.2025 
  12. Government of the Netherlands. Is euthanasia legal in the Netherlands? Hentet fra https://www.government.nl/topics/euthanasia/is-euthanasia-allowed Lest 04.09.2025
  13. van der Maas PJ, van Delden JJM, Pijnenborg L et al. Euthanasia and other medical decisions concerning the end of life. Lancet 1991; 338 (8768):669-674. https://doi.org/10.1016/0140-6736(91)91241-L
  14. Regional Euthanasia Review Committees. Annual Report 2024. March 2025. Hentet fra file:///C:/Users/Mor%20og%20far/Downloads/rte-annual-report-2024%20(1).pdf Lest 04.09.2025
  15. van der Heide A, Legemaate J, Onwuteaka-Philipsen B et al. Vierde evaluatie Wet toetsing levensbeëindiging op verzoek en hulp bij zelfdoding. (Fourth Evaluation. Termination of Life on Request Act and Assisted Suicide). Den Haag: Zon Mw, mai 2023. Hentet fra https://www.rijksoverheid.nl/documenten/rapporten/2023/05/30/pg-1048101-b-vierde-evaluatie-wet-toetsing-levensbeeindiging-op-verzoek-en-hulp-bij-zelfdoding Lest 04.09.2025
  16. Statline. Deaths by medical end-of-life decision; age; cause of death. Period 2021. Nederlands Data portal CBS.nl CBS 2025. Hentet fra https://opendata.cbs.nl/statline/#/CBS/en/dataset/81655ENG/table?ts=1757065888401 Lest 05.09.2025 
  17. Groenewoud AS, Atsma F, Arvin M et al. Euthanasia in the Netherlands: a claims data cross-sectional study of geographical variation. BMJ Support Palliat Care 2024;14:e867-e877. https://doi.org/10.1136/bmjspcare-2020-002573 
  18. Personlig meddelelse, Ghislaine van Thiel. Se eventuelt også følgende artikler fra hennes forskningsgruppe for utdyping: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/37880650/ , https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/37822095/ 
  19. Government of the Netherlands. Palliative sedation: a normal medical procedure. Hentet fra https://www.government.nl/topics/euthanasia/palliative-sedation-a-normal-medical-procedure Lest 05.09.2025
  20. van Zuylen L, van der Heide A, van de Vathorst S, Geijteman E (red). De dokter en de dood: Optimale zorg in de laatste levensfase (Dutch Edition). (Legen og døden: optimal omsorg i siste livsfase.) Houten NL: Bohn Stafleu van Loghum 2018. 
  21. Supreme Court of Canada. Supreme Court Judgments, case number 35591 Carter v. Canada (Attorney General). 6 February 2015. Hentet fra https://decisions.scc-csc.ca/scc-csc/scc-csc/en/item/14637/index.do Lest 05.09.2025. 
  22. Government of Canada. Medical assistance in dying: Overview. Hentet fra https://www.canada.ca/en/health-canada/services/health-services-benefits/medical-assistance-dying.html Lest 05.09.2025
  23. Government of Canada. Canada’s medical assistance in dying (MAID) law. Hentet fra https://www.justice.gc.ca/eng/cj-jp/ad-am/bk-di.html Lest 05.09.2025
  24. Government of Canada. Fifth Annual Report on Medical Assistance in Dying in Canada, 2023. Ottawa: Health Canada, December 2024. Hentet fra https://www.canada.ca/en/health-canada/services/publications/health-system-services/annual-report-medical-assistance-dying-2023.html Lest 05.09.2025
  25. Calabro EP. Canada is killing itself. The Atlantic, September 2025 issue. Published online 11 August 2025. Hentet fra https://www.theatlantic.com/magazine/archive/2025/09/canada-euthanasia-demand-maid-policy/683562/ Lest 04.09.2025
  26. Gillmore M. ‘Grossly disproportionate’: Disability groups launch MAID Charter challenge. Canadian Affairs, 26 September 2024. Hentet fra https://www.canadianaffairs.news/2024/09/26/grossly-disproportionate-disability-groups-launch-maid-charter-challenge/ Lest 05.09.2025
  27. Rådet for legeetikk. Endring av etiske regler for leger kapittel 1 § 5 om dødshjelp? Et kunnskapsgrunnlag. Oslo: Den norske legeforening, november 2023. Hentet fra https://www.legeforeningen.no/om-oss/etikk/aktuelt-i-media/ny-sidekunnskapsgrunnlag-om-dodshjelp/ Lest 05.09.2025
  28. Worthington A, Finlay I, Regnard C. Efficacy and safety of drugs used for ‘assisted dying’. Br Med Bull 2022; 142:15-22. https://doi.org/10.1093/bmb/ldac009 
  29. Jones DA. ‘Assisted dying’ is assisted suicide and/or euthanasia. J Med Ethics Forum, 31 January 2025. Hentet fra https://blogs.bmj.com/medical-ethics/2025/01/31/assisted-dying-is-assisted-suicide-and-or-euthanasia/ Lest 04.09.2025
  30. Death with Dignity US. In your state – where death with dignity is legal (interactive map). Current as of September 2, 2025. Hentet fra https://deathwithdignity.org/states/ Lest 05.09.2025
  31. Australian Capital Territory. Voluntary Assisted Dying Act 2024. A2024-24. Hentet fra https://www.legislation.act.gov.au/View/a/2024-24/current/html/2024-24.html Lest 05.09.2025 
  32. Switzerland Focus Guide 2025. Understanding how euthanasia is performed in Switzerland. 26 January 2025. Hentet fra https://switzerlandfocusguide.com/blog/euthanasia-in-switzerland/ Lest 05.09.2025
  33. All Swiss Federal Authorities. Federal Statistical Office. Table: Assistierter Suizid nach Geschlecht und Alter. Hentet fra https://www.bfs.admin.ch/bfs/en/home/statistics/health/state-health/mortality-causes-death/specific.assetdetail.32407902.html Lest 05.09.2025
  34. van Delden JJM, Heijltjes MT, Harwood RH. Should we all die asleep? The problem of the normalization of palliative sedation. Age Ageing 2023; 52(8):1-3. https://doi.org/10.1093/ageing/afad164
  35. Doherty AM, Axe CJ, Jones DA. Investigating the relationship between euthanasia and/or assisted suicide and rates on non-assisted suicide: systematic review. BJPsych Open 2022; 8(4):e108. https://doi.org/10.1192/bjo.2022.71 
Tags