Odd R. Schibsted Monge, Onkolog, Fana, Bergen, o.monge@online.no

Medisinstudent gjenoppdaget 200 år gammelt norsk ord for kreft for 50 år siden. 

I 1821 i eller ved Rauland kirke, nord i Øvre Vest-Telemark, overleverte skolelærer og hjelpevaksinatør Nils Sveinungson Gjuvstaul (1779-1847) manuskriptet «Det Norske Fjeldsprog» (Figur 1) til biskop Christian Sørensen (1765-1845) i Kristiansand stift ¹. Biskopen var i Vinje og Rauland i visitas, 9 år etter forrige. Nils opplyste i manus at han i 1812 hadde fått oppdrag av biskopen «efter Alfabetisk-Orden at sammenskrive disse Provinsial Ord». Manus fra 1821 inneholdt det biomedisinske ordet «Aath», forklart som «Kræft». Her analyseres biomedisinsk historisk kontekst. Transkriberte ordforklaringer i Figur 1 A-C.

Figur 1. A: Manuskriptet «Det Norske Fjeldsprog» fra 1821. Transkribering fra 3: «Det Norske Fjeldsprog, saaledes: som Nutiden brugeligt øverst i Fjeldene, af øvre Tellemarken. Efter Befaling sammenskrevet og udgivet af Niels Svenungsen Skolelærer og Hjelpevaccinateur i Winje Præstegjeld i øvre Tellemarken».

Figur 1. B: «Aath, kaldes ogsaa Kræft, fordi den liig hiin Jord paa Sneen borttærer visse Kjøddeele som den angriber paa Legemet».

Figur 1. C: «Aath, kaldes den Muld som kastes paa Sneen i Foraaret at den desto hastigere bortsmelter»

Nils Sveinungson ­Gjuvstaul alias Niels Svenungsen

Nils var selvlært utover at han som 3. generasjon klokker i Øvre Vest-Telemark som barn deltok i undervisning som prestene i Vinje holdt for egne og klokkernes barn. Blant barna var den senere kjente teologen M.B. Landstad ¹. Som supplement til utdannelse bygde Nils opp en betydelig egen boksamling med bøker fra flere vitenskaper på flere språk, også «lægebøker» ^{1, 28, note 5}. I manuset «Det Norske Fjeldsprog» brukte Nils den danske versjonen «Niels Svenungsen» for eget navn. Klokker og etter hvert «Doctus» Nils Sveinungson Gjuvstaul var tipptippoldefar til skribenten.

Folkehelsearbeid uten medisinsk ­utdannelse, men med kongelige ­medaljer

Autodidakten Nils ble konstituert vaksinatør i Vinje og Rauland i 1803, og ble i 1813 vaksinatør i flere prestegjeld i Øvre Vest-Telemark ¹. Det mangler dokumentasjon om opplæring før vaksineringen med kukopper mot variola major startet i rurale Øvre Vest-Telemark. Kirkehistorikeren H.G. Heggtveit hevdet uten kildegrunnlag at Nils søkte opplæring om kukoppe-vaksinering hos professorer i medisin ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania (UiO) ^3,16. Dette er ikke støttet av andre. UiO kom ikke i gang før i 1811, 8 år etter første oppnevning til vaksinatør. Starten av Det medisinske fakultet var først i 1814²⁸. Boken «Store spel. Soga om Vesås i verda» i 2020 var først ute med å påpeke at virksomhet som omreisende, gående, vaksinatør med kukopper var av betydning for det kulturhistoriske arbeidet med ordsamlingen «Det Norske Fjeldsprog». Boken dokumenterte også bevart original av «Koekoppe-Indpodnings-Attest» til en slektning av forfatteren Tarjei Vesaas i 1806, med den lett gjenkjennelige signaturen til Nils ¹⁵. 

Selv om Nils ikke var i nærheten av å være medisiner, fikk han i samtiden anerkjennelse som lokal «Doctus» ^1,3. Han ble tildelt fortjenestemedalje av kong Frederik 6 av Danmark-Norge for «Ædel Daad» i 1807 ^{1, note 3} da han var «ung skolelærer», og ble tildelt Borgerdådsmedalje av kong Karl 14 Johan av Sverige-Norge i 1822 ¹. Medaljen for «Ædel Daad» ble tildelt for vellykket praktisering av isolasjon/karantene av personer i Rauland ved lokalt utbrudd av «ondartet putrid Feber». Dette var trolig tyfoidfeber, neppe radesyke, slik Heggtveit hevdet¹⁶. Folkehelsearbeid med antatt tyfoidfeber og kukoppevaksinering kan ha vært bakgrunn for lokal rolle som «Doctus» i samtiden.

Manuskriptet Det Norske Fjeldsprog

Bygdebokforfatter Rikard Berge (1881-1969) ^{1, 19} hadde observert at manus var «tapt» etter utlån fra biskopens kontor i Kristiansand. Fordi det ble mer enn 100 år før denne skribenten som medisinstudent gjenfant manus ved Universitetsbiblioteket i Oslo (UBO) vårvinteren 1974, for 50 år siden, fikk Berge selv aldri se manus. Han manglet kildegrunnlag for at manus bare omhandlet bygdemålet i Vinje og Rauland ³. 

«Det Norske Fjeldsprog» ble ferdigstilt omkring én generasjon før Ivar Aasens store arbeid om det norske landsmålet, publisert i 1850 ^{2, 22}. Ikke-digital fotokopi av manus var grunnlag for skribentens senere transkribering. Manus ble i 1985 utgitt som trykt kildeskrift av Novus Forlag, Oslo (digitalt tilgjengelig²⁰⁾.  Også det håndskrevne manuset er nylig digitalt tilgjengelig ³. Manus omfattet 4200 andre målføreord enn «Aath». 

I tillegg til Ivar Aasen brukte også de norske språkforskerne Hans Ross, og Didrik Arup Seip (1884-1963) manuskriptet, bare Ross publiserte (26). Didrik Arup Seip¹⁸ var rektor ved UiO 1937-45 og professor i nordiske språk 1916-1954. Manus ble deponert i Håndskriftsamlingen UBO i 1963 av enkefru Seip.

Håndtegnet portrett

Det håndtegnede, men udaterte, ­portrettet av Nils Sveinungson i Figur 2 er eneste kjente portrett av Nils. Det må være tegner Bjørn Seltveit (1802-1868), gårdbruker på Raulandstronda, som omkring 1835 skrev ordet «Doctus» i tegningen ^{1, note 4}. 

Figur 2. Håndtegnet portrett av «Doctus» Nils Svenungsen ved Bjørn Seltveit, Raulandstronda, omkring 1835. Fra glassplatekopi i 1942 av skissebok i Telemark museum (1, note 4). Uretusjert fotokopi tidligere publisert i 1973 1.

Aath og Kræft

Det er ikke funnet objektiv beskrivelse av tilstanden «Aath» som ugjendrivelig dokumenterer nåtidig ICD-diagnose. Den korte teksten i Figur 1B er eneste funn å forholde seg til. Ordet «Kræft» inngikk i teksten i 1821, samt tilstandsbeskrivelsen «liig hiin Jord paa Sneen borttærer visse Kjøddeele som den angriber paa Legemet». I nåtidens medisin assosieres dette ­primært til en langvarig palliativ situasjon med kakeksi. Primærteksten nevner «Kræft», men ikke øvrig spesifikk organlokalisasjon. En forutsetning for onkologi er selvfølgelig morfologisk diagnostikk. Manus fra 1821 var uten histopatologisk grunnlag for kreft som forklaring av ordet Aath. Fototeknologi var ikke etablert, det tok mange tiår før fargefoto ble etablert. De fleste medisinere har visuelle kliniske inntrykk av basalcellekarsinom i hud (BCC). Fotodokumentasjon neppe nødvendig for medisinere i nåtiden. Skribenten har ikke funnet kunstneriske framstillinger av BCC i hud med kolorering. Dersom «Aath» var en synlig ubehandlet langsomt utviklende krefttilstand, er det ikke så mange kreftsykdommer å velge mellom. Selv om hudengasjement ikke var nevnt spesifikt i den enkle primærbeskrivelsen av «Aath», vil en foreslå at ubehandlet kronisk BCC i hud kan være den mest sannsynlige diagnosen.

Kreftepidemiologi

Ulcus rodens er i Norsk medisinsk ordbok ved nefrologen Audun Øyri (1926-2002) definert som sårdannelse som følge av BCC (ICD-diagnose C 44). Et vanligvis lokalt vekstmønster av BCC uten dyp infiltrasjon og meta­stasering kan tale mot klassifisering i C-kapitlet i ICD. Kreftdiagnose for BCC er likevel beholdt. Selv lokal­avansert BCC har god prognose, definert som overlevelse, også ubehandlet. Diagnosegruppe C 44 gjelder bare maligne epiteliale svulster. Blant disse er plateepitelkarsinom, andre histo­typer karsinom og BCC. 

Malignt melanom i hud har annen ICD-diagnose enn C 44. Kreftregisteret skiller ikke mellom histotyper av non-melanom hud­kreft i de årlige publikasjonene Cancer in Norway (9). I personlig meddelelse i 2023 ^{note 2} opplyste Kreftregisteret, på forespørsel, om antatt underrapportering av insidens av BCC, men opplyste om 22000 meldte nye tilfeller av BCC i 2022 i Norge. Dette innebærer at BCC i hud har overlegent høyeste årlige insidens av kreft i nåtiden i Norge, uansett lokalisasjon og kjønn. At insidensen er underkommunisert, skyldes vel at BCC ikke får like mye oppmerksomhet som andre typer hudkreft. Mortaliteten av BCC er ukjent ^{note 2}, men trolig svært lav. Det naturlige forløpet av BCC, uten intervensjon, kan ha medført langt mer lokalavanserte tilstander for omkring 200 år siden, Aath, enn det som er vanlig i nåtiden. 

Opplysningene i Norsk medisinsk ordbok ^5,6 kan tas til inntekt for at begrepet Aath i Øvre Vest-Telemark var ubehandlet BCC. I 5. utgave 1998, forklares oppslagsordet «åt» som kreftsår, «ulcus rodens» (5), gnagende sår. I 9. utgave i 2011 var «åt» fjernet (6) fordi ordet åt ikke lenger var i klinisk bruk. 

Ubehandlet BCC i hud

Det tok noen år med inntrykk fra klinisk onkologi og spekulasjon før skribenten landet på sannsynlig forklaring av ordet «Aath». 

Antar det er sannsynlighetsovervekt for at Aath var ubehandlet BCC i hud. Pasienter med lokalavansert BCC, som onkologer fikk henvist, holdt kirurger seg oftest unna. Disse pasientene var ofte eldre, kunne ha forbausende lokalavansert sykdom, men var uten allmennsymptomer. Egne kliniske erfaringer med BCC var, som trolig i fortiden, infiltrerende vekst flateformet i en eller flere anatomiske hudområder, men nodulære former med lokalavansert eksofytisk vekst kunne forekomme. Vi må anta at lokalisasjon i solbelyste områder etiologisk var av betydning for utvikling av BCC, men BCC kan som kjent forekomme i områder som ikke er utsatt for sollys.

Behandlingsmetoder for BCC

Mange leger, også skribenten, har utført enkle komplette eksisjoner av BCC i hud i lokalanestesi og mottatt bekreftende histologisk vurdering både av diagnose og reseksjonsmarginer. Med komplette reseksjoner ble pasientene kvitt tilstanden for godt, uten ytterligere morbiditet ¹⁷. Enkel kirurgisk behandling kunne også ­gjøres uten anestesi i fortid, men krevde god klinisk diagnose og trygge rammer for tilrettelegging av kirurgi. Lett å forstå at BCC kunne bli lokal­avansert og vanskelig å håndtere med kirurgi som eneste tiltak. 

Ikke-kirurgisk behandling kan være indisert dersom komplett reseksjon ikke kan oppnås eller hvis kirurgisk behandling ville bli kosmetisk eller funksjonelt belastende. 

Tidlige publikasjoner etter introduksjon av röntgenstråling i 1895 viste at personer med BCC kan helbredes med den nye modaliteten ^12,27. Röntgenbehandling av kreft i Norge ble startet allerede i 1904 ved Bergen kommunale sykehus ²⁷. Slik behandling mot BCC i Norge var neppe utbredt før godt utpå 1900-tallet. Kvantitative data mangler. 

Mohs´ kirurgi for BCC i hud som monoterapi i ansikt er etablert også i Norge ¹⁷. Kjenner ikke til kliniske fase 3-studier av Mohs´ kirurgi versus moderne optimalisert lokal strålebehandling. 

Fotodynamisk terapi (PDT) ved BCC er også et etablert behandlingstilbud og egner seg ved små lesjoner (for bakgrunnsinformasjon se Jan Evensens artikkel i Onkonytt 2, 2015,  International Year of Light 2015 and PDT (Photodynamic therapy) | OnkoNytt ).

Har ikke funnet generelt nasjonalt norsk handlingsprogram for epitelial hudkreft, men programmet for hode- og halskreft har gode prinsipper for lokasjoner som inngår i programmet for hudkreft i hode- og hals. Det finnes ikke spesifikk T-klassifikasjon innen TNM for BCC. Fravær av allmennsymptomer og lite lokale symptom kan ha bidratt til pasienters bagatellisering, og forsinket diagnostikk. Brannskade­behandlingens metode for kvantitering av involverte hud­områder kan anvendes ved lokal­avansert BCC. En av de siste pasient­ene med BCC skribenten var involvert i beslutning om, ville med slik metode hatt omkring 30 % hud involvert. 

Personer med BCC kan ha organ­metastaser, riktignok svært sjeldent ^note 2. I slike situasjoner kan revurdering av morfologisk diagnostikk være ­viktig. Morfologisk verifikasjon av metastaser er fortsatt ikke standard i norsk onkologi. Det er mest litteratur om behandling av metastaserende, lokalavansert og residiverende BCC i kliniske studier av nye farmaka ²³. ¹⁷. Norske leger i flere generasjoner kan takkes for desentral aktivitet for ­komplett fjernelse av resektabelt BCC og deres bidrag for å unngå lokal­avansert BCC.

Litterær bruk av Aath

Har funnet bruk av ordet «åt» i Figur 1C ellers bare i Tone Aaraks historiske roman fra 1949 om tidlig 1800-tall i Kviteseid ⁷. På side 18 i nyutgaven i 2018 brukes «åt» som middel for å framskynde snøsmelting ved å kaste jord på snøen på det brattlendte bruket Bratterud nordvest i nåværende Tokke kommune, nær grensen til Vinje, sentralt i opptaksområdet for ordsamlingen. Ordet «åt» kan ha vært fortsatt levende i Øvre Vest-Telemark så sent som omkring siste krig. Kan være opprinnelige bruk av ordet «åt» i jordbruk i Telemark. Eksempel på industriell bruk av denne forståelsen av «åt» i nær fortid, er Statens vegvesens video på Youtube ⁸ fra 2013.

Aath eller Radesyke?

Den utbredte sykdommen radesyke, som lenge var folkesykdom i Skandinavia, og hyppig hadde hudengasjement, var gjenstand for første norske akademiske avhandling ved UiO i 1817²⁸. Avhandlingen og annen litteratur konkluderte aldri med etiologi. Hudmanifestasjonene ved radesyke var skvamøse, og dermed annerledes enn BCC ²⁸. Aath var neppe radesyke.

Kreftbegrepet ­internasjonalt og i ­Norge

Mennesker har strevet med kreft i titusenvis år ^{10, 21}. Moderne datering av osteoarkeologisk funn publisert i 2016 i Sør-Afrika viste både makropatologi og 3D-radiologi av neoplastisk beinvev i humant vev fra omkring 1,7 millioner år tilbake ¹³. Skriftkultur om kreft har vært kjent bare vel ett par tusen år. Hippokrates (død år 375 f. Kr.) brukte ordet «carcinom» for observert likhet i patologiske makrolesjoner av kreft hos mennesker med «krabbeklør». Romeren Paracelsus (1493-1541) var først ute med ordet «cancer» ^{10, 21}. Lite har vært kjent om historien til kreftbegrepet i Norge ¹¹. 

Nasjonalbiblioteket fikk i 2023 78 treff på ordet «kræft», og 26 på ordet «kreft» ved digitalt søk i t norske publikasjoner fram til 1821 ²⁰. Eldste treff på ordet kreft var i religiøse publikasjoner i 1482 og 1591. Eldste medisinske bruk i Norge av ordet kreft var i en medisinsk bok fra 1640 av Niels Mikkelsen Aalborg. Eldste medisinsk-faglige bruk i Norge av ordet kræft var i boken til Johann Gottfried Erichsen om helsetilstanden i Nordland i 1749. Norske arkeologiske funn av malignt neo­plastisk vev er ikke kjent.

Ordet kreft kan ha vært levende i norsk medisinsk skriftspråk minst siden 1640, som folkelig begrep trolig tidligere.

Øvre Vest-Telemark

Bygdebokens opplysning om at Nils var vaksinatør i flere prestegjeld fra 1813 ¹ bekrefter opplysning i manus fra 1821 om opptaksområde for ordsamlingen ikke bare i Vinje, Rauland og Lårdal, men også Seljord, Fyresdal og Kviteseid ^3,15. Derfor «Øvre Vest-Telemark».

Uklart i «Det offentlige helsevesen i Norge 1603-2003» om oppgavedeling mellom Statskirken og offentlig helse­vesen for administrering av kukoppe­vaksinering på tidlig 1800-tall, før loven om kommuner i Norge kom i gang etter 1837 ²⁵.

Avslutning

Fra 1815 bodde klokkeren Nils Sveinungson og familien på husmannsplassen Gjuvstaul i Rauland ⁴ (Figur 3), nå Juvlandsveien 168 i Rauland, Gnr. 148, bnr. 21 i Vinje. Nils hadde flere bidrag i nasjonal norsk kulturhistorie ^1,15,24. 

Funnet for 50 år siden av manuset «Det Norske Fjeldsprog», med kræft som del av ordforklaring, var neppe årsak til at skribenten ble onkolog, men profesjonelt liv som onkolog kan ha bidratt til at denne artikkelen ble til. 

Egen språkbakgrunn medførte at denne artikkelen verken ble skrevet på målføre fra Øvre Vest-Telemark eller nynorsk.

Figur 3. Klokker og «Doctus» Nils Sveinungsons husmannsplass Gjuvstaul i juni 1981 med Rauland kirke som hvit prikk på neset i Totak i bakgrunnen. Den gående vaksinatøren hadde lang gangvei via juvet til jobben i Rauland kirke. Foto: Odd R. Schibsted Monge.

Takk 

Takk til Ida Pedersen og Charlotte Andersen i Telemark museum, Skien, for digital formidling av glassplatekopi TGM-B.28664. Digital korreksjon av blekkflekk og fingeravtrykk ble enklere. Takk også til veiledningstjenesten ved Nasjonalbiblioteket, samt Inger Kristin Larsen i Kreftregisteret.

Posthum takk til Arve og Gudrun Borg ved tidligere Norsk målførearkiv, UiO.

Posthum takk også til emerita Aina Schiøtz. 

Faktaboks

Radesyke var en sårdannende, smittsom sykdom som opptrådte i Sør-Norge på 1700–1800-tallet. Sykdommen finnes ikke lenger, og det har i ettertiden vært en del diskusjon om hvordan sykdomsbetegnelsen skal forstås.

Trolig inngikk flere av vår tids sykdomstilstander i det som ble kalt radesyke. Former for syfilis, spedalskhet og skjørbuk har vært nevnt, men fordi prinsippene i datidens sykdomsinndeling var annerledes, er det umulig i dag å vite eksakt hva radesyke var. Navnet på sykdommen kommer antageligvis fra det gammelnorske rada, som betyr stygg eller ond.

Forekomsten av radesyke på Sørlandet på 1700-tallet var ­foranledningen for bygging av flere spesialiserte radesykehus, som regnes som de første kurative medisinske institusjoner i Norge.

Kilde: STORE NORSKE LEKSIKON

Referanser

1: Berge, Rikard. Vinje og Rauland. Bind 1 og 2 1944, 2. opplag 1973. Nye bind 3 og 4 i 1973. Dreyer, Stavanger. 

2: Aasen, Ivar. Ordbog over det norske Folkesprog. Kristiania 1850. 

3: Svenungsen, Niels. Det Norske Fjeldsprog. Norske studiar III. Norsk Målførearkiv, Universitetet i Oslo. Novus forlag, Oslo 1985. https://www.nb.no/items/8366da7a6d8dd5f2b49892ee82dab4db?page=0 

Digitalt manus: https://www.nb.no/items/c8dd8aba322cca6fdcba4af25c107a2c?page=0 

4: Marvik, Steinar. Mo Bygdebok I, Mo sokn. Tokke kommune 1989. 

5: Øyri, Audun. Norsk medisinsk ordbok, 5. utgåva. Det norske samlaget, Oslo 1998.

6: Øyri, Audun. Norsk medisinsk ordbok, 9. utgåva, redigert av Geir Sverre Braut og medarbeidere. Det norske samlaget, Oslo 2011.

7: Aarak, Tone. Framand kar kjem til gards. 1949. 2. opplag Notodden 2018. 

8: Statens vegvesen. «Mold mot snø. Gamal metode i Vegvesenet ved vårbrøyting av høyfjellsvegar». Video, Statens vegvesen Youtube 19. mai 2013. https://www.youtube.com/playlist?list=PLS4EOEsXAbgnSGjV7S9YD_Q5vkxl3BUkT 

9: Cancer in Norway 2022. Kreftregisteret 2023. https://www.kreftregisteret.no/. 

10: Eidsmoe, Kirsten (red.). American Cancer Society, The History of Cancer. https://www.cancer.org/ 

11. Monge, Odd R. Schibsted. Den norske komité for kræftforskning hadde representasjon fra alle landsdeler allerede i 1907. Starten av norsk onkologi? Onkonytt 2 2022, 45-51 – www.onkonytt.no.

12: Aakhus, Trygve og Poppe, Erik (red.). Medisinsk radiologi Norge. Festskrift ved 100-årsjubileet for oppdagelsen av røntgenstrålene. Tano forlag, Oslo 1995.

13: Randolph-Quinney, PS, Williams, SA og Steyn, M et al. Osteogenic tumour in Australopithecus sediba: Earliest hominin evidence for neoplastic disease. South African Journal of Science, 2016. 112, 1-7. 

14: Den norske kirke. Biskoper i Den norske kirke 1537−2019.

15: Vinje, Arne. Store spel. Soga om Vesås i verda. Skald forlag, Leikanger 2020.

16: Heggtveit, HG (Hallvard Gunleikson). Den norske kirke i Det nittende Aarhundrede, Anden Afdeling. Kristiania 1912-20, kommisjon Cammermeyers Boghandel.

17: Roscher I, Brevig T, Mørk G og andre. Mohs´ kirurgi for basacellekarsinom i ansiktet.  Tidsskr Nor Legeforen, 2011 141: 2475-9.

18: Vinje, Finn-Erik. Språkforsker Didrik Arup Seip. Norsk biografisk leksikon 2022. https://nbl.snl.no/.versions/list/9026.

19: Myhren, Magne. Folkelivsgransker Rikard Berge. Norsk biografisk leksikon 2022. https://nbl.snl.no/Rikard_Berge.

20: Nasjonalbiblioteket, https://www.nb.no/. 

21: Di Lonardo A, Nasi S og Pulciani S. Cancer: We Should Not Forget The Past. J Cancer 2015; 6(1): 29–39.

22: Hanto, Kristian. Ivar Aasen i Telemark. Telemark historie 19, 1998, 49-63. https://hantotekstar.blogspot.com/2011/07/ivar-aasen-i-telemark.html. 

23: Véron, M; Chevret, S; Grob, JJ et al.. Safety and efficacy of nivolumab, an anti-PD1 immunotherapy, in patients with advanced basal cell carcinoma, after failure or intolerance to Hedgehog inhibitors. Eur J Cancer 2022; 177:103-111.

24: Alver, Brynjulf. Draumkvedet. Universitetsforlaget, Oslo 1971.

25: Moseng, Ole Georg. Ansvaret for undersåttenes helse 1603-1850. Universitetsforlaget, Oslo 2003.

26: Ross, Hans. Norsk Ordbog. Universitetsforlaget, Oslo 1971. Først utgitt 1895.

27: Monge Odd R. Schibsted, Odd R. Schibsted. Tidlig klinisk erfaring med röntgenbehandling etter 1895. Onkonytt 1 2024 22-27. www.onkonytt.no.  

28: Holst, Frederik. Hva er sykdommen som kalles Radesyke, og på hvilken måte kan den utryddes fra Skandinavia? (Morbus, quem Radesyge vocant, quinam sit, quanamque ratione e Scandinavia tollendus?) Akademisk avhandling UiO 1817. Oversatt fra latin av Stig Oppedal. Michael 2005; 2: Supplement 2.

Noter

1: Svenungsen, Niels. Dagbok, Telemark museum, Skien (RB CCCLVI).

2: Kreftregisteret. Epost 19.12.2023 fra Inger Kristin Larsen om insidens og mortalitet av BCC i hud.

3: Cancelliets Forestillinger 3die Departement 1807 April No. 785. Det Kongelige Danske Cancellie 27. Februar 1807. Rett avskrift Riksarkivet, Oslo 14.1.1971. 

4: Telemark museum, Skien TGM-B.28664 – glassplatekopi 1942.

5: Skifteregistreringsprotokoll III 2 (1841-1859) for Øvre Telemark vestfjeldske sorenskriveri.