Miriam Punte Kalsheim, Lege i spesialisering, Avdeling for blod- og kreftsykdommer, Universitetssykehuset i Stavanger
Ingvil Mjaaland, Ph.d., overlege, Avdeling for blod- og kreftsykdommer, Universitetssykehuset i Stavanger

Avdeling for blod- og kreftsykdommer består av to sengeområder, to poliklinikker, to dagbehandlingsenheter, strålebehandling, palliativt senter og forsknings- og undervisningsenhet (FOU). Totalt har vi 46 senger fordelt på tre fagområder: hematologi (17 senger), onkologi (24 senger) og palliativ enhet (5 senger). Med andre ord: passe stort til å kjenne hverandre – og stort nok til at det alltid skjer noe.

Vi har ansvar for behandling av blod- og kreftsykdommer i Sør-Rogaland, en region med rundt 400 000 innbyggere. Vi behandler alle kreftsykdommer ­unntatt hode-/halskreft og sarkomer, som ivaretas ved Haukeland universitetssjukehus. Lungekreft og gynekologisk kreft behandles i tett samarbeid med henholdsvis lungeleger og gynekologer – tverrfaglighet i praksis, slik vi liker det. Hematologisk seksjon håndterer alle godartede og ondartede blod­sykdommer, inkludert lymfekreft.

Siden oppstarten i 1999 har aktiviteten økt jevnt og trutt. De siste ti årene har antall polikliniske konsultasjoner ­steget med rundt 6,5 % årlig. Det merkes i kalenderen – og i steg­telleren – men det gjør også arbeids­hverdagen både meningsfull og faglig utfordrende.

Vi er en mellomstor avdeling med relativt høyt pasientvolum. Totalt har vi 16 overlegestillinger og 10 LIS-stillinger fordelt på fagområdene gastro­enterologisk kreft, melanom, brystkreft, urologisk kreft og CNS-svulster. Miljøet er sammensveiset, med lav terskel for å diskutere pasienter – i en god og konstruktiv tone. Nye kolleger møtes med en positiv inn­stilling og en grunnleggende holdning om at «dette fikser vi» (og hvis ikke, så fikser vi det sammen).

Flere av legene driver med klinisk forskning, og mange deltar aktivt i faggrupper som utarbeider nasjonale retningslinjer. Utdanning av nye spesialister har lenge vært et satsings­område. Vi har vært representert i ­spesialitetskomiteene for både hemato­logi og onkologi i en årrekke – noe vi er stolte av.

LIS beskriver avdelingen som en trygg og god læringsarena. Man starter med postarbeid og blir gradvis kjent med alvorlige og komplekse kreft­forløp, med tett oppfølging fra erfarne ­kolleger. Etter noen måneder går veien videre til poliklinikken. Der følger LIS egne pasienter under tett super­visjon. Alle LIS er tilknyttet en overlege for gjennomgang av henvisninger og behandlingsplaner i forkant av polikliniske dager. Overlegene er lett tilgjengelige for løpende drøftinger i løpet av arbeidsdagen. Det er satt av tid til regelmessig veiledning, refleksjon og LIS-/overlegemøter. Vi har også månedlige refleksjonsmøter sammen med vår kjære sykehusprest Helge – en verdifull arena for å dele erfaringer og håndtere krevende situasjoner. Her er det rom for både alvor og ettertanke, og noen ganger de store eksistensielle spørsmålene. SUS dekker nesten alle læringsmål i spesialiseringen, med unntak av hode-/halskreft og sarkomer. Denne delen gjennomføres via tre måneders hospitering ved Haukeland eller Oslo universitetssykehus hvor LIS alltid blir godt møtt av våre kolleger. 

Arbeidsmiljøet hos oss preges av ­hyggelige og inkluderende kolleger, og vi er gode på å hjelpe hverandre når arbeidsmengden blir stor eller problem­stillingene ekstra krevende – noe de ikke helt sjelden er.

Det siste året har avdelingen vært gjennom en omfattende omstilling. I november 2025 flyttet sengeområder, stråleavdeling og palliativt senter inn i nye SUS Ullandhaug, mens poliklinisk virksomhet og forskningsenheten fortsatt drives i gamle lokaler. Resultatet omtales av mange som et «halvt sykehus» – moderne, men ikke alltid like funksjonelt på den ene siden, og organisatorisk oppsplittet på den andre.

Fra å ha vært et tilnærmet samlet kreftsenter – der vi møttes i gangene og tok beslutninger før kaffen ble kald – er vi nå fordelt på seks lokalisasjoner med betydelig avstand imellom. Samhandling som tidligere skjedde spontant ansikt til ansikt, må nå planlegges, bookes eller tas digitalt. Avdelingen er dessverre bygget uten tilstrekkelig antall møterom, samtalerom og pauserom i naturlig tilknytning til sengeområdene. Legene har heller ikke fått optimale kontor- og arbeidsplasser – for å si det diplomatisk.

Dette utfordrer samhold, tilhørighet og eierskap til avdelingen, og vil på sikt kunne påvirke motivasjonen for å bli værende i det offentlige helse­vesenet. Logistikk, møtevirksomhet og informasjonsflyt krever mer strukturert planlegging enn tidligere, og flere opplever en større grad av aleneansvar i hverdagen.

Samtidig er vi fast bestemte på å bevare kulturen og det gode kollegiale felles­skapet som har preget avdelingen i mange år. Sykehusledelsen har en tydelig ambisjon om at dette skal finne sin form gjennom ny teknologi, nye arbeidsrutiner og gradvis samling av funksjoner. Foreløpig kan vi se langt etter dette…

Vi håper – og tror – at et helt og samlet sykehus om noen år vil gi oss mulighet til å jobbe tettere igjen, slik at vi kan videreføre både kvaliteten i pasient­behandlingen og det sterke arbeidsmiljøet vi er stolte av.